Foto, reiser og diverse
Vi lurte litt på hva skulle ha til lunsj i dag før kona dro på jobbm en etter litt titting i fryseren kom vi opp med karbonadedeig og grønne pepper. Karbonadedeigne ble stekt og de grønne monstrene ble tint opp.
Blandet sammen smakte de utmerket. Enda en lunsj i boks.
I helga arrangerte vi bryllup for vår datter ute på Knivsø Herregård. Stedet har gammel historie i veggene og før desserten kom Harald Baekken som eier Knivsø i dag, inn for å fortelle litt om stedet. Det er alltid moro å få høre litt om stedene man er og dette har hatt en varierende grad av bruk opp gjennom årene. De fleste nålevende i Halden forbinder stedet med barnehjem, noe det var fra 1939 0g langt inn på 70-tallet. I dag leies det ut til festligheter, men siden det er gamle erverdige bygninger og med et flott innventar leies det kun ut med fast personale hvor Harald selv er med i staben. Vi var 100 personer der på lørdag og alle var meget forøyd med stedet.
Ute i Sponvika ligger det et versthus som drives av Robert, tidligere vinner av Fear Factory. Han stod for matlagingen og var innleid som kokk denne dagen. Et meget vellykket valg. Vi hadde bestilt tapas og dette var topp. Selv synes jeg det er deilig å slippe mange timer ved et bord for her kunne man i fred og ro gå ut å ta seg mat, prate litt med andre under middagen osv. For min del en helt perfekt middag.
Desserten var også av tapas-slaget. Tapas betyr smårett eller noe til det man drakk, og her var det mange forskjellige desserter slik at man kunne smake på ymse smaksvarianter. Nydelig.
Tiramisu – italiensk ostekake – Mat – NRK
Kona ble med til Oslo i kveld pga gjøremål i byen i morgen og det er hyggelig å slippe å dra inn alene. Vel fremme fikk vi lyst på en matbit og denne gangen ble det ikke stamrestauranten, men Istanbul nederst i Trondheimsveien. Vi har spist der før og var veldig fornøyd så vi dro avgårde igjen og ble ikke skuffet denne gangen heller. Tyrkisk mat er godt og deres kylling- og lammeretter er meget gode. Til middagen drakk jeg også et glass med Ayran – en youghurtlignende drikk. Ellers ble det som vanlig en omgang med tyrkisk te som serveres i små glassbegere.
Den nederste delen av Trondheimsveien har blitt en fargerik gate og det er ikke mye som gir inntrykk av at du er i Norges hovedstad. Her surrer det i ymse språk og klesdrakter gjennom et par hundre meter og man føler seg hensatt til sydligere breddegrader og ferieturer. Man behøver ikke reise langt for å oppleve andre språk og skikker når man bor i nærheten her.
Maten på Istanbul er meget god og stedet kan absolutt anbefales.
![Reblog this post [with Zemanta]](https://i0.wp.com/img.zemanta.com/reblog_b.png)
Umami hva?
På puben i kveld holdt vi på med kryssord og det er gøy. Et av oppgaveorda var smak og der var det noen rare bokstaver med m og a midt inne i og det fikk de ikke til å stemme. Da hadde jeg flaks som nylig hadde vært borti dette ordet – umami. Da var det spørsmålet dukket opp – umami hva? Ordet betegner den femte smaken vi har. De fire første er godt kjent; salt, surt, søtt og bittert, men få har vært borte i smaken umami selv om de opplever den ganske ofte. Skjær opp en tomat og smak på den bløte geleen inne i tomaten, da opplever du smaken umami. Smaken ble første gang navngitt i 1908.
Kokken Heston Blumenthal fra «The Fat Duck» kan her vise deg hvordan du virkelig kan lage din egen ketchup uten sukker og annen tilsetning.
Restauranten har tre stjerner i Michelinguiden og er også kåret til verdens beste restaurant, hvordan man nå kan fastslå det da:-)
Programmene hans på BBC er utrolig bra og det er gøy å følge med på hans matlaging.
