Korsetgangen gruver

Jeg hadde aldri hørt om stedet selv om det ligger rett oppe i Rokke, men man lærer stadig noe nytt. Heldigvis har vi venner som drar oss med ut på tur for tiden og det er helt topp. Etter mange år med lite aktivitet ute i naturen er det nå helt topp å komme ut på disse turene.

Gruvene er ikke i drift lenger nå, men her utvant de glimmer eller kråkesølv som det også kalles. Det er dype vannfylte dagsbrudd her. Det ene er dypt med steile vegger og faller man ut her er det helt umulig å komme opp igjen. Stedet er ikke sikret i det hele tatt.
Her kommer du ikke opp uten hjelp. Dessverre er det ingen sikring rundt hullet. Det har vært et gjerde her en gang i tiden, men bare jernstengene(steinbor) står igjen. Enkelte steder er det noen rester av rusten piggtråd.

Å komme hit er en grei spasertur på litt over 2km fra hovedveien.

På veien inn går man forbi dette fine vannet. På kartet har det navnet Mellemsjøen, men lokalkjente kalte det for Kjølen.

Hvis man går litt langs dette vannet og opp i skogen så kommer man til et gammelt bruk som er helt i ruiner i dag, Det heter Lilledal Nedre.

Vi er på tur inn til Korsetgangen gruve i Rokke. Her står vi ved Lilledal nedre.
Her står vi ved Lilledal nedre.
Rester av Lilledal nedre.

Inne ved gruvene lå det dessverre en del metallskrot igjen.

Metallskrot i skogen ved gruvene

Skriverøya

Det ble en kort, men veldig hyggelig tur i dag. Jeg har aldri sett så mange mennesker ute på Skriverøya og det var faktisk vanskelig å få parkert bilen i dag. Tydelig at nordmenn har blitt en turgående nasjon i disse pandemitider.
Jeg tok med kamera og et lite Insta 360-kamera.
Her er filmen fra rundturen som startet i steinbruddet og deretter fulgte vi den blåmerkede løypa rundt øya.

Skriverøya rundt i dag.

Vi går tur på Skriverøya og kona er opptatt med å ta bilder.
Det er fin jevn granitt i bruddet her.
Vi går tur på Skriverøya
Det er mye nedfallstømmer ute på øya. Her blir ikke skogen vedlikeholdt og man kan oppleve skikkelig tett skog med mange liggende stammer.
Fint lys i mosen når sola titter frem.
Vi går tur på Skriverøya
Artig fasong på dette treet. Store Petter edderkopp?

Nytt år – ny nedstengning og bål i skogen

Da gikk det slik mange trodde – ny smittetopp og ny nedstengning. Håper at vaksineringen kan komme i gang, men i Norge kommer nok det til å ta veldig lang tid i fohold til en del andre land.
Jeg så at Israel allerede hadde passert 1mill vaksinerte i helga mens Norge hadde klart 2200. Her hjemme skal man jo vente å se an saker og ting før man gjør noe. Er det for mange byråkrater og småkonger rundt omkring som vil være med å bestemme?

På søndag(i går) dro vi en liten tur ut i skogen slik vi pleier, men den store forskjellen var at sola ble med også. Vi er ikke bortsekjmet med å ha den med på laget når vi drar ut.
Klaretjern stod som vanlig på lista fordi begge de minste barnebarna ville ut og deres favorittsted er nettopp det lille vannet. Her tente vi bål og kokte kakao og lagde ostesmørbrød. Det ble topp.

Slike dager i naturen er viktig for ungene og det er ganske lett å få dem med ut. Trepinner som flyter i vannet har kommet i stedet for å sitte med nesa i ett nettbrett og bare det i seg selv er bra. At man blir litt bløt og tråkker over støvelene har ingen betydning. Som lille Johanna sa – jeg har på ull under og da er ikke det ikke farlig å bli bløt. Det har hun fått med seg:-)

Lengter til sommer og sol

I disse dager må man bare være tålmodig og se an hvordan verden blir fremover. Det er bare å håpe at vaksinen kan hjelpe til i den situasjonen kloden har kommet i. Til tross for en pandemi er det lov å mimre og å se fremover. I dette tilfellet ser jeg bakover, langt bakover og kommer til sommeren 2007, den første sommeren vi besøkte Tyrkia som feriemål. Jeg hadde vært der noen år tidligere i forbindelse med en jobb, men dette var altså første gang vi opplevde landet som et turiststed.
Vi ble helt forelsket og har siden vært der omtrent 30 ganger og alltid til samme sted, Ali Babam hotell i Kusadasi. Det har blitt et par tre andre turer også vinterstid når hotellet har vært stengt, men vi kjører alltid innom stedet «vårt» for å se det.
Hotellet har 16 rom og 8 leiligheter og har har vi leid i alle år. Slik er utsikten fra verandaen på hotellet. Stranda ligger rett nedenfor og det er bare 1 km inn til selve sentrum. Ikke rart at vi trives.

