Pensjonisten

Foto, reiser og diverse

Kategori: Reise

Lunsj i flotte omgivelser

Lagt ut av on in ReiseLegg igjen en kommentar

Omtrent midt på dagen i dag kom jeg til dette vannet langs ruta mi. Slike plasser er det mange av og det er nesten bare å plukke rastplasser som perler på et kjede. Akkurat hva stedet heter aner jeg ikke, men det var ikke så langt unna Lycksele i Nord-Sverige.Begge bildene er fra samme sted. Da jeg stanset her var det helt stille, bare en og annen bil passerte på veien bak meg og ellers var det ikke en lyd utenom lyder som naturen vanligvis har. Her kunne jeg ha sittet lenge, men mila lå foran og det var bare å rulle videre.

Omtrent midt på dagen i dag kom jeg til dette vannet langs ruta mi. Slike plasser er det mange av og det er nesten bare å plukke rastplasser som perler på et kjede. Akkurat hva stedet heter aner jeg ikke, men det var ikke så langt unna Lycksele i Nord-Sverige.
Begge bildene er fra samme sted. Da jeg stanset her var det helt stille, bare en og annen bil passerte på veien bak meg og ellers var det ikke en lyd utenom lyder som naturen vanligvis har. Her kunne jeg ha sittet lenge, men mila lå foran og det var bare å rulle videre.


Pakking av bil

Lagt ut av on in Kundebesøk, ReiseLegg igjen en kommentar

I dag har jeg funnet frem vinterdekk, ryddet bilen og begynt å gjøre klart for reise nordover til Finnmark. Det er vel 12 eller 13 ganger jeg reiser på denne måten og det er helt ok i stedet for å fly opp oh deretter benytte leiebiler rundt i Finnmark/Troms.

Første stopp pleier å være i Østersund og jeg ser ingen grunn til å endre på dette denne gngen heller. Det er en fin førstedagsetappe dit opp. Neste dag pleier å bli litt vassere for da vil jeg helt til Kalix før jeg stopper. Faktisk går det veldig bra å kjøre så langt bare man holder jevn fart og ikke foretar unødvendige stopp hele tiden. Veiene er bra og det er for det meste 90-100-110 veier. Ved å legge kruskontrollen på 100 blir det faktisk 100 mil på 10 timer og da rekker jeg fint frem til Kalix på kvelden andre dag.

Tredje dag starter med å kjøre inn i Finland ved Happaranda. Her går veien via julenissens verksted utenfor Rovaniemi, vi aIvalo ti Neiden i Norge. Da er jeg straks fremme i Kirkenes.

Den første uka tilbringes i de østlige delene og på fredag skal det være en samling i Karasjok. Uke nr. 2. starter i Lakselv(Porsanger) før jeg klører sydover mot Troms. Deler av den uka tilbringes der før turen går hjem til Halden igjen.

Varme og sol

Lagt ut av on in Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Bildet er fra august da kona og jeg ruslet en tur nede i de trange gatene i den eldre delen av Kusadasi. Jeg husker enda varmen og den kilende følelsen av svette som rant neodver ryggen og jeg lengter tilbake.
Nå ser det ut som om det kan bli en tur til nyttår og hvis konas skiftplan ikke kolliderer med ønsket om en liten nedover, så blir det feiring at nyttår i Alanya. Våre tyrkiske venner har familie der og vil gjerne at vi feirer nyttår sammen med dem der nede.

 

Søndag 29 august

Lagt ut av on in Camping, Dagbok, ReiseLegg igjen en kommentar

I dag skal jeg pakke kofferten for å reise 14 dager til Vestlandet. Det blir rundtur i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Av nyhetene ser jeg at det har vært antydning til snø i fjellet så jeg lurer på om det er på tide å bytte dekk før jeg legger ut på turen vestover?

Ekstremvær
Helgen har visst brakt med seg såkalt «ekstremvær» enkelte steder og det hadde kommet 40cm med snø. Da får man problem. I natt flommet det ned hos oss også og det er godt at taket er tett. Det tordnet, lynte og regnet samtidig. Det trommet på taket og stua var lysere enn på en høylys sommerdag. Samtidig lurer jeg litt på hva ekstremvær er. Jeg har aldri opplevd det og selv etter mange turer i nord hvor det som regel er litt mer vær enn her og man kan lene seg fremover på vinden, så har jeg ikke opplevd det som ekstremvær slik man kan se på tv fra andre steder i verden. Journalister skriver om kommende ekstremvær og anbefaler deg å ta frem paraplyen!!!???. Det er jo like effektivt som om du benytter aluminiumsfolie som skuddsikker vest. Resultatet er det samme, helt ubrukelig. Journalistene i hovedstaden synes nok det er ekstremt når de ikke kan gå tørrskodd fra bilen og inn på jobben. Jeg ble litt bløt i dag, dette er ekstremt!

Ellers er det på tide å dra ned til Engelsvikne for å starte pakkinge for sesongen. Det har heller ikke blitt mange netter i vogna i år.  Regnfulle helger innbyr ikke til campingkos med grill og såre øyne av all røyken som siver rundt mellom vognene. Røyken har blitt vasket rett ned i bakken i år. Vassen laks eller flatbiff på grillen er ikke like ok. Får håpe at neste sesong blir bedre og det ønsket hadde jeg i fjpr høst også.

Sukk!

Sirince

Lagt ut av on in Blog, Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Den pene byen!
8 km utenfor Selcuk oppe i fjellet finner du en liten fin plass som heter Sirince. På tyrkisk betyr det «Den pene byen». Byen er opprinnelig gresk og er i dag kjent for vinproduksjon.
På «torget» står denne plakaten med telefonnummer til alt viktig i byen. Den er ny av året for i fjor var den ikke der.

Her oppe benyttes enhver liten gatestump til å sette ut boder for turistene som oversvømmer byen om sommeren.

Her filmer jeg fra stedet mens barnebarnet bruker det andre kameraet for å ta bilder han også.

Oppe ved den øverste parkeringsplassen ligger denne restauranten. Vi var sultne etter besøket i Efesus, Syvsovergrotten og Jomfru Marias hus og ville ha noe å spise. Stedet så trivelig ut og vi benket oss. Dette ble en nedtur. For første gang i det Tyrkia vi kjenner holdt ikke maten mål. Kona er veldig glad i Lahmacun og bestilte det. Nedtur, bløt og deigaktig, uten smak i kjøttet, virket ikke ferdigstekt. Jeg bestilte kylling og for første gang fikk jeg seig og tørr høne her nede. Normalt er den saftig og mør, men ikke denne. Her hadde nok den gamle hønemora måtte bøte med livet for å gjøre tjeneste i gryta.
Nå vet vi det til neste gang og prøver da et annet spisested der oppe.

Pen by – pene sko

Jeg slapp ikke forbi skospusseren med mine sko. Jeg trodde alt håp var ute for dem og hadde tenkt å kaste dem når turen var over, men vil revurdere det nå etter at han gjorde underverker med mine skinnbekledde undersåtter. Skoene fremstod plutselig som blanke og fine. De skinte!

Bakgater

Ved å bevege seg ett ledd vekk fra hovedgaten blir det stille og rolig og ikke et menneske å se. Her er det trant mellom husene og ikke mange veier som er farbare for bil. Mopeder og traktorer kan kommer seg frem, samt apostlenes hester.
Byen klatret oppover fjellsidene og jeg skjønner at den kalles den pene byen.

 

Slapp dag ved poolen

Lagt ut av on in Dagbok, ReiseLegg igjen en kommentar
Daniel sover under parasollen

Daniel er trøtt etter reisa hit ned og har lagt seg rett ut under parasollen.

Lek i poolen

Det ble mange timer i svømmebassenget denne dagen. Nye kalde nordmenn trenger oppvarming og det får man fort her nede.

Barbering

Det er litt luksus å få barberen rett til hotellet. Salongen ligger ikke langt unna, men Cem ringte og ba de komme til hotellet. Det var den samme barberen jeg hadde sist gang og han kjente meg igjen faktisk. Ikke værst.

Man blir glatt i huden etter en slik omgang med kniven og den påfølgende hodemassasjen  er heller ikke dum.
Etter dette dro Ronny og jeg til byen og tok Hamam, tyrkisk bad er herlig. Etter oppvarming i dampbad knas man og skrubbes, såpes inn og får kalde avrivninger. Følelsen når man går ut døra er deilig, Hele kroppen virker fornyet.

Deilig ved poolen

Lagt ut av on in Blog, Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Været har vært utrolig bra i dag også. Vi ble ved hotellet i formiddag for dattera vår og forloveden skulle komme nedover sammen barnebarnet til sønnen vår.

 

 

Tirsdag i Tyrkia

Lagt ut av on in Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Tirsdag er ikke noen dum dag. Tyrkere finner alltid på en grunn til å ha marked, slik også på en tirsdag. Da er det lokalt marked rett ved hotellet og utvalget kan ingen klage på. Her var det ferskner fra Sirince som det gikk tre stk av på en kilo. Altså litt større enn dem du vanligvis ser hjemme. Luktene er som en eksplosjon i hjernebarken. Det var vel Aukrust som brukte uttrykket «som å slå selters rett i hjernbarken»? Nå spraker det ikke så mye her, men luktkaoset er herlig. Klær, frukt og grønnsaker forenes i en forykende rapsodi hvor det ropes «Üç kilo bir million»(3 kg for en 1 TRY) i den ene enden til noe totalt atonalt og uforståelig i den andre enden. Ikke skal jeg ha det heller.

Denne selgeren ropte ikke stort, her var det helt stille. Hun hadde sovnet i varmen og støyen – godt gjort.

