Lyden av regn og torden

Det er noe ved lyden av regn og tordenbrak som fenger enkelte mennesker. I ettermiddag har det vært mye av det og her har jeg litt lyd fra hvordan regn og torden høres ut på Sommero:-)

Lyden er tatt opp med to Røde NTG4+ på en Zoom F6 i 32 bit float. Eksportert som mp3 i 192kbs. Nivå er -13 LUFS.

Utladalen

Vi besøker Utladalen

For noen år siden ved et besøk i Øvre Årdal la jeg merke til et skilt som pekte mot den dalen. Jeg hadde litt tid til overs og tok en tur. Siden har jeg tenkt på denne dalen flere ganger og nå da vi var en gjeng som skulle en tur til vestlandet forslo jeg Utladalen som et mulig sted å ta en titt.
Innover denne dalen som går opp mot Jotunheimen kan man gå i mange timer i et flott terreng. Vi hadde ikke tid til det, men en tur innover til første fossen som het Avdalsfossen ble det tid til.

Vi besøker Utladalen ved Øvre Årdal
Vi besøker Utladalen
Avdalsfossen i Utladalen

Brattås

Navnet på steder forteller ofte hvordan stedet er og dette navnet her er ikke noe unntak. Stedet Brattås det er snakk om her ligger mellom Brekke sluser og Femsjøen. Fra utkikkspunktet er det ganske rett ned langs fjellveggen og det er ingen sikring her, så vær forsiktig.
Fra Brekke sluser er det to stier som fører dit. Den ene stien starter veldig bratt og går rett opp fra den nye kabelferga som ligge rett nedenfor slusene nå. Når du går i land fra ferga tar du litt til høyre og deretter går det en sti rett opp bakken. Skiltet her viser til Høyrøs. Følger du denne så kommer du forbi Brattås før du går videre til Høyrøs. Den andre stien går sydover langs vassdraget og innover i skogen. Etterhvert kommer du til et kryss og der tar du til høyre. Følg denne og du kommer til samme sted. Vi startet med å gå ned langs vassdraget og returen gikk via stien som kommer ned den bratte bakken og ender ved kabelferga.

Vi gikk fra Brekke sluser og opp til utkikkspunktet Brattås i dag. Fin tur i kupert terreng med gode merka stier.

Selve turen opp til Brattås tok ca. 1t 20min og da tok vi det med ro.

En liten pust i bakken måtte vi ha.

Siste biten opp mot Brattås er ganske bratt, men det er lagt til rette med tau her.

Vel oppe var det fin utsikt mot Femsjøen og Tistedal.

Det var ganske bløtt i skogbunnen nå, men det er jo ikke rart så mye som det har regnet de siste dagene. Til tross for alt vannet var det ikke noe problem å komme seg nesten tørrskodd gjennom hele denne turen.

Vei tilbake tok vi stien som viste at avstanden til Brekke sluser kun var 1.4km. Dette så ut til å være en veldig ny sti da det var meget lite tråkk på den. Enkelte steder måtte lete etter blåmerkene og fant ikke alltid dem, men det var noen plastremser her og der. Uansett vi kom frem og fikk en flott utsikt over slusene våre. Stien kom frem på toppen rett over der den nye ziplina starter.

Etter å ha beundret utsikten her fortsatte vi denne stien ned langs fjellsiden og kom frem ved den nye kabelferga. På veien ned ble vi møtt av dette skiltet:

Stor fare for å møte villsvin.

Stien ned er litt bratt, men det er tau å holde seg i flere steder.

Kabelferga

Det har kommet en ny ferge der nede, for den gamle brua som vi gikk over før er nå stengt av. Jeg aner ikke hvorfor, men den er grundig sperret. Ideen med en kabelferge er helt ok, men en ting skal man være klar over, den er ikke lett å dra seg over med. Forrige uke gikk det greit da det ikke var så mye utslipp av vann fra anlegget der, men i går var det litt mer strøm i vassdraget. Det var nesten umulig å få ferga over og vi var tre relativt sterke mannfolk som dro hele tiden. To stod på ferge og den tredje stod igjen på land for å hjelpe til og deretter byttet vi på det. Trykket mot ferga fra vannet var veldig kraftig og stålwira som den var festet til stod i en kraftig bue nedover med strømmen. Hadde jeg vært alene i går så hadde jeg hatt store problemer med å ta meg tilbake til siden der slusene er. En sveivanordning for tauet burde nok settes opp her.

