Tur til Angerstjern

Onsdag 14. april gikk turen til Ør og videre på stien mot Budalsvika. Vi skulle ikke gå så langt for målet denne dagen var Angerstjern.

Her ligger Angerstjern.
Vi har parkert nede ved bommen og går her mot Nybølesetra.

Som dere ser av bildet lå det litt snø og is i skyggepartiene etter nedbøren som kom for to dager siden. Ellers i skogen var det mange bløte partier og det var ikke fritt for at jeg ble bløt i bena på turen, selv med gode «vanntette» tursko. Når man tråkker for dypt i vannet så blir man bløt.

Nybølesetra

Stiene var veldig godt merket og det var lett å finne frem selv for dem som ikke er kjent i traktene her.
Blåmerkingen var også god hele veien.

Her fulgte vi stien videre mot Budalsvika og det er et lett terreng å gå i. Jeg sier lett fordi jeg har veldig liten trening i å gå på slike turer. Først nå når jeg har blitt pensjonist blir det mange turer og det er enda ikke mye kondisjon å skryte av, så nå jeg lett kan gå turen må den karakteriseres som lett.

Kona koser seg på tur

Fine små tjern på veien innover til Angerstjern. Pent turterreng i dette området.

Her er vi ved enden av Angerstjern og det er bare den siste bakken å gå opp høyden her og deretter ned til gapahuken som er bygd opp ved tjernet.

Angerstjern

Nydelig turvær gjorde dette til en veldig fin tur. Jeg ble fortalt at det er mulig å fiske i dette vannet da det settes ut en del fisk her. Kanskje jeg må skaffe meg fiskekort for sesongen slik at man kan prøve lykken når man er ute.

Kona ved den nye gapahuken som ble satt opp i 2019.
Det spirer i vårsola
Høy og tørr står treet

Litt bilder fra turen ellers:

Overnatting ved Aspern

De to yngste barnebarna på 6 og 9 er vant til å være ute på telttur og denne helgen dro vi ut sammen med dem. Turen gikk til sydenden av Aspern rett etter Stensbrua. Der et det et badested med søppelkasse og utedo. En grei tilrettelagt plass for å tilbringe en hyggelig stund. På denne tiden av året er det stille her, men stedet er visst i flittig bruk om sommeren som badeplass. Det er en liten grei strand her og det er fine bademuligheter for dem som liker ferskvann.

Her var det også en fin krakk som kunne benyttes.
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark

Teltet er helt nytt og det var første gang vi prøvde det. Fungerte utmerket.

Kveldskos ved bålet. Ungene grillet pølser og marshmallows. Standard på slike turer tror jeg:-)
Bålet lyste gått opp i kveldsmørket. Begge barnebarna hadde fått lysstikker av meg og de lyser i mange timer. De er bare å brekke så kommer det et fint blått eller rødt lys etter som hvilken utgave man har av dem.
Det ble en helt stjerneklar kveldshimmel og barnebarna syntes det var gøy å se på alle stjernene som kome frem etterhvert som mørket senket seg.
Det ble en kald natt

På morgenen var det -5 og vannflaskene hadde blitt til isklumper. Dunken med 15l vann var ikke helt gjennomfrossen, men dette tydet på at det hadde vært ganske kaldt i løpet av natten.

Det smakte godt med nykokt kaffe på morgenen.

Hele turen ble kjempebra og ungene koste seg, selv til morgenen i det kalde været. De hadde ekstra gode soveposer som tåler en del kulde og de hadde det varmt og godt. Kona og jeg hadde poser som hadde en komfortemp. på +5, men det var nok i kaldeste laget for dem. Jeg greide meg bra, men kona kunne nok ha hatt det litt varmere sa hun.

Historiske verdier

Nå legger nok vi mennesker veldig forskjellige betydninger i et slikt uttrykk som overskriften her lyder. Noe har virkelig betydning for den globale historien, men det jeg ser for meg her og tenker på er nok i mye mindre skala, om enn det kan bli mye av det gjennom årene. Ofte har vi mennesker lett for å la oss fascinere av de store hendelsene og lar ofte den dagligdagse historien passere ubemerket. Tenk om vi av og til senket blinket, uten å bli navlebeskuende, for å se på historien i de nære ting? I dag trekker vi i snora og aner kanskje ikke hva som skjer i det hele tatt der avfallsproduktene raser gjennom PVC-rør på vei mot en rensende løsning.