Jeg elsker mat, det synes dessverre akkurat rundt magen, men jeg ber ikke om unnskyldning for det. Mat er en nytelse som nesten kan gi ekstatiske følelser. Mitt liv består som regel av ensomme måltider pga jobben og de nytes ikke på den måten. Da er det bare et fysisk behov som skal tilfredstilles og kvaliteten på maten kan ofte bli deretter. Når man derimot har tid og kan nyte maten sammen med noen blir det en helt annen opplevelse. Tilbereding av en middag kan ta flere timer eller minutter alt etter hva man skal lage.
En viktig ting til mat er krydder og her er det at dette bildet kommer inn.
Når vi er i Tyrkia er det en opplevelse å gå på marked for å plukke ut krydder til maten. Jeg savner det her hjemme. Tyrkisk kjøkken regnes som et av de bedre i verden og det forundrer meg ikke når man opplever ekte tyrkisk mat. Jeg har vært innom turistrestauranter der nede og går aldri dit igjen. Derimot er det de små bortgjemte stedene hvor turistene ikke kommer man skal oppsøke. Maten er en nytelse.
Jeg lengter nedover igjen og i mellomtiden får jeg lage mitt eget lammekjøtt med tyrkisk krydder her hjemme. Blir jo godt det også:-)
Etter å ha sett på «Hellstrøm rydder opp» i kveld så skal jeg ta meg en tur til Majoren i Gamlebyen når jeg kommer hjemover igjen. Kona mi er fra Fredrikstad også så det kan bli koselig at vi går en tur dit ruslet turer som unge og nyforelskede ungdommer. At det er over 35 år siden jeg traff henne er ikke til å tro.
Stedet så ikke særlig bra ut, men jeg likte måten de tok kjeften på. Ydmykheten var stor og de lyttet til en som kan faget. Hellstrøm kan nok virke brysk og bøs, men jeg likte faktisk hans måte å jobbe på. Dette var det første hele programmet jeg har sett i serien, men det blir nok til at jeg følger med videre på de programmene der.
Vær: Kaldt -3, såpeglatt ute, ikke strødd.
Vekt: se prosjekt
Ble hjemme i Halden i dag. Tar meg tre dager i senga med kraftig forkjølelse.
Nå i kveld dro jeg til Oslo for å legge meg der, blir nok litt roligere enn hjemme i Halden. Det var grei trafikk innover, men en trailer merket med Roxull lå hele tiden i venstre fil på motorveien og prøvde å kjøre forbi alt som var. Bak hadde den en lang kø med biler som blinket og ville ha den til å legge seg inn, men det så ut som den ikke brydde seg om at det var andre på veien.
I kveld har jeg sett på Planet Food og Merrilees Parker. Hun hadde et interessant program om krydder. Man blir jo skikkelig sulten av å se på slikt. Hun har åpent en gastropub i London og det var et nytt uttrykk jeg ikke har hørt før. Mye ok å lære også på disse programmene. Jeg slo opp nå nettet og her finner du en lenke til Gastropub på Wikipedia.
Det finnes sterke krydder der ute og det er ikke alt man uten videre skal dytte i munnen.
Habanero er et slikt krydder man ikke uten videre omgås.
Skalaen for styrke på krydder heter Scoville units og den finner du her.
På denne skalaen får Habanero hele 300.000 mens Tabasco ligger på 30-50000 på den samme skalaen. Habanero dytter man altså ikke direkte i munnen!
Det finnes også en Tabasco laget på dette krydderet. Se her!
Så står det svart på hvitt det jeg har forfektet i flere år. Vi har ikke bra mat i Norge og utvalget er dårlig, men nesten ingen har vært enige i det.
Jeg reiser masse i jobben og opplever hva man kan få ute, her hjemme er vi på jumboplass i utvalg i våre butikker.
De nordiske konkurransemyndighetene har foretatt en undersøkelse og den var klar, Norge på jumboplass. Finnene var øverst, igjen.
Vi har det bra i landet, ikke tvil om det, men kvaliteten på maten er ikke noe å rope hurra for. Grønnskaer i vanlig butikk er dårlig, dvaskete og slapp. Hvorfor ødelegge det bøndene leverer. Det er prima kvalitet når det forlater bonden, men det vi får i butikken er ikke bra. Jeg kjøper selv ofte rett fra gårdsutsalg og er grønnsakene av en total annen kvalitet.
Bonden fortjener ikke slik behandling.
Pensjonisten 