Vi hadde store problemer med å dra oss over med ferga i går. Her er ferga på vei inn i det vanskeligste partiet og det tok en stund å komme inn til bredden her.

Hele turen var en flott opplevelse og anbefales.

Litt mimring må til

Ikke alle dager er fotodager og man kan ikke reise så mye som man ønsker for tiden. Jeg hadde håpet at pensjonisttilværelsen skulle ha gitt noe mer utfart, men det er bare å se tingenes tilstand an og ta det med ro. Selvom man kan reise i Norge så er det stadig utbrudd rundt omkring og da er det heller bedre å være i nærmiljøet til det meste har roet seg ned.
Jeg prøver å være ivrig med kameraet på turene vi går her og det blir jo noen knips av det, men jeg savner å se andre deler av landet eller utenom Norge for den saks skyld.

Bildesamlingen min inneholder foreløpig ca. 400.000 bilder som for det meste er fullt ferdig katalogisert med nesten alle metadata jeg vil ha på. Det en noen titler og enkelte uten GPS-info igjen, men det er slikt jeg koser meg med om kveldene. I går kveld tittet jeg på en reise til Svolvær i januar 2015 og her er noen bilder fra den turen.

Ferieminner fra Tyrkia

Vi har besøkt dette landet mange ganger, det har blitt ca. 30 besøk dit ned til alle årets tider. Nå om dagen har jeg jobbet meg gjennom bildene fra 2013 og da dukker det opp mange gode minner. Dette året var første gang vi fløy med varmnluftballong og det var så gøy at det ble gjentatt senere.

From a balloon trip in the area of Göreme

Her kommer det noen bilder fra en slik tur i ballong.
Det var en spennende opplevelse, men ikke noe skummelt. Kapteinen ombord hadde superkontroll på ballongen og det var utrolig å se hvordan han manøvrerte den store ballongen opp og ned i terrenget ettersom vi drev med vinden. Ved å endre høyde hadde vinden en annen retning og da dro vi den veien. Utsikten var fantastisk, men jeg ble veldig opptatt av å se hvordan de «styrte» denne doningen som ikke har noe ratt og som er prisgitt elementene rundt oss. Dyktige piloter.

Svalerødkilen og Røsnæskilen

Været var ikke det beste, men hvem har ikke hørt det slitte ordtaket med klær og vær osv:-)
Rett før 10:00 møttes vi ved postkassene i Svalerødkilen og la ut på vandring vestover mot Røsnæskilen.

Gågruppa samles i Svalerødkilen

Vi gikk opp bakken som er rett frem på bildet og litt lenger opp i den tok vi inn til høyre på Kyststien. Her er det lett å finne frem da det er godt merket.

Stien er godt merket med info og piler.

Etter å ha gått noen få hundre meter kommer vi opp til merket hvor vi kan ta en rundtur ut på pynten for å se utsikten eller studere jettegrytene. Denne gangen valgte vi å gå videre for vi skulle yil Bjørnehula ute i terrenget nærmere Røsnæskilen.

Fruen godt kledd for tur i duskregnet.

Underveis fant vi en del tømmer som ligger i hauger og råtner. Her har det ikke blitt tatt vare på.

Ute i terrenget her finnes det en bjørnehule. Jeg aner ikke om det noen gang har vært bjørn her, men den har nå fått det navnet.

Her er kona ved inngangen til hula

Etter å ha vært ute ved hula startet vi på returen og gikk noe av den samme veien tilbake, men tok en annen rute de siste kilometrene. Det er en fin gapahuk i terrenget her som Røsneskilen elglag har satt opp. Der skulle vi innta vår lunsj. På veien til gapahuken kom vi inn på denne veien som tydelig var under stor oppgradering. Vi traff på grunneier som holdt på å utbedre veien her.

Etter en god lunsj, en lunsj er vel alltid god ute i det fri? Egentlig er det jo merkelig hvordan maten smaker i friluft, men kosen og atmosfæren bidrar nok til at smaksløkene lures bitte lite grann, kanskje?

Hele rundturen ble omtrent på 8 km i fint turterreng. Dette er en løype som passer for de fleste. Det som var litt spennende for meg var et jeg som gutt bodde her ute, da begge mine sett med besteforeldre er fra Sponvika. En del av området her husker jeg godt, men stien mellom kilene som vi nå gikk har jeg nok aldri gått.

Holleby kirke

Mandag kveld var jeg ute på en liten kjøretur for å ta noen bilder og kom over Holleby kirke.

Her er litt info klippet fra sidene til Den Norske kirke:


Holleby kirke er bygget i tre og ble oppført i 1920. Kirken har korsplan og 107 sitteplasser. Den ble tegnet av arkitektene Aksel og Torvald Bjørnland. Den nåværende Holleby kirke ble oppført i 1919 etter å ha fått både tomt og materialer av godseier Paul Lindemann. Det tidligere kapellets historie er adskillig eldre: I Tunes bygdebok forteller Sven G. Eliassen at biskop Jens Hilssøn omtalte kapellet etter sin visitasreise i 1598.

Holleby kirke ligger pent inne ved skogkanten

Tur inn til Høgnipen

Stedet har jeg tidligere hørt om, men aldri besøkt. Etter flyturen på lørdag så får jeg tips om å gå inn der og som tenkt så gjort. Søndag dro kona avgårde for å finne Høgnipen. Det er mulig å komme hit fra minst to sider, men den ene som vi valgte er fra Rakkestadsiden via Ertevannveien. Den andre er fra Børtevann på Sarpsborgsiden.
Stine innover er orangemerket og ganske grei å gå. Ikke er det langt heller. Fra parkeringsplassen er det først 1.1 km til en gammel boplass og deretter bortimot 2km til.

Fottur inn til Høgnipen
Det er flere muligheter for å ta ulike løypevalg i skogen her, men alt er greit merket for det du vil følge.
Mange artige fasonger på trærne i området her
Fottur inn til Høgnipen
Kort vei til toppen
Litt trollskog på vei til Høgnipen
Det var veldig mye nedfallstømmer i skogen her.

Det var en fin tur og i alt brukte vi 2 timer på å gå frem og tilbake. Vi tok det med ro ogs toppet for en del bilder og film og derfor brukte vi såpass tid på denne korte løypa.

Fin flytur til Geiteryggen

Lørdag morgen ble det tid for en flytur til Geiteryggen. Kameraten min og jeg tok av fra Rakkestad flyplass rett før 10:00 og satt kursen mot Skine. Det var pent vær, men veldig humpete flyvær. På Østfoldsiden var det mye turbulens, men det roet seg over fjorden og på andre siden. I åsene ved Skien var det igjen en del urolig luft. Vi fikk allikevel en topp tur. På Geiteryggen ble det kaffe og rekesmørbrød på kaféen der og en hyggelig prat med andre eldre piloter som samles der på lørdagene. Etter vel inntatt måltid og en hyggelig prat bar det ut til sjekklister og ny flytur, denne gangen tilbake over fjorden og deretter en tur over Sarpsborg og Halden. Samtidig svingte vi utom Langholmen slik at jeg fikk noen nye bilder av campingplassen «vår».

God utsikt fra lufta, Her er rett etter at vi tok av fra Rakkestad.

Flytur over til Skien og deretter en rundtur i søndre Østfold
Flystripa på Geiteryggen
På vei tilbake over Oslofjorden
Flytur over til Skien og deretter en rundtur i søndre Østfold
Autopiloten fungerte utmerket og vi kunne nyte en litt humpete tur.
Vi fikk også litt ruskevær på turen. Det regnet bra en liten stund, men det meste kunne vi fly rundt.
Her ser vi ned på Sarpsborg
Utsikt over Svinesund.
Her ser vi området i Halden som heter Knardal.
Mange fine områder i Halden. Eskeviken heter det her ute.
Det ble en sving utom Langholmen før vi returnerte til Rakkestad.

%d bloggere liker dette: