Vi er vel fremme etter en lang dag med reise, men alt gikk utrolig greit. Vi forlot Halden litt over 08:00 og stoppet så vidt innom leiligheten i Oslo for å hente passet mitt før turen gikk videre til Gardermoen. Innsjekking og alt fungerte bra og det var lite trafikk på mandag formiddag der. Vel fremme i München var det bare å vente noen timer på flyet videre til Izmir. Mørket hadde lagt seg da vi landet i Tyrkia, men temperaturen var litt annerledes enn der vi kom fra. Passkontroll og visumkjøp gikk meget fort og endelig kunne vi igjen gå ut i den tyrkiske natten. Vel utenfor ventet et kjent fjes og Cem klemte og ønsket oss velkommen til Tyrkia. Cem er jo også den som driver hotellet og det er ikke dårlig at han selv møter opp for å hente oss. Er det slik som kalles service?
Han hadde skaffet minibuss til oss og all bagasjen og etter vel en times kjøring var vi fremme. På hotellet så alle ut til å være i jobb selvom klokka nærmet seg ett på natta. Vi ble traktert med frukt og drikke og ungene fikk toast. Dette er ikke vanlig service på hotell jeg pleier å bo på. En slik familiebedrift som dette gjør oppholdet til en opplevelse selv om de bare har to stjerner som gradering på hotellet. Luksus betyr ikke alt.
Nå har det blitt tirsdag formiddag og vi har akkurat servert norsk frokost til Cem og betjeningen på hotellet. I fjor da vi var her ønsket de å vite hva vi spiste til frokost så i år tok vi med litt typiske varer man finner på et gjennomsnitts norsk frokostbord. Etter matlysten å dømme smakte det bra for de prøvde alt mulig og det gikk unna. Gøy!
Dagene har gått her nede og oppholdet har vært flott. Temperaturen har økt hele tiden og nå mot slutten av oppholdet merker vi stor endring siden vi kom.
Her finnes en mengde bilder fra ferien.
Dykkersertifikat
I år hadde vi bestemt oss for å dykke igjen, akkurat som i fjor, men denne gangen slo vi til og ble med på kurset som dykkersenteret arrangerte. Fire stykker av oss gjennomførte og fikk lisens. Det yngste barnebarnet mitt, som er 10 år elsker vannet og han hadde også prøvd dykkinga i fjor. I år ble han med på kurset og fikk Junior Open Water Diver sertifikat. Det morsomme var det nest siste havdykket før eksamensdykket hvor Daniel ble så ivrig over å se noen store fikser at han klarte å slå ut sitt eget munnstykke. Helt rolig la han seg over på siden og tok tak i munnstykket, plasserte det i munnen og trykket på membranen for å blåse ut vannet. Det var helt tydelig at all treninga på dette hadde vært vellykket. Instruktøren så det hele og sa etterpå at det beviste at han var mer enn nok skikket til å få sertifikatet. Dykkinga var gøy og nå gleder jeg meg til Padi-sertifikatet kommer i posten slik at jeg kan dykke her hjemme også.
En dag bestilte vi en 8-seter minibuss og tok en heldagstur til Efesus, Virgin Mary’s House og Sirince. Siden vi var 8 ble dette mye billigere og bedre for oss. Nå kunne vi dra rundt i eget tempo og sjåføren ventet. Eneste mangel ved et slikt opplegg var vel guiden, men siden vi har vært der før så spilte det mindre rolle. I Efesus var det varmt og vi hadde med oss godt med vann. Området er helt utrolig og det er moro å se hva de fikk til tidligere. Ruinene som står igjen vitner om en vel utviklet sivilisasjon. Biblioteket som du ser på bildet vitner jo litt om størrelsen på en slik institusjon.
Den siste helga tok vi det med ro og mandag formiddag gikk turen hjemover igjen. På 14 dager dernede gjorde vi ikke så mye, men til gjengjeld fikk i allefall jeg en topp ferie med god avslapping. Nå når jeg er tilbake på kontoret kjennes det deilig å ha hatt de dagene i varmere strøk. Minnene strømmer lett tilbake når jeg slår opp for å se på bildene fra turen.
Snart skal vi tilbake igjen!
Pensjonisten 