Foto, reiser og diverse
Så glatt som det er ute nå er det greit å være skikkelig skodd. Jeg fikk tips av Svein Blålid om disse broddene som han bruker og de fungerte utmerket. De heter Snowline Trail og selges hos XXL.
Det var glatt i dag. Helst burde jeg nok ha brukt skøyter for å komme til byen, men apostlenes hester duger også.
Ute yrte det og jeg tok sjansen på å gå. Vel ute i veien var jeg i full fart på vei til byen, det nyttet ikke å gå opp bakken igjen for å ta på brodder på skoene. Islaget var sleipt idag, ekstra glatt for anledningen virket det som. Pytt pytt, her er det bare å sette den ene hesten foran den andre og la det stå til. I bakken nedenfor oss er det alltid et klimaskille og jeg satset på at det også var der i dag. Ikke helt nei. Mulig det var for tidlig på morgenen, men jeg stabbet meg nå videre med armene som viftende balansestenger. Vel nede på sletta oppdaget jeg at det ikke bare var apostlenes hester som var på tur denne morgenen, 5-6 andre ordentlige hester var ute i et gressende ærend i hagen til naboen til Kiwi-butikken.
Politiet var på plass, men ingen hadde enda meldt dem savnet og jeg kunne ikke annet enn gi beskjed om dem i området som jeg visste hadde hester. Når dette skrives er saken oppklart har jeg hørt.
Det ble ikke mindre glatt på veien mot byen og turen gjennom festningen gikk bra, men det var lykken og ikke fornuften som bidro til at jeg kom meg vel frem til Halden stasjon. Toget gikk i henhold til timeplanen, men vel fremme i Oslo var det forsinket som vanlig og toget til Lillestrøm gikk uten meg. Enda ett kvarter å vente på å komme seg videre. Egentlig burde vi kanskje være takknemlige for all den ventetiden vi ufrivillig blir pålagt, da det gir oss tid til refleksjon 🙂 Jeg reflekter ofte over hva jeg synes om NSB……….
Nyttåret er her, men det er ikke nytt av året at det kan blåse litt.
I mørke nattetimer når vindkasta ikke lenger smyger seg rundt hushjørna, men hiver seg frem fulle av nyttårsforsetter om å trene ekstra ved inngangen til dette året så rusker de med seg diverse saker på sin ferd.
Vi våknet av smellet og søvndrukne som vi var tok det litt tid å komme seg ut i natten. Runde etter runde rundt huset ble gjennomført, men alt virket ok bortsett fra vindkasta som gjerne ville hive oss over ende.
Vel i seng sovnet vi og neste morgen var det heller ikke noe å se. Sikkert bare noe som hadde kommet flyvende gjennom lufta og smelt i veggen. Alt virket ok. Man skal lære å løfte blikket fikk jeg erfare etterhvert.
På fredag ettermiddag kom naboen ruslende opp tll oss og sier at pipehatten vår ligger lenger bort på taket.
Stigen vår hadde heldigvis ikke blåst bort, jeg satt den opp og tok meg en tur oppover i høyden. Pipehatten hadde lagt seg fint til ro på den andre siden av taket. Ikke rart vi hadde våknet av det smellet. For å sette en spiss på det hele eller bare for å være litt atal så hadde pipehatten knust en takstein på sin vei. Så altså på en fredag ettermiddag når mørket langsomt kommer smygende må jeg opp på stigen og ut på taket for å bytte takstein. Å sette på plass pipehatten gikk greit, men å balansere en “litt” overvektig julegris ut på disse svarte taksteinene var ikke helt enkelt. Med langsomme «grasiøse» bevegelser ble ny takstein møysommelig flyttet oppover på taket og julegrisen krøp etter. Å fjerne en stein som ligger i mange deler er raskt gjort, men å få på plass en ny hel stein……..
Nå sitter jeg her med såre knoker og ømme knær, men steinen kom på plass og taket er atter tett.
God kveld!
