Glatte veier

Alt som smeltet tidligere i dag har frosset til og skøyter hadde vært et brukbart fremkomstmiddel på veiene nå.
Jeg var en liten tur nede i butikken i ettermiddag og hadde store problemer med å komme meg opp bakken igjen. Bilen har antispin og helt nye vinterdekk, men den klarte så vidt det var bakken opp til oss. Strøing er ikke noe alternativ for det har man ikke midler til allikevel. Verdens rikeste land og vi har ikke råd, sies det fra kommuner rundt i landet. Man leser om speilblanke veier og folk lurer på når det blir strødd? Morsomt! I stedet blir vi oppfordret til å la bilen stå. Det er lett når man skal på jobb og bare hoppe på nærmeste buss eller tog. Glemte jeg noe her? Bussen går ikke nei. Kollektivt er ulønnsomt og ruter innstilles. Toget går jo:-) i allefall i blant. Så det med å la bilen stå er jo ikke noen mulighet med mindre man kan sitte i ro hjemme og likevel lønnes uten å gå på jobb?

Reklamer

Nøkler til besvær

Nøkler er tingen

Et nøkkelknippe kan fort lage litt trøbbel hvis det ikke er der det burde være. Nøkler er alltid greit å ha – tilgjengelig. De kan brukes til å låse opp låser, låse låser osv.

I dag lastet jeg sykkelen inn i bilen og la i vei til Toyota etter jobben. Service (sørvis på nytale) på bilen står på morgendagens agenda og i stedet for å møte opp syv i morgen tidlig tenkte jeg å sette bilen i fra meg i ettermiddag for så å sykle hjem. Alt dette fungerte utmerket og bilen og jeg ble tatt godt i mot på Toyota. Hjemturen gjorde jeg ekstra lang bare for å få sett litt ekstra av byen her. Vel hjemme skulle det bli deilig med en dusj for deretter å gå opp på Jasmin og sette seg på uteserveringa. Glad, svett og lykkelig stanset jeg foran døra mi og stakk hånda i ryggsekken etter nøkkelknippet.
Vantro titter jeg ned i sekken, ingen nøkler. Da er det tankene smeller inn i pannebrasken bakfra og et lite slør glir til side i varmedisen. De ligger i bilen oppe hos Toyota på Økern!
Jeg rekker ikke å sykle tilbake så det første jeg gjør er å ringe dem og heldigvis er det noen som tar telefonen. Hva er sjansen for det i Norge en sommerdag etter 16:30? Jeg forklarer problemet og lurer på hvor lenge de har oppe – til fem lyder svaret. En drosje kommer forbi og jeg ut med hånda. Toyota Økern får jeg presset ut av meg mens jeg kjenner blodtrykket tikker oppover skalaen. Jeg har ikke lyst til å være på hotell i natt. Sjåføren nikker, smiler og snur bilen i retning Carl Berner. Finnmarksgata står dønn i begge retninger og taksameteret passerer 250,- i det vi passerer Carl Berner. det eneste som snegler seg avgårde er trafikken. Klokka drar seg mot fem og vi har kommet opp i bakken på høyde med Ola Narr. Det er bare å prøve telefonen om igjen. Jeg får kontakt med en hyggelig mekaniker på verkstedet som forstår problemet. Han henter nøkkelen i bilen og legger den utenfor bygget og forklarer veldig godt hvor jeg kan finne nøklene. Bra service!!
Omsider kommer vi frem og nøklene er der. Nå er jeg tilbake på leiligheten og har låst meg inn. Tenk om vi kunne ha hatt bare trådløse nøkler slik jeg har til Priusen? Hadde vært deilig det.

Den store vandringen i Oslo

Jeg følte meg tøff i dag og ville bevise for verden og alle andre at jeg kunne legge ut på en skikkelig ekspedisjon. Som tenkt så gjort og jeg la i vei.

Første del av turen gikk med bil til Toyota på Alnabru, jeg skulle ha service på bilen. Vel fremme overlot jeg nøklene til en i skranken og la ut på den store ekspedisjonen. Planen var å gå hele veien til Ensjø uten å ha noen kunstige hjelpemidler. Jeg la friskt i vei og sola gjorde sitt for å lyse opp veien for meg. Lenge gikk det bra, men så begynte farene. Helt ut av intet dukket disse uhyrene opp. De så ut som en dårlig klone av Lance Armstrong, men fort tråkket de. Svisj og de var forbi. Jeg rakk ikke å tenke noe særlig før jeg så en gul smultbolle rase forbi i sin pålimte trikot. Hjelmen satt dypt i pannen og de hadde ikke syn for noe annet enn sin egen forhud, unnskyld forhjul.

