Elgåfossen

Det er noen dager siden jeg sist skrev litt her. Det blir ikke tid hver dag, men i helgene blir det jo litt ekstra tid til å pusle med sidene mine. Dette året har jeg bestemt meg for å begynne å bevege meg litt mere for etter et par år med skadet menisk har kneet blitt så bra at jeg kunne starte dagen med å gå hjemmefra og ned til toget på Halden stasjon igjen. 3 km om morgenen før klokken 05:00 om morgenen er en bra start på dagen og det merkes i kroppen også – til det positive.

Slik kan det se ut på stasjonen rett over 05:00 på morgenen.

Ellers i uka har jeg blitt flinkere til å gå ut med kameraet også og det har blitt et par tre turer til Elgåfossen de siste ukene.

Stine og jeg tok en tur opp til Elgåfossen
Stine og jeg tok en tur opp til Elgåfossen
Formiddagstur til Elgåfossen med kona
Fortsatt høy vannstand i Enningdalselva
Reklamer

Det går mot vår

Hver morgen når jeg går til jobben så skjer det en liten endring. Dagene blir lengre med noen minutter og det er lyst når jeg kommer frem til Oslo nå. Når klokka er ca. 04:30 og jeg rusler hjemmefra så er det enda ganske mørkt, men det er nok ikke lenge før jeg ser endringer da også.

Idag var toget i rute inn til Oslo for første gang på en uke og jeg kunne rekke 07:26 videre mot Lillestrøm. Den siste tiden har det blitt vanlig med 15 min ekstra venting på Oslo S før jeg kommer meg videre.
Hjemme i Halden er snøen omtrent borte og i dag hadde jeg ikke mye behov for broddene under støvlene, men her på alna ligger det enda en god del snø selv om fortauene er bare nå.
Jeg håper våren snart kommer for fullt, det er en deilig årstid.

Turmat

Jeg har prøvd en slik matrett som dette og det smakte utmerket.  Jeg har tenkt å benytte litt mer tid ute i naturen for å ta bilder og da kan det være greit å ha med mat som er enkel å tilberede.  Her er det bare å koke opp vann og vente i 8 min. Stort enklere kan det jo ikke bli.

Morsom morgen

Det var glatt i dag. Helst burde jeg nok ha brukt skøyter for å komme til byen, men apostlenes hester duger også.
Ute yrte det og jeg tok sjansen på å gå. Vel ute i veien var jeg i full fart på vei til byen, det nyttet ikke å gå opp bakken igjen for å ta på brodder på skoene. Islaget var sleipt idag, ekstra glatt for anledningen virket det som. Pytt pytt, her er det bare å sette den ene hesten foran den andre og la det stå til. I bakken nedenfor oss er det alltid et klimaskille og jeg satset på at det også var der i dag. Ikke helt nei. Mulig det var for tidlig på morgenen, men jeg stabbet meg nå videre med armene som viftende balansestenger. Vel nede på sletta oppdaget jeg at det ikke bare var apostlenes hester som var på tur denne morgenen, 5-6 andre ordentlige hester var ute i et gressende ærend i hagen til naboen til Kiwi-butikken.
Politiet var på plass, men ingen hadde enda meldt dem savnet og jeg kunne ikke annet enn gi beskjed om dem i området som jeg visste hadde hester. Når dette skrives er saken oppklart har jeg hørt.
Det ble ikke mindre glatt på veien mot byen og turen gjennom festningen gikk bra, men det var lykken og ikke fornuften som bidro til at jeg kom meg vel frem til Halden stasjon. Toget gikk i henhold til timeplanen, men vel fremme i Oslo var det forsinket som vanlig og toget til Lillestrøm gikk uten meg. Enda ett kvarter å vente på å komme seg videre. Egentlig burde vi kanskje være takknemlige for all den ventetiden vi ufrivillig blir pålagt, da det gir oss tid til refleksjon 🙂 Jeg reflekter ofte over hva jeg synes om NSB……….

Ut i natten

Hver utpust skapte et stort hvitt skimmer foran ansiktet idet strålen fra hodelykta ble truffet. Ellers var det mørkt, veldig mørkt og stien var knapt synlig der han ruslet målbevisst gjennom natten. Ute i mørket lyste det plutselig opp i to glødende punkter idet hodet virret litt frem og tilbake for å kunne følge med på hvor stien gikk. Rev, grevling eller kanskje ulv? Det er jo alle slags dyr i dette området, men det var nok sikkert bare en katt. Stien buktet seg sterkt oppover og pusten ble kortere og tyngre, kondisjonen er nok ikke helt der den bør være. Toppen ble nådd og et hvileminutt ble lagt inn. Om å gjøre å ikke stå for lenge for da vil målet ikke bli nådd i tide.Pusten kom langsomt tilbake og herfra gikk det bare nedoverbakke. Med brodder på skoa og hodelykta godt festet forsvant personen ut i mørket som tettet seg bak ham. Til høyre, langt der nede dukket det opp lys og bebyggelse kom til syne. Etterhvert som stien langs fjellsiden ble forsert kunne han se hele byen under seg og skjønte etterhvert at målet kunne nås denne natten også. Stien buktet seg frem og tilbake og han kom stadig dypere ned i dalen. Sti ble til vei og hodelykta kunne kuttes ut. Takten ble økt litt på de siste hundre meterne og der stod plutselig målet for denne ekspedisjonen: 05:31-toget til Oslo.

Så ble det en gimbal

Jeg har lenge hatt lyst til å skaffe en slik gimbal, men har bare utsatt det. Jeg liker veldig godt å lage litt film og en slik sak gjør at filmen blir mye roligere og bedre på mange måter.

Har skaffet meg en gimbal til Sonykameraene mine.

Jeg endte opp med å kjøpe Zhiyun Crane 2. Det er jo flere i samme prisklasse og kvalitet, men etter å ha tittet på forskjellige omtaler landet jeg på denne. I tilbudet fra Foto.no fulgte det også med en følgefokusenhet. Jeg har ikke testet den, da autofokusen på mine Sonykameraer er mer enn godt nok. Jeg har noen veldig lyssterke manuelle linser og de blir helt sikkert prøvd ut og da er det greit med følgefokus.

Jeg har så vidt testet den og filmen blir supermyk. Stabilisering av kameraene tok ikke lang tid og jeg benyttet tips fra Youtube (dette er bare en av mange videoer om dette emnet) for å sette opp systemet første gang. Nå har jeg testet både med Sony A6300 og Sony A7R3 og begge fungerer utmerket. Begge kameraene er så lette at motokraften kan stå på laveste innstilling. Zhiyun Crane 2 kan tåle vekt helt opp til 3.2 kg.