Snadder

Det blir mange hotellrom og de mister alle sin sjarm etterhvert som årene går. Et rom er rett og slett et rom. Noen er flottere enn andre, men de aller fleste går under kategorien greie.  Granateple på rommet mitt

Bildet er fra et hotellrom her om kvelden og jeg hadde igjen én stor Nar (granateple på tyrkisk) og kunne nyte disse frøa utover kvelden.

Det er ikke alltid like lett å få tiden til å gå på kveldene, men kombinasjonen data og TV kan være ok. Når det gjelder snacks har jeg de siste par åra greid å være veldig restriktiv mot meg selv og har gått over til mye frukt og grønt i stedet for sukret godteri. Nå vet jeg at en del frukt også inneholder en del sukker, så litt forsiktig skal man jo være allikevel. Granatepler er av mine store favoritter og slike spiser jeg ganske ofte. Granatepler var noe jeg lærte å like i Tyrkia for en del år siden. Jeg har faktisk levd store deler av livet her hjemme uten å smake en slik frukt og det er jo ganske utrolig. Selv på sydenreiser har vi heller ikke blitt presentert for denne delikatessen, men altså i Tyrkia kom den på bordet med en gang. Jeg og min kone ble hektet umiddlebart og siden har frukten blitt en del av vårt vanlige kosthold. Stine tilbereder NarStine tilbereder Nar

Her sitter Stine og jeg på et lite hotellrom i Tyrkia og har fått tak granatepler som er ganske store. Det er faktisk kun en eneste Nar som er renset opp i denne skålen.

Advertisements

Sauemagesuppe

Det låter kanskje ikke helt som en ønskerett, men godt er det. Når kona og jeg er ute på reise elsker vi å prøve alt mulig som serveres av lokale retter. Kan lokalbefolkningen spise det så kan vi. Ikke alt er like godt bestanding, men du verden hvor mye rart man kan få oppleve av smaker. Her har vi kommet til byen Nevsehir i Tyrkia og dette lille spisestedet hadde to supperetter på menyen og vi prøvde begge to den med sauemage. Nydelig smak, men litt uvant konsistens på kjøttet. En slik rett prøver vi gjerne om igjen.20120821-P1000663 20120821-P1000665

Noahs pudding og granatepler

This slideshow requires JavaScript.

 

I dag har vi laget Noahs pudding eller Asure som det også kalles. Selve retten består av diverse slag av korn, erter og masse annet godt fra naturen. Det hele kokes i timesvis og deretter tilsettes forskjellige tørkede frukter. Det hele serveres med nøttedryss, granatepler, hakkede aprikoser og rosevann.

Smaker meget godt.

Köfte

Tyrkisk kjøkken regnes som det tredje beste i verden og det er sikkert ikke feil i det hele tatt. Maten og smaken er meget bra. I Saraköy ligger det en liten restaurant rett inntil markedet som Birsen og Cagdas kjente til fra flere tidligere besøk.

Vi ruslet inn og ble møtt ev en utrolig betjening. Smil og latter satt løst og tyrkiske gloser smalt som geværskudd i veggene. Det var få ord jeg kjente igjen, men det var tydelig at vi var velkomne. Fire små bord med en ovn i midten som skulle holde varmen i lokalet blir liksom ikke helt den samme opplevelsen som på en standard restaurant, men dette er jo kosen vi er på jakt etter her nede. Matrettene dukket opp og salater, stekt løk, tomater, chilli og köfte kom på bordet sammen med store skåler med tyrkisk youghurt. Enda et herremåltid av ypperste klasse.

Lille Tuana er bare 14 måneder, men vant til «uteliv».

På restaurantene opplevde vi at betjening og gjester tok seg av unger for at foreldra skulle få spise i «fred». Slik var det her også. Tuana er snill og rolig og ble sittende hos en som underholdt henne mens vi spiste. For en service!

Etter maten kom søtsakene på bordet. Dette er veldig forskjellig fra norske mattradisjoner, men du verden hvor godt det smaker etter å ha tygget på rød tørket og stekt chilli sammen med nydelig mat.

Birsen, Cagdas og Tuana. Våre venner fra Denizli.

Etter måltidet ble vi med ut i hagen og tittet på uteområdene. Dette stedet er ikke i bruk nå under vinteren og til sommeren vil jeg tilbake hit for å nyte et måltid her igjen.
Før vi dro hjem fra Tyrkia dro vi enda en tur til dette stedet for å nyte maten og den kvelden ble like suksessfull.