Utsikt over svømmebassenget på Ali Babam

Venåshytta lørdag 19. des 2020

Fin dagstur til Venåshytta i dag. Til tross for litt dårlig vær tilbrakte vi dagen ute i det fri med barn og to av barnebarna, I fjor dro vi til Budapest på julemarked, i år ble det grilling under et tarp på Venåshytta. Like hyggelig begge steder.Her er sønnen min i fullt arbeid med å få i gang bålet. Det var mange folk ved Venåshytta i dag og det til tross for litt kjedelig vær. Stedet er meget egnet for å kose seg ute og det finnes også en lavvo her. Vi valgte å sette opp et tarp og fikk mange hyggelig timer ute i det fri.

Sønnen min hadde ansvaret for bålet og det brant lystig det meste av dagen.

Kverntjern

Dette lille tjernet kjører man alltid forbi når man drar opp til Remnevannet. I dag bestemte vi oss for å gå en tur ved det tjernet. Vi stoppet akkurat ved den lille plassen rett etter broa som går over bekken som renner ut av tjernet.

Her er en liten video fra turen vår i dag.

Etter å ha sett på kartet så visste jeg at Remenvannet renner ut i Kverntjern og vi gikk inn til den lille fossen innerst i tjernet og deretter fulgte vi bekken opp til Remnevannet. Området her er idyllisk og hit skal jeg flere ganger for å få tatt bilder i ulike lys- og værforhold. Selv om jeg har vært ved Remnevannet mange ganger gjennom årene har jeg aldri gått rundt det, men det bør det absolutt bli en endring på.

Søndag ved Store-Erte

Denne innsjøen ligger så lett til og det tar ikke mange minuttene å komme hit. Så igjen ble det en tur hit på søndag 6. des.
Jeg hadde ikke med noe tørr ved og prøvde å lage bål av den våte veden jeg fant. Lett ble det ikke, men det ble et lite bål til slutt.

Været var helt ok, ikke regn og ikke vind. Det var såkalt havblikk selvom vi var ved et tjern.

Jeg tilbrakte nesten 3 timer i skogen i dag. Roen og lyden av ingenting er helt ok. en sjelden gang var det en bil som kjørte forbi ute på veien, men ellers var det bare en fugl eller to som laget litt lyd i skogen.

Jeg tok meg en søndagstur til Store-Erte
Alltid greit å koke seg en kopp kaffe på et Trangia-kjøkken
Jeg tok meg en søndagstur til Store-Erte

Store-Erte igjen

Jeg kommer ofte tilbake hit. Det er kort vei hjemmefra og det er en ok plass å tilbringe noen timer med knitrende bål og en kopp eller flere med kaffe.
Denne helga var det kameraklubben jeg tok med på tur. Vi kan ikke samles på vanlig måte, men å ta oss en tur ut i skogen hvor det er lett å holde avstand er ikke noe problem. Det var helt vindstille nå i helga og tåka lå over vanna her oppe. Det ble en del fine motiver av det. De av klubbens medlemmer som kom hit fant seg fort en plass for å fotografere tåke og isflak på tjernet her. Ellers samlet vi oss i en stor ring ved bålet og spiste innbakte pølser og drakk kaffe. Slike turer gjør godt. Bare det å komme ut i naturen samt ha andre å prate med er ekstra ok i disse tider.


Det har allerede rukket å bli litt is på vannet her
Her «flyter» isen i lufta. Vannstanden i Store-Erte reguleres hele tiden og den har blitt litt lavere de to siste dagene.

Svømmehallen på Remmen

Så har jeg også fått meg klippekort hit.
Kona har gått her i flere år, helt siden hun jobbet i kommunen, men det har «aldri» vært tid for meg å gå hit. Nå er dette endret og jeg har begynt å komme hit på torsdag ettermiddag. Det kjennes godt i kroppen at jeg ikke har noe særlig muskler eller kondis, men ved hyppige besøk her så vil dette kanskje endres litt over tid. Uansett så er det helt fantastisk å svømme her. I dag var det 28,5 grad i vannet. Det er akkurat som en varm sommerdag i Kusadasi i slutten av august når vi bader i sjøen der.

Høsten er her og det regnet i dag, men det var deilig temp inne i hallen.

Kveld med høstløv og tåke

Jeg var ute og gikk en tur litt sent i kveld og med et lite Sonyhus med en SamYang 35mm 1.4. Objektivet er lyssterkt nok til at man kan få greie bilder håndholdt når det er litt mørkt.
Her er noen motiv fra Knardalsbakken og ved golfbanen. Etterhvert som jeg kom opp til golfbanen kom også tåka sigende.

<span>%d</span> bloggere like this: