August er på plass

Bildet er faktisk fra i går kveld, men høstfølelsen er like sterk i dag som i går her i Halden.
Det som gjør denne måneden bra er at jeg har ferie, kona også heldigvis. På bordet foran meg ligger det en billett med destinasjon Izmir. Skal ikke bli vondt det nei. Fra Izmir er det bare en kort kjøretur til Kusadasi og vårt faste hotell – AliBabam. Det skal bli late dager med spaserturer, dykking og god tyrkisk mat. Efes eller Altintepe hører også med til kosen. Etter en uke får vi besøk av barn og barnebarn med respektive. Moro når familien samles på ferie. Da blir det tur til Efesus, Pamukkale og diverse andre steder.

Jeg ser også frem til å gå på slike markeder. Lukta av frukt og grønt flyter ut over plassen iblandet duften fra kryddersorter av alle slag. Her er det solmodne tomater og appelsiner. Smaken blir ikke helt som den «perfekte» frukten vi har i våre disker hjemme, men pytt det får gå. I hagen på hotellet vokser det bananer og store klaser tynger ned grenene. De siste åra har det blitt noen turer hit og jeg føler virkelig at dette er et slikt sted jeg kunne tenke å slå meg ned som pensjonist. Relativ kort vei hjem til Norge også.


Klasserommet

Tidligere i våres da vi var en tur i Denizli fikk kona en liten «time» på skolebenken. Birsen underviser i tyrkisk på barneskolen og vi var ute på hennes skole for å se hvor hun arbeider. Vi ble hilst velkommen av rektor og fikk en fin omvisning på skolen. Her var det unger i skoleuniform, videokanoner i taket på romma og god orden. Kontrasten til mange norske skoler jeg besøker i jobbsammenheng var enorm. Ofte får jeg høre at Tyrkia er jo litt annerledes, Videokanoner i taket på klasseromma fikk jeg en artig bemerkning fra en her hjemme, men Tyrkia er da ikke så moderne? :-))

Land med kontraster
Tyrkia er nok kontrastenes land med et mystikkens skjær(1001-natt inntrykket) over seg og kommer man ut på landsbygda rusler jo fortsatt sauer og geiter løst i gatene, men gjør det ikke det i Norge også? Forskjellen her nede er at vi ser gjetere som passer dyra. I Norge slippes de ut og blir noen kjørt i hjel vanker det erstatning til bonden og fy i trynet på den som drepte en sau i 80-sona på riksveien. Alt er ikke like byråkratisert i Tyrkia og man har en mer avslappet innstilling til mange ting, noe som passer meg utmerket.
Her hjemme får tyvene nærmest herje fritt og politiet har ikke folk å sende ut (Røros 25 juli 2010 i VG om hotelleieren som tok tyven på fersk gjerning), i Tyrkia er det politi overalt og de er synlige. De kan sikkert være tøffe og ha litt mindre silkehansker på seg enn det våre hjemlige har, men den store tilstedeværelsen demper nok en del på lysten til å gjøre hyss hele tiden.
Parkeringsvaktene har en noe artig arbeidsmetode. De går opp og ned langs gata og blåser i fløyta si. På den måten får de som har parkert feil og da mener jeg virkelig feil tid på seg til å flytte bilen før en bot skrives ut. Om det er slik over hele Tyrkia aner jeg ingenting om, men i Kusadasi ser og hører jeg det hele tiden.
Tyrkia er et moderne land og fremstår på mange måter som et mer moderne land enn Norge. Flere av kjøpesentera og andre butikker vi har besøkt har en kvalitet som ligger foran det meste av det jeg har opplevd her hjemme. Rent og pent og vektere ved inngangene. Selvsagt finnes det mye i den andre enden av skalaen og vil man lete etter dritt så finner man det. Igjen, Norge er intet unntak i så måte.

Service
Service er noe de kan og mange mener nok at servicen er for «høy». De er ivrige etter å selge og har vært kjent for å være i overkant ivrige når de nærmest sleper deg inn i butikken med «Special price for you my friend»:-) I fjor sommer (2009) innførte tyrkiske myndigheter en regel som skal hindre dette og vi merket enorm forskjell da dette ble innført. Servicen ellers burde mange norske butikkansatte lære av. Er man først på jakt etter noe og spør er det ingen måte på hjelsomheten og de henviser deg gjerne til en naboforretning om de ikke har selv. På de store turistfellene er nok dette litt forskjellig og de gjør alt de kan for å melke turistene i de sommermånede trafikken pågår. Kommer man vekk bodene i gågata og oppsøker butikker i sidegater eller på de store lokale kjøpesentra får man en service som jeg sjelden har møtt her hjemme.

