Tyrkisk kjøkken regnes som det tredje beste i verden og det er sikkert ikke feil i det hele tatt. Maten og smaken er meget bra. I Saraköy ligger det en liten restaurant rett inntil markedet som Birsen og Cagdas kjente til fra flere tidligere besøk.
Vi ruslet inn og ble møtt ev en utrolig betjening. Smil og latter satt løst og tyrkiske gloser smalt som geværskudd i veggene. Det var få ord jeg kjente igjen, men det var tydelig at vi var velkomne. Fire små bord med en ovn i midten som skulle holde varmen i lokalet blir liksom ikke helt den samme opplevelsen som på en standard restaurant, men dette er jo kosen vi er på jakt etter her nede. Matrettene dukket opp og salater, stekt løk, tomater, chilli og köfte kom på bordet sammen med store skåler med tyrkisk youghurt. Enda et herremåltid av ypperste klasse.
Lille Tuana er bare 14 måneder, men vant til «uteliv».
På restaurantene opplevde vi at betjening og gjester tok seg av unger for at foreldra skulle få spise i «fred». Slik var det her også. Tuana er snill og rolig og ble sittende hos en som underholdt henne mens vi spiste. For en service!
Etter maten kom søtsakene på bordet. Dette er veldig forskjellig fra norske mattradisjoner, men du verden hvor godt det smaker etter å ha tygget på rød tørket og stekt chilli sammen med nydelig mat.
Birsen, Cagdas og Tuana. Våre venner fra Denizli.
Etter måltidet ble vi med ut i hagen og tittet på uteområdene. Dette stedet er ikke i bruk nå under vinteren og til sommeren vil jeg tilbake hit for å nyte et måltid her igjen.
Før vi dro hjem fra Tyrkia dro vi enda en tur til dette stedet for å nyte maten og den kvelden ble like suksessfull.
Pensjonisten 