Våren er her

I dag skiftet vi over til mars og det var vårstemning ute. Nå spørs det hvor lenge det kommer til å vare for vi vet jo at mars kan være svært skiftende.
Uansett så går det mot lysere tider og varmt vær. Jeg merker god forskjell på dagens lengde når jeg går til toget om morgenen. Jeg skal ikke mer enn vel en uke tilbake før det var virkelig mørkt ute når jeg gikk hjemmefra rett over 4:30. Nå er det faktisk antydning til lys på den tiden av døgnet og innen jeg har kommet til jernbanestasjonen har det lysnet ytterligere. Deilig tid vi går i møte.

Noen få klipp fra en tidlig morgen på vei til jernbanen.
Reklamer

Det går mot vår

Hver morgen når jeg går til jobben så skjer det en liten endring. Dagene blir lengre med noen minutter og det er lyst når jeg kommer frem til Oslo nå. Når klokka er ca. 04:30 og jeg rusler hjemmefra så er det enda ganske mørkt, men det er nok ikke lenge før jeg ser endringer da også.

Idag var toget i rute inn til Oslo for første gang på en uke og jeg kunne rekke 07:26 videre mot Lillestrøm. Den siste tiden har det blitt vanlig med 15 min ekstra venting på Oslo S før jeg kommer meg videre.
Hjemme i Halden er snøen omtrent borte og i dag hadde jeg ikke mye behov for broddene under støvlene, men her på alna ligger det enda en god del snø selv om fortauene er bare nå.
Jeg håper våren snart kommer for fullt, det er en deilig årstid.

Turmat

Jeg har prøvd en slik matrett som dette og det smakte utmerket.  Jeg har tenkt å benytte litt mer tid ute i naturen for å ta bilder og da kan det være greit å ha med mat som er enkel å tilberede.  Her er det bare å koke opp vann og vente i 8 min. Stort enklere kan det jo ikke bli.

Morsom morgen

Det var glatt i dag. Helst burde jeg nok ha brukt skøyter for å komme til byen, men apostlenes hester duger også.
Ute yrte det og jeg tok sjansen på å gå. Vel ute i veien var jeg i full fart på vei til byen, det nyttet ikke å gå opp bakken igjen for å ta på brodder på skoene. Islaget var sleipt idag, ekstra glatt for anledningen virket det som. Pytt pytt, her er det bare å sette den ene hesten foran den andre og la det stå til. I bakken nedenfor oss er det alltid et klimaskille og jeg satset på at det også var der i dag. Ikke helt nei. Mulig det var for tidlig på morgenen, men jeg stabbet meg nå videre med armene som viftende balansestenger. Vel nede på sletta oppdaget jeg at det ikke bare var apostlenes hester som var på tur denne morgenen, 5-6 andre ordentlige hester var ute i et gressende ærend i hagen til naboen til Kiwi-butikken.
Politiet var på plass, men ingen hadde enda meldt dem savnet og jeg kunne ikke annet enn gi beskjed om dem i området som jeg visste hadde hester. Når dette skrives er saken oppklart har jeg hørt.
Det ble ikke mindre glatt på veien mot byen og turen gjennom festningen gikk bra, men det var lykken og ikke fornuften som bidro til at jeg kom meg vel frem til Halden stasjon. Toget gikk i henhold til timeplanen, men vel fremme i Oslo var det forsinket som vanlig og toget til Lillestrøm gikk uten meg. Enda ett kvarter å vente på å komme seg videre. Egentlig burde vi kanskje være takknemlige for all den ventetiden vi ufrivillig blir pålagt, da det gir oss tid til refleksjon 🙂 Jeg reflekter ofte over hva jeg synes om NSB……….

Nytt år!

Nyttåret er her, men det er ikke nytt av året at det kan blåse litt. 
I mørke nattetimer når vindkasta ikke lenger smyger seg rundt hushjørna, men hiver seg frem fulle av nyttårsforsetter om å trene ekstra ved inngangen til dette året så rusker de med seg diverse saker på sin ferd.
Vi våknet av smellet og søvndrukne som vi var tok det litt tid å komme seg ut i natten. Runde etter runde rundt huset ble gjennomført, men alt virket ok bortsett fra vindkasta som gjerne ville hive oss over ende.
Vel i seng sovnet vi og neste morgen var det heller ikke noe å se. Sikkert bare noe som hadde kommet flyvende gjennom lufta og smelt i veggen. Alt virket ok. Man skal lære å løfte blikket fikk jeg erfare etterhvert.
På fredag ettermiddag kom naboen ruslende opp tll oss og sier at pipehatten vår ligger lenger bort på taket.
Stigen vår hadde heldigvis ikke blåst bort, jeg satt den opp og tok meg en tur oppover i høyden. Pipehatten hadde lagt seg fint til ro på den andre siden av taket. Ikke rart vi hadde våknet av det smellet. For å sette en spiss på det hele eller bare for å være litt atal så hadde pipehatten knust en takstein på sin vei. Så altså på en fredag ettermiddag når mørket langsomt kommer smygende må jeg opp på stigen og ut på taket for å bytte takstein. Å sette på plass pipehatten gikk greit, men å balansere en “litt” overvektig julegris ut på disse svarte taksteinene var ikke helt enkelt. Med langsomme «grasiøse» bevegelser ble ny takstein møysommelig flyttet oppover på taket og julegrisen krøp etter. Å fjerne en stein som ligger i mange deler er raskt gjort, men å få på plass en ny hel stein……..
Nå sitter jeg her med såre knoker og ømme knær, men steinen kom på plass og taket er atter tett. 
God kveld!