Dreining mot EU
Tyrkia er på ingen måte perfekt og det gjenstår mye for det landet, som for så mange andre land å rydde opp i, sett med europeiske øyne. De vil gjerne innlemmes tettere mot Europa og de har en utfordring med å få det til, men de er på vei.

Nå er det straks tid for Tyrkia igjen og språkkurset spilles jevnlig her hjemme. Det skal bli godt å komme ned i varmen, selvom det for tiden ligger jevnt over 40 i Kusadasi, men det gjør ingenting.
Noe jeg ser veldig frem til er den lille hyggelige kafeen på hjørnet hvor jeg får meg en kopp te og et glass vann. Bare det å sitte der og nyte er ferie på sitt beste.
Så, joda videokanoner i taket på et tyrkisk klasserom er ikke uvanlig selv på en skole som ligger i Karahisar, langt ute på landet fra nærmeste storby, i dette tilfellet Denizli.

Rektor på skolen kom for å ønske oss velkommen til Birsens arbeidsplass.

 

Havskilpadder og Tyrkia

Forrige uke hadde Dagbladet en artikkel om bevaring av havskilpadder i Tyrkia og i dag fikk jeg en hyggelig henvendelse på bloggen om jeg kunne skrive litt om dette også. Siden jeg pr. i dag ikke vet noe om det bortsett fra det lille jeg fikk fra media forrige uke, må jeg jo lese litt om det. Tyrkia er et land jeg liker godt og det er artig å vite mest mulig om det og hva som foregår så nå blir det bare å lese seg opp på det temaet.
I mellomtiden finnes det en side som heter Green Power. Se gjerne på den og der kan du melde deg på tur for å være med å hjelpe til med å bevare utryddningstrua skilpadder.


Litt fuktig

Fuktig by
Jeg kom meg greit avgårde til morgenen i dag og det var opphold da jeg syklet til jobben. Vel fremme begynte det å regne og nå når jeg sitter her med en kaffekopp og titter ut av vinduet virker Oslo veldig bløt. Alt er grått, det er det perfekte bløte fotolyset som er helt kontrastløst når du trenger slikt lys, men akkurat nå når datoen er 20. juli, altså midt på sommeren, hadde det vært deilig med noe mer kontrastrikt lys.

Snart er det ferie
Heldigvis ligger ferien foran meg og dit vi skal er det nesten garantert sol og sommer, kanskje litt i overmål for enkelte også. AliBabam hotell i Kusadasi har blitt vår faste utenlandsplass og det blir to uker i august dette året også. Igjen blir det familie med nedover og vi blir en liten delegasjon fra Halden som inntar hotellet. Kona og jeg snakker stadig med dem via nettet og i løpet av de siste åra har vi blitt gode venner med de som eier hotellet. Eget stambord har de til og med satt opp til meg. Grunnen til det er at jeg hjelper de med hjemmesidene og når vi er nede blir det jo litt «jobbing».

Fiskemarkedet

Her er et bilde fra fiskemarkedet. Hotellet har aldri fisk på kjøla. Skal vi ha fisk til middag sier vi ifra tidligere på dagen og da kjører Cem eller Ali ned til fiskemarkedet (1 km) for å hente fersk fisk. Jeg lurte litt på det første gangen vi var der nede og de skjønte faktisk ikke spørsmålet, Fisk oppbevarer man ikke, den hentes rett fra båtene som kommer inn og deretter spises den. Ingen lagring på kjøla her nei. Kom ikke vi fra en fiskenasjon?

Fiskemarkedet her nede hadde fått Mattilsynet til å, ja jeg vet ikke hva, men resultatet hadde nok vært klart. Alt stenges! Her finnes ingen godkjente fliser på gulvet osv. Samtidig så virker det allikevel ryddig og rent. De skrubber og vasker. Du skal helt inn i lokalet før du kjenner fiskelukt så her blir det ikke liggende rester å råtne som skaper stank i området. Markedet er omkranset av flere restauranter, deriblant noen meget fine fiskerestauranter.

Gleder meg til å komme nedover igjen.

Sengelektyre

Det går mye i tyrkisk hjemme for tiden og det er ikke noe rart siden sommeren nærmer seg med stormskritt. Vi var akkurat en tur i Tyrkia og da ble det igjen handlet inn noen tyrkiske ukeblader. Senere i sommer skal vi som vanlig tilbringe et par uker på vårt faste sted i Kusadasi.