I dette infernoet av slike fremadstormende monstre var det jeg risikerte mitt eget liv for å nå frem til jobben.
Jeg hadde med meg kamera og tok en del bilder av omgivelsene på vei ned gjennom hovedstaden, ikke minst for å kunne formidle til omverdenen hvilken enorm bragd jeg utførte. Det mest dumdristige var at jeg gjentok turen i motsatt retning da bilen var ferdig på service. Tilsammen ble det nesten 2 timer med fysiske utskeielser og slitasje på skosålene.

IMG_0698
Utenfor Binders på Alnabru
Uteligggere i Oslo?
Uteligggere i Oslo?

IMG_0700

E6 i morgensol
E6 i morgensol
Det bygges
Det bygges
Reblog this post [with Zemanta]

Fryd over tapende svensker???

Jeg ser at NRK skylder på at nordmenn fryder seg når svensker taper og at det var grunnen til at så mange skiftet til svenske TV mot slutten av mgp-sendinga.

Synnøve «Svada» Svabø tok jo fullstendig av og var umulig å forholde seg til, noe også NRK fikk erfare pga seerstorm allerede under sendinga. Så kommer de nå og skylder på at vi frydet oss over svensk tap. Nei, her må de forholde seg til fakta og ikke dikte opp slike løsninger for å bortforklare en kommentators fullstendig rabiate munndiareshow som havnet i grøfta. Jeg frydet meg alldeles ikke over svensk «tap», men gledet meg over norsk seier.

Halden Arbeiderblad

Det er «moro» (les:trist) å følge med hva som skjer i HA. Her må det være gufs fra tider vi ikke trodde eksisterte lenger, men som tydligvis har grodd i det stille i Halden. Avisa burde ikke redigeres fra portvakta på kaken som en skriver i sitt leserinnlegg i avisa. Kanskje det er en kjerne av sannhet i det?

Hvis ikke styres skiftes ut og Rekve får bli er nok også mitt abonnement over. Nå håper jeg imidlertid at alt ordner og at avisa kommer styrket ut av dette og noen andre kanskje må se seg om etter annen jobb.

Selvstendig næringsdrivende – skatterot!

Årets selvangivelse ble en liten overraskelse og det har den tdligvis blitt for en megnde mennesker. Ligningsetaten har endret på reglene, men varsler selvfølgelig ikke på forhånd. De er et diktatur og kan gjøre som de vil. Reglene er nå at hvis du  mottar honorar fra en annen enn din arbeidsgiver så klassifiseres du som selvstendig næringsdrivende og det medfører masse ekstra for meg som person og sikkert masse ekstra arbeid for ligningskontorene. Sikkert moro for dem å få litt å gjøre, har nok mange late dager fra før.

I dagens samfunn skal alt forenkles og det medfører som vanlig mer skjemavelde og byråkrati. Selvangivelsen er vanskeligere å fylle ut, men som selvstendig næringsdrivende har man jo andre muligheter for fradrag. Kanskje man skal benytte en skatteadvokat til å hjelpe seg i år?

Myndighetene gjør akkurat som de vil og herser med oss når det passer dem. Det verste ved dette er jo at de ikke har et godt svar på hvor mange som har blitt omklassifisert og heller egentlig ikke hvorfor det er blitt slik. De skylder på tekniske systemer som innfører disse endringene. Skal tekniske system bestemme eller personer?

Utviklere skal da ikke levere program som gjør som de vil, men levere et produkt som utfører det oppdragsgiver har forlangt.

Da blir det å vente på restskatt til høsten. Heller ikke det greier de å få med i de nye selvangivelsene, du må nå regne ut selv hva du skal ha igjen eller betale. Slå den!

Kristiania????

Oslopol-idiot-itikerne har i all sin uvisshet foreslått å bytte navn på indre del av Oslo sentrum til Kristiania. Jeg er jo helt enig at det passer godt til den narkopølen sentrum har blitt og i det henseende er de på rett vei. Assosieringa med Christiania i København er jo på plass med en gang, men her får vi hele byen som en slik frisone.
Et leserbrev i dagens Aftenposten uttrykker det hele meget bra: