Foto, reiser og diverse
Når man savner sol og varme, så kan man kanskje dra dit det finnes eller man kan mimre ved å se på eldre bilder.
Det siste er billigere, men ikke like varmt.
Her er et motiv fra stranda i Kusadasi som vi har besøkt mange ganger gjennom årene i Tyrkia.
Vi har besøkt dette landet mange ganger, det har blitt ca. 30 besøk dit ned til alle årets tider. Nå om dagen har jeg jobbet meg gjennom bildene fra 2013 og da dukker det opp mange gode minner. Dette året var første gang vi fløy med varmnluftballong og det var så gøy at det ble gjentatt senere.
Her kommer det noen bilder fra en slik tur i ballong.
Det var en spennende opplevelse, men ikke noe skummelt. Kapteinen ombord hadde superkontroll på ballongen og det var utrolig å se hvordan han manøvrerte den store ballongen opp og ned i terrenget ettersom vi drev med vinden. Ved å endre høyde hadde vinden en annen retning og da dro vi den veien. Utsikten var fantastisk, men jeg ble veldig opptatt av å se hvordan de «styrte» denne doningen som ikke har noe ratt og som er prisgitt elementene rundt oss. Dyktige piloter.
Hver mai er det en slik inneklemt fredag da Kristi Himmelfartsdag alltid faller på en torsdag. Jeg har vel egentlig all mulighet til å ta meg fri idag, men skal jobbe ca. halv dag. Fordelene med hjemmekontor og den jobben jeg har er at nesten alt kan gjøres fra tastaturet. Tidligere har jeg reist mye ut til kunder for å treffe dem, holde kurs osv., men nå gjøres alt det via Teams. Systemet fungerer utmerket og jeg sparer jo enormt i reisetid. Selvfølgelig er det trist å ikke treffe kundene og jeg hadde beregnet å bruke denne våren og høsten til en siste rundreise til en del av våre kunder før jeg pensjonerer meg. Slik ble det altså ikke. På en måte har dette blitt en brå overgang til hva jeg kan forvente som pensjonist; – det å være hjemme. Hvor mye reising vi kommer til å foreta oss er ikke avgjort og her spiller helse og fremtidig økonomi inn.
Ferie som pensjonister
Tweet
Gjennom de siste årene har kona og jeg reist en god del og Tyrkia (egne bilder) har blitt vårt favorittland. Det er alltid byen Kusadasi vi reiser tilbake til, for det var stedet vi besøkte ved vårt første besøk i 2007. Siden har dette blitt vårt utgangspunkt. Her har vi med årene fått gode venner og de treffer vi alltid når vi er der.
Vi har vært heldige og fått reise mye rundt i selve landet. Kona har lært seg noe av språket i løpet av årene og det hjelper på når vi reiser langt utenom tradisjonelle turistmål hvor engelsk ikke så lett kan benyttes. På noen av disse turene har også våre tyrkiske venner blitt med og det gjør at vi får en endra bedre opplevelse av landet enn hva vi selv kunne ha fått til. Overalt vi har reist har vi møtt velvilje og fått topp service. Maten er jo en opplevelse i seg selv, den må oppleves. Vi har så vidt vært innom såkalte turiststeder, men oppdaget tidlig at det ikke var noe for oss.
Vi håper jo at pensjonisttilværelsen kan brukes til nye besøk i Tyrkia, men nå er det bare å avvente det hele. I år(2020) blir det ingen tur ut av landet, muligens med ett unntak at det skal handles inn litt mat på Nordbysenteret når grensene åpner igjen:-)
Gjennom årene har det blitt veldig mange besøk til Tyrkia, men nå fremover vet vi ikke lenger hva det blir til.
Siden man for tiden skal være lite sosial så blir det jo å bruke tid til å bla i eldre bilder og her fant jeg et fra en landsby som heter Sirince. Bildet er tatt sommerne 2008 og jeg tror dette var ett av de første besøkene til dette stedet.
Når det regner ute og været er litt grumsete så er det ok å sette seg ned ved datamaskinen for å bla litt i gamle bilder fra sydligere strøk. Kusadasi er vår absolutte favorittby i Tyrkia og vi kommer stadig tilbake dit. Gjennom årene har det blitt over 30 besøk dit og vi kommer vel ikke til å stoppe opp med det første tror jeg.
Vi bor rett bak åsen som vises på bildet og det tar oss ca. 10 minutter å gå ned til sentrum.
Gjennom årene i Kusadasi har det blitt en del tråkking i gatene her. Selve sentrum er ikke stort og det meste er konsentrert til noen få gater. Om sommern er det alltid fullt av turister her, altså yrende liv. Restaurantene er fulle av folk og butikkene er meget sent oppe. Alt for å tjene noen euro eller TRY ekstra. For mange er det sommeren som skaffer inntekter som skal livberge dem gjennom den stille sesongen når ingen turister svermer i gatene her.
Vi har vært her høst, vinter og vår også. Byen er faktisk ikke til å kjenne igjen da. Veldig mange restaunter finnes ikke utenom sesongen. Alle uteserveringene er pakket bort og byen ser faktisk anderledes ut. Mange av butikkene er også lukket ned om vinteren. Vi har ruslet gatelangs her i januar/februar og det er faktisk interessant å se hvordan en by kan forandre seg fra en sesong til en annen.
Om sommeren er det også mange tyrkere som ferier i området og syd for byen finnes det en mengde sommerhus som kun er befolket i den varme årstiden. Noen fortalte meg at innbyggerantallet i området øker til over 250000 mot normalt rett over 65000.
Når du kommer sjøveien til Kusadasi vil du alltid komme forbi denne øya og inn til fergekaia med pass- og tollkontroll. Kusadasi betyr Fugleøya på norsk, da Kus er fugl og ada er øy.
På denne øya finnes det en gammel festning og det er mye historie å grave seg ned i her. Her er en lenke til Wikipedia om Kusadasi.
Like i nærheten av denne byen finner vi stedet Efesus som er veldig kjent fra historien vår. Jeg har ved flere anledninger ruslet rundt i Efesus og er like forundret hver gang over byggverkene fra den gangen.
Det har blitt en uke på Pegasos World i Side. Hotellet var meget bra.
Det er faktisk tre år nå i sommer siden sist vi var i Tyrkia, men i dag blir det en endring på det. I ettermiddag går turen med hele familien, barn, barnebarn og ektefeller til Tyrkia igjen. Denne turen går ikke til vårt faste sted i Kusadasi, dit reiser kona og jeg i august i år. Nå tar vi en tur med Nazar til middelhavskysten og skal nyte noen dager med forhåpentligvis god varme og god mat. Maten vet vi er topp i Tyrkia, men været kan vi ikke styre.
Det er flere grunner til at vi ikke har dratt de to siste åra, men den største grunnen er en stor oppussing av huset og utearealene hjemme. Slike jobber krever tid og penger og vi har gjort alt selv.
Nå er imidlertid dagen kommet for at hele familien skal ta seg en ny samlet tur. Det ser vi frem til:-)
Sommerminner kommer frem når man sitter og blar i gamle bilder. Her er vi ute med venner i Denizli og spiser en kebab som bærer byens navn. Dette smakte utmerket.
Pensjonisten 