Hver kveld benytter kona sjansen til å stave seg gjennom teksten og ordbok benyttes flittig.
En ting som er litt merkelig med den nye ordboka var at vi måtte til Tyrkia for å finne en norsk-tyrkisk/tyrkisk-norsk ordbok. I Norge hadde de bare mellom engelsk og tyrkisk og det var samme forlaget også, men den norske utgaven føres ikke i Norge??? Vi har spurt i mange bokhandlere også store sådanne i Oslo, men nei den norske utgaven hadde de ikke.


På skolen til Birsen

Den dagen vi besøkte Afrodites ruiner dro vi også innom skolen hvor Birsen jobber som lærer.

Kona tar bildet og jeg sitter på en av pultene med lille Tuana på fanget. Det var fortsatt noen elever igjen på skolen da vi kom forbi på ettermiddagen og de ville gjerne være med på bildet. Birsen har mammaperm for øyeblikket og er derfor ikke daglig på skolen. Elevene syntes det var kjempemoro å se babyen til lærerinna si. Birsen står rett bak meg på bildet.

Skolens rektor syntes det var gøy med besøk fra Norge og vi ble vist rundt på skolen.

 

Klipp fra Tyrkia

Et glass med ayran

Dag 2 Tyrkia

Frokost på hotellet ble det ikke noe av, men derimot en stor frokost hjemme hos vennene våre i Denizli. Det er bare 2 km mellom hotellet og deres leilighet. Bordet bugnet av mat og slik frokost har de normalt lørdag og søndag når de har tid til å stelle i stand frokost. Resten av uka blir det noe enklere sa de:-)

Her er vi ute og går tur langs strandpromenaden i Izmir. Noen av bildene er egentlig fra forrige dagen, men det gjør ingenting.

Fra strandpromenaden i Izmir.

Butikkene er litt annerledes her enn hjemme og det er mye spennende å velge i.

Vi var hjemme hos foreldra til Cagdas for å spise middag og hadde en trivelig stund der på kvelden.

I Denizli er det en stor park som ligger rett ved universitet og vi brukte noen timer i den parken.

Lille Tuana (4 1/2mnd) var med ut på kvelden da vi spiste Pidet på en lokal restaurant i nabolaget.


Dag 1 i Tyrkia

Det ble ingen aprilsnarr at vi kom oss til Tyrkia og nå skal vi nyte noen fine dager her. Dagen ble ganske hektisk og vi startet tidlig fra pendlerleiligheten min i Oslo. Kona hadde kommet inn dagen før og alt var pakket og klart da tok flybussen 4:53 til Gardermoen og late dager sydover. Nå var det nok mange som ville ut å reise denne morgenen for flybussen ble helt full på veien oppover etterhvert som stoppestedene for forbi.
Mellomlanding i München gikk greit, men det var mye turbulens på turen til Tyskland. Muskelfestene til vingene fikk kjørt seg bra på veien og det var mye humpete vei. Skulle nesten tro man kjørte på norsk riksvei:-)
Turen til Izmir fløt avgårde og det var flott flyvær hele veien. Deilig å se sola også og den er jo alltid der over skyene. Etter å ha landet i Izmir kunne vi kjenne varmen ute. 23 grader og sol på 1. april går ann. Nesten en spøk i seg selv etter nedbørsvinteren vi har hatt hjemme.
Nå begynte den virkelige hektiske delen av dagen. Vi ble hentet av venner, Birsen og Cagdas som kom fra Denizli og det bar rett ut på rundtur i Izmir. Denne byen har vi landet i flere ganger før, men aldri besøkt. Den er stor!
Etter en hyggelig rundtur i byen med Birsen som guide, hun er født og oppvokst her, gikk turen rett til Aydin og kveldens middag som skulle inntas hos foreldra til Cagdas. Det ble et minneverdig måltid med ekte tyrkisk mat i et hyggelig hjem. Selv om restaurantmat er topp her nede så er det noe eget med hjemmelagde varianten.
Sen middag og deretter to timers kjøring til Denizli medførte at vi ankom hotellet rundt halv ett på natta og da var senga god.
God natt!


Tyrkia neste

Så er endelig dagen her igjen og en ny tur til Denizli og Kusadasi står for døren. Det blir bare en uke denne gangen, men det holder. Temperaturen er ganske behagelig der nede, selvom den går litt opp og ned om dagen, men 20-23 grader på dagtid er helt ok. Bedre det enn å komme til et sted med 40 grader på denne tiden av året, sjokket blir for stort for kroppen da:-)
Flyet går tidlig og det blir ikke mye søvn i natt når man skal være på plass et par timer før avgang. Det blir å sove på flyet i stedet, samt noen timer med avslapping i Munchen før neste fly til Izmir.
På bildet er det familie og venner som var samlet i Pamukkale da vi var der på ferie i 2009.