Hver utpust skapte et stort hvitt skimmer foran ansiktet idet strålen fra hodelykta ble truffet. Ellers var det mørkt, veldig mørkt og stien var knapt synlig der han ruslet målbevisst gjennom natten. Ute i mørket lyste det plutselig opp i to glødende punkter idet hodet virret litt frem og tilbake for å kunne følge med på hvor stien gikk. Rev, grevling eller kanskje ulv? Det er jo alle slags dyr i dette området, men det var nok sikkert bare en katt. Stien buktet seg sterkt oppover og pusten ble kortere og tyngre, kondisjonen er nok ikke helt der den bør være. Toppen ble nådd og et hvileminutt ble lagt inn. Om å gjøre å ikke stå for lenge for da vil målet ikke bli nådd i tide.Pusten kom langsomt tilbake og herfra gikk det bare nedoverbakke. Med brodder på skoa og hodelykta godt festet forsvant personen ut i mørket som tettet seg bak ham. Til høyre, langt der nede dukket det opp lys og bebyggelse kom til syne. Etterhvert som stien langs fjellsiden ble forsert kunne han se hele byen under seg og skjønte etterhvert at målet kunne nås denne natten også. Stien buktet seg frem og tilbake og han kom stadig dypere ned i dalen. Sti ble til vei og hodelykta kunne kuttes ut. Takten ble økt litt på de siste hundre meterne og der stod plutselig målet for denne ekspedisjonen: 05:31-toget til Oslo.
Jeg har nylig gått til anskaffelse av en Loupedeck og den fungerer utmerket.
Hva er så en Loupedeck?
«Tastaturet» er laget for å lette redigeringen i Lightroom og andre fotoprogram. Her ligger de vanligste valgene i LR på faste knotter og knapper som gjør det veldig raskt å gjøre endringer på bildet. I stedet for å flytte musa opp til panelet og gjøre endringene så går det faktisk mye fortere her. Veldig mange av knappene kan tilpasses til eget bruk og benytter du en del presets i LR så kan du sette opp 8 frie valg av slike presets. Selv har jeg bare benyttet det et par dager, men ser allerede fordelen av et slikt hjelpemiddel når man gjennomgår bildene. Loupedeck var opprinnelig laget for LR, men programvareoppdateringer medfører at det nå også støtter flere andre program, blant annet Capture One.
I lengre tid har jeg ergret meg over muren nederst i hagen og endelig fikk jeg gjort noe med det prosjektet. Borte hos naboen på andre siden hørte jeg en dag en gravemaskin og da jeg tittet ut så jeg at han fikk revet sin gamle mur og at en ny skulle opp. Jeg snakket med maskinføreren, Frank Bredesen hos Byggmester Roer i Halden og etter en kort befaring hos meg var avtalen i boks.
Etter at Roer AS hadde gjort disse to jobbene så smittet det over på naboene og så langt er det faktisk 6 naboer i alt som har leid dem inn til å fikse på skråninger og tomter. Arbeidet de utførte er veldig bra og nøye.
Det er straks full mørketid i nord, men enda var det litt lys midt på dagen. Dessverre var de fleste dagene ganske gråe og overskya så det ble ikke så mange bilder på denne turen.
I dag går turen til Troms. Første stopp er Evenes hvor leiebilen venter.
SAS går i dag fra Gate C1.
Jeg var noen dager i Helsinki i forbindelse med jobben og en av kveldene ble det anledning til å ta en snartur innom flymuseet som lå vegg i veg med Clarion Hotel Airport Helsinki. Her er det en stor samling med militærfly og det var et interessant museum å rusle rundt i.
Hva gjør man en ettermiddag i Stockholm når restauranter og puber ikke er av interesse? Da blir det museumsbesøk.
Vel fremme i Stockholm, godt forsinket fra Gøteborg, så var det enda en del igjen av dagen og museet viste seg å være åpent. Jeg tok med kameraet og gikk meg en tur.