Hvis veggene kunne snakke

er kanskje et litt slitt gammelt ordtak, men…


Jeg lurer på hva toseteren her har vært med på gjennom årene den har stått til tjeneste her?
Her inne satt man i all slags vær, varme og kulde, snø og regn. De hadde ikke oppvarmet bad med alle fasiliteter, noe vi tar for gitt i vår del av verden. Her satt kanskje ektefellene for å diskuterte hvordan de skulla ha råd til å forsørge ungene, om de fikk grøden i hus tidsnok til å redde den før høsten og kulda satt inn, osv. Det var nok ikke den store lystige samtalen om den neste ferieturen hvor man skulle være litt influencer for folka på nabogården. De hadde visst ikke så mye «influenca» den gangen, de jobbet uansett tilstand da. Her gikk kanskje de minste ungene sammen for å slippe å være alene i vintermørket. Ute hylte vinden og kanskje ulven, hvem vet?
Vår attityd til slike innretninger som en do har blitt veldig tabubelagt og her er man i full isolasjon i dag. Opp gjennom århundrene, kanskje tusener for den saks skyld, så satt man i lange rekker og pratet om løst og fast, gjorde forretninger samtidig som sitt fornødne, noe som er helt utenkelig for oss såkalte «kultiverte» skapninger. Jeg har flere ganger ruslet gatelangs i Efesus(bare 14km fra der vi holder til i Tyrkia) og der kunne de dette med å fornødne seg i lange rekker. Er ikke helt sikker på at verbet «å fornødne» seg står i ordboka vår, men pytt…
Når jeg først nevner Efesus så er det utrolig å se hvordan deres «vannklosetter» fungerte. Vannet rant under setene, 12 i rekke og alt avfall ble skylt vekk umiddelbart. Romerne kunne det her med VVS allerede den gangen.
I denne avkroken her var det ingen bilder på veggen. Stedet er kanskje fra tiden før vi fikk konger og dronninger:-)

Døra til stedet hvor man kan lette på trykket.

Glasset har sprukket nå, så det blir nok litt ekstra trekk.
Når jeg langsomt løfter opp kroken og åpner døra, hører jeg lyden fra skrikende hengsler. Jeg er nesten tilbake i tid i et lite øyeblikk – nordavinden og høstmørket jager meg og jeg skynder meg inn for å…

Her var det ikke bare å etterlate seg alt det kroppen ikke lenger trengte, men av og til måtte man også rydde i etterlatenskapene. Var ikke bare å trekke i snora her nei. Mest sannsynlig passet de på å tømme dritten – der kom ordet du sikkert har ventet på – før vinteren satt inn, slik at de slapp å gå tom for lagringsplass under setene i den kalde årstiden. Skrekk og gru for en tanke.

To kan man være her…

Det er faktisk mange tanker som surrer rundt i hodet når man ser dette og jeg tenker over vår innstilling til kroppens funksjoner i dag. Vi er faktisk på en anne planet.
Mange synes sikkert det er fryktelig dumt å ta bilder av en gammel utedass, men for meg er det en del av vår historie.

2. påskedag

Det ble en tur i dag også. En liten tur på ca. 3.5 km hver morgen er helt ok.
Temperaturen var ca. -2 da jeg gikk ut rett over 07:00, men det var vindstille og det virket ikke kaldt i det hele tatt. I dag gikk jeg inn i sandtaket ved Oreid og opp gjennom skogen der. Mykt underlag er mye bedre for føttene enn å gå på asfalt.
Det siste året har det blitt mange turer ut, men det er noen uker siden jeg gikk min daglige morgentur. Siden vi har gått turer senere på dagen så gikk denne tradisjonen litt i glemmeboken.
Vi prøver fortsatt å gå så mye som mulig og det er topp å komme seg ut i skogen.
Senere i dag skal vi ut med begge barnebarna våre. Foreldrene har senvakt begge to og da er barnebarna hos oss. Deilig at de bor i nabohuset.
Ute skinner sola nå og det ser ut til å bli en fin dag. Vinden fra i natt har løyet og det er ikke så mye som har blåst avgårde ser det ut til. Gårsdagen ble brukt til å sikre ting som kunne fly avgårde og det er jo egentlig utrolig hva vinden kan få tak når den står på litt ekstra.

Relive ‘Morgentur’

Her er et lite videoklipp fra dagens spasertur.