 

Etter tyrkisk ordre

Her fikk jeg en skål med varm grønnsakssuppe av kona. Hun vet jeg elsker det, men skjønte ikke helt hvorfor hun plutselig hadde laget det til meg. Jeg satt ved dataen i stua og spiste og under fortæringa av suppa dukket det opp en post i Gmail med tittelen Warm soup. Jeg åpnet den og der spurte Cagdas om suppa smakte godt:-)?? Kona hadde fortalt ham at jeg ikke var helt i form og hadde litt snue. For meg var snuen litt ubehageglig med økt temperatur som best kan defineres som feber hvis man er litt pirkete på slike små økninger som medfører frostrier og varmeperioder om hverandre.
Cagdas hadde nemlig fortalt at da måtte hun stelle med mannen og lage en god suppe på ferske grønnsaker. Som «beordret» så gjort. Suppa smakte fantastisk den:-)
I Tyrkia er det masse supper på menyen og de kan lage gode slike. Ofte når vi er der nede spiser vi en eller annen suppe. Det er ikke bare lam og fisk de kan lage vidunderlige måltider av.
Straks er det Tyrkia igjen, teller bare dager nå.

 

Fastfood – hurtigmat

Alt skal gå fort i våre dager og aviser er fulle av flotte tips for rask matlaging for den overstressede familie som egentlig ikke har tid til å lage mat eller spise den.
Jeg har vært flink til å holde meg unna slik ferdigmat i lengere tid og bruker mer tid på å lage en middag fra grunnen selv. Selvfølgelig går det med mye tid og i dag brukte jeg hele 15 min på middagen. Jeg skar opp en rød chilli og freste den i panna med sopp, purreløk og paprika. Når det hadde gått seg til litt løftet jeg det ut la inn en liten flatbiff som fikk seg en omgang med fresende varme i panna. Etter at biffen hadde godgjort seg litt på begge sider la jeg grønnsakene tilbake i panna og lot det surre og hvile sammen noen minutter. Det hele tok ca. 15 min og det smakte helt utrolig godt.

Ingen grunn til å stresse med ferdigmat da.


Vegetabilske oljer – ikke alt er like sunt

Det er mye interessant lesning man finner på nettet om slike oljer. Ofte tror man at alt som heter vegtabilsk fett er sunt og bra, men den gang ei.

Palmeolje er av en slik type olje at man bør bruke minst mulig av den i matlaging. Nå viser det seg imidlertid at den brukes i nesten alt vi spiser, det beskrives bare ikke på innpakningen. Vegetabilsk fett eller olje blir brukt som skalkeskjul både for gode og dårlige oljer.

Her er en lenke til info om palmeolje på hjemmesiden til Forbrukerrådet. Selv barnegrøt er tilsatt denne oljen og Toro-suppene inneholder også dette selvom det altså ikke er beskrevet på posene.

Hva slags fett det er snakk om, kommer derimot fram på selskapets hjemmesider, der det opplyses at palmeolje brukes i en stor del av Toros produkter. Dette bekrefter Ragnar Berger, direktør for matsikkerhet i Rieber&Søn.

Klippet ovenfor er sakset fra den samme artikkelen hos Forbrukerrådet.

Wikipedia kan man også lese om palmeolja, men den artikkelen er svært lite objektiv og tydelig redigert eller skrevet av folk som ikke liker palmeolje. Synd at man «ødelegger» artikler på den måten. At man legger lenker til til videre info om bruk osv. er helt topp, men selve artikkelen bør være saklig informasjon om produktet.

Matsnacks

For en stund siden fikk jeg en liten artig smaksopplevelse nede på stamsrestauranten min. Wing kom med en liten skål med soyasaus og noen «klumper» i. Jeg opplevde en smak som var helt ukjent og jeg har spist mye rart i mitt liv. Det vise seg å være gulrøtter og stilken på broccoli som var kuttet i små biter og lagt i en lake med soyasaus og sukker. I tre dager trekkes det i denne løsningen før det kan spises. Den «saltsøte» smaken på dette var meget pirrende for smaksløkene. Nå lager jeg slikt hjemme også og det setter en ekstra spiss på maten. Det kan også spises alene sammen med ris som en enkel liten vegetarrett.
Deilig.


Ny kveld i Tromsø

Etter messa i dag gikk vi ut for å få litt mat og da ble det Emmas drømmekjøkken som fikk besøk av oss.

En glad gjeng
En glad gjeng

Stedet anbefales på det varmeste. Vi startet opp med kongekrabbe og fortsatte med lam. Maten var delikat tilberedt og den smakte nydelig. All ære til kokken på stedet.

Etter denne kulinariske utskeielsen som også inneholdt en deilig dessert, var det å lete etter en pub med TV som viste fotball. Etter litt leting endte vi opp på hotellet vi bodde og da i Rorbua. Der slo de på prosjektor og storskjerm og de hos oss som vet hvordan en fotball ser ut ble fuktige i øya og sank hen i dyp konsentrasjon. Vi andre lusket ut og vandret gatelangs i Tromsø, noe som også kan anbefales.

Egentlig skulle vi ha spist litt senere, men fant ut at magen hadde best av å få litt mat tidligere på kvelden. Sene middager er ikke alltid like ok.

Emmas Drømmekjøkken
Emmas Drømmekjøkken