En kveld vi var ute og gikk tur fikk jeg se dette fine motivet. Overalt i Tyrkia ser du slike montere med baklava og andre deilige søtsaker, men her i kveldsmørket virket det enda mer fristende enn vanlig.
Vannpost
Kemer Alti
Kona og katten
Kona er glad i katter og vi har hatt flere hjemme gjennom en del år. Når vi er ute og reiser dukker det alltid opp en eller annen katt som følger trofast etter henne. Slik var det her i Agoraen i Izmir også. Katten fulgte henne og strøk seg av til mot bena hennes for deretter å gå en halvmeter bak igjen.
Utsikt fra kontorvinduet
Kveld
Vinterferien har slått inn her syd og det er stille overalt. Trafikken i Oslo er redusert fordi «alle» antagelig er på fjellet for å lete etter snø. Et kjent fenomen hvert år er at nordmenn følger snøkanten nordover. I stedet for å være her «syd» for å møte sol og varme må man opp i høyden for å teste ut det nyeste i skiutstyr og duppeditter. Timesvis i bilkø avløses av lange køer i skibakker og deretter lange køer ved bardisken i AfterSki-pubene. Derved er alt ved sitt normale for den jevne nordmann. Skål!
Jeg nyter vinterferien her syd og fant til og med plass til å parkere bilen på Sofienberg:-)
OL
Olympiske leker heter det visst det som herjer på TV for tiden, men det er vel noe mer politikk, makt og diverse andre ting som ikke har så mye med lek å gjøre?
Min interesse for vintersport har vært stor, men de siste åra har den ramlet helt i bunnen og nå ser jeg på andre kanaler enn dem som sender sport fra OL i Sochi. Egentlig er det merkelig at man kan miste interessen sånn helt uten videre og det i løpet av bare tre-fire år. Jeg kan nemlig ikke sette navn på en spesiell grunn så det er sikkert en samling av flere grunner som er årsaken.
Når man før store mesterskap leser i avisene og hører i media hvor suveréne vi skal være og hvor mange seiere som selvfølgelig skal være norske så blir det en kraftig nedtur for meg. Vi er ikke best, men mange blir så forundret når man etterpå oppdager at resultatet ikke ble som planlagt på forhånd. Det finnes andre dyktige nasjoner som også må få vinne, Norge har ikke klippekort på gull. Kvinnestafetten er akkurat avsluttet og det uten det resultatet Norge hadde tatt som en selvfølge, vi ble til og med slått av Frankrike noe som fikk kommentatorene til å gå i fistel. Nå var nok våre jenter helt satt ut av dårlige ski får vi høre, men det er alltid moro å høre unnskyldningene etterpå. Jeg slo over på TV2 for å få med litt av det som ble sagt og det er moro å høre hvordan spesialistene analyserer det hele og det er veldig betryggende å høre at de har løsningene. Hvorfor er ikke de tilknyttet trenerapparatet og ledelsen i stedet for de «uduglige» som sitter der nå?
Jeg setter tilbake til Discovery Science og får noe helt annet som kan fylle tankene mine:-)
Morgen i Finland
Jeg har hatt noen fine, men meget travle dager i Finland denne uka. Tre forskjellige byer har jeg rukket innom og det er lange strekninger mellom hver av dem. Snitt i kjøretid er ca. 4 1/2 mellom hver av stedene og det betyr at man kommer sent frem til hotellet når møtene gjennomføres i vanlig kontortid. Kveldene har vært tilbrakt med god middag og forberedelser til neste dags møte.
Rykende varm kaffe kl. fire om morgenen er helt ok.
Nå er dette over for denne gangen og jeg sitter her 04:34 på flyplassen i Helsingfors med en rykende varm kopp kaffe og venter på flyet som skal ta meg til Oslo. Fordelen ved å dra så tidlig er jo selvfølgelig at dette er et direktefly med Norwegian til Oslo. De neste avgangene i formiddag går via Arlanda/Stockholm og da ta reisen plutselig flere timer. Ergo er det mye bedre å stå opp midt i natten og hotell Cumulus, som jeg alltid benytter her, serverer frokost fra 04:00 lokal tid (03:00 norsk tid). Dessuten er jeg hjemme i Norge rett før 08:00 norsk tid og det er greit for da rekker jeg kontoret i dag også. Alltid noe å gjøre der:-)
Flyplassen her i Helsingfors er en travel plass og allerede nå så tidlig på morgenen er det mye folk her. Likevel virker det som om alt glir greit unna og det er meget sjelden jeg opplever at ting tar tid.
Snadder
Det blir mange hotellrom og de mister alle sin sjarm etterhvert som årene går. Et rom er rett og slett et rom. Noen er flottere enn andre, men de aller fleste går under kategorien greie. 
Bildet er fra et hotellrom her om kvelden og jeg hadde igjen én stor Nar (granateple på tyrkisk) og kunne nyte disse frøa utover kvelden.
Det er ikke alltid like lett å få tiden til å gå på kveldene, men kombinasjonen data og TV kan være ok. Når det gjelder snacks har jeg de siste par åra greid å være veldig restriktiv mot meg selv og har gått over til mye frukt og grønt i stedet for sukret godteri. Nå vet jeg at en del frukt også inneholder en del sukker, så litt forsiktig skal man jo være allikevel. Granatepler er av mine store favoritter og slike spiser jeg ganske ofte. Granatepler var noe jeg lærte å like i Tyrkia for en del år siden. Jeg har faktisk levd store deler av livet her hjemme uten å smake en slik frukt og det er jo ganske utrolig. Selv på sydenreiser har vi heller ikke blitt presentert for denne delikatessen, men altså i Tyrkia kom den på bordet med en gang. Jeg og min kone ble hektet umiddlebart og siden har frukten blitt en del av vårt vanlige kosthold. 

Her sitter Stine og jeg på et lite hotellrom i Tyrkia og har fått tak granatepler som er ganske store. Det er faktisk kun en eneste Nar som er renset opp i denne skålen.
Coral Castle Museum
Jeg så et program på TV om dette museet som Ed Leedskalnin har bygget med egne hender. Store tunge steinblokker har blitt flyttet rundt og samlet til en borg. Mannen som gjorde dette, Ed Leedskalnin benyttet seg av gammmel byggeteknikk og selv i dag er de ikke helt sikre på hvordan han fikk til alt. Dette er et museum jeg gjerne skulle ha besøkt.