Morgentur

Påskedagsmorgen opprant og jeg gikk meg en passe god tur i dag tidlig. Det var vindstille når jeg gikk ut og temperaturen var ikke så ille. Dessverre er det ikke alle som kan respektere helligdagsfreden og bondegården nede i hogget her hadde to traktorer ikke gang ved en tømmersamling som de kuttet opp og kløyvde. Jeg gikk med høretelefoner og lyttet til lydbok, men den lyden ble overdøvd av saginga.

Det var litt tåke til morgenen i dag, men den forsvant utover dagen. Jeg skal prøve å få gått en tur til i dag selvom det har blitt ganske surt ute.

Nye turer i Berg

Vi liker godt å gå ute i skogen bak Klatring på grensen. Vi har venner som bor der ute og det er greit å forholde seg til alle regler om avstand som finnes nå for tiden. Palmesøndag var vi igjen ute på tur i skogen der ute og det ble som vanlig noen bilder. Motiv går man aldri tom for.

Jeg har alltid være glad i sort-hvitt. Alle bilder jeg tar er jo i farger, men det er greit å gjøre dem om til sort-hvitt når man vil ha det. Detaljbilder i naturen gis et helt eget uttrykk når fargene blir borte. Jeg har absolutt ingenting imot fargebilder, men synes effekten i et monokromt bilde kan bli veldig fin. Over her er en blanding av fargebilder og noen uten og slik vil jeg nok alltid holde på.
Ellers har det vært et par dager med vel mye regn og jeg synes det har vært greit å holde seg inne. Her har jeg mer en nok å gjøre med å rydde i bildene mine. Nå er det nesten 400k bilder som er ferdig og bare noen av dem mangler fortsatt litt metadata, men det kommer seg.
For å masseendre metadata benytter jeg programmet Photo Mechanic Plus. Et utrolig bra program som er superraskt å jobbe med. Ellers ligger alle bildene katalogisert i Lightroom selvom jeg bruker det mindre og mindre. Mitt nye redigeringsprogram er ON1 RAW.

Palmesøndag

Det ble ingen sjokoladebit i solveggen på hytta i dag. Grunnen er meget enkel, vi har ikke noe hytte, bare en campingvogn og der var det ikke sol. I stedet dro nærmeste familie som kan treffes i disse tider, en tur ut i skogen for å gå tur. Det ble en fin tur, men det var litt kaldt i dag. Barnebarna holdt varmen ved å sykle. Lunsjen ble en stående bufé i det fri og maten smaker ekstra godt da.

Filmklipp fra turen i dag.

Filmen er laget med Insta360 ONE X2 og klippa er satt sammen i Davinci Resolve til slutt. Et 360-graders kamera gir nye muligheter for å ta ut klipp fra filmen. Det samme opptaket kan brukes til å lage mange ulike filmklipp. Skal bli moro å teste mer med dette kameraet fremover.

Uke 12 er i gang

Det er vel nesten ille å si at vi koser oss om dagen, men slik er det. Som pensjonister kan vi jo ikke reise noe sted, men utmarka rundt Halden byr på flotte opplevelser. I dag gikk vi inn til Ulveholtet igjen og hadde med noe som kan kalles tyrkisk lunsj. Det var sorte oliven, tyrkisk brød og youghurt. Slik kan vi få en liten smak av det vi savner ved å være hos vennene våre i Kusadasi.
Det ble en tur på ca 7km så det ut som. Først ruslet vi fra parkeringen og opp til Gruvehytta. Her inntok vi vår lunsj og drømte om sydligere breddegrader. Deretter gikk turen over til Ulveholtet før vi fulgte stien tilbake til bilen. Topp tur. Vi var helt alene i skogen og så ikke et eneste annet menneske, men det er vel ikke så mange ute på mandag formiddag kanskje?
Selvom det er mange restriksjoner for tiden så klarer vi oss ok. Det er fryktelig kjedelig å ikke kunne besøke venner og familie i andre byer, men vi får slå oss til ro med at tidene blir nok litt bedre etterhvert som vaksinen kommer til de fleste av oss, antagelig ikke før langt ute i 2022 tror jeg da.

Det er idyllisk å gå her oppe ved Ulveholtet

Stine og jeg går tur inn til Gruvehytta ved Ulveholtet

Jeg har også en del bilder som skal gjenspeile uke 12 og de bildene kommer i dette albumet her.

<span>%d</span> bloggere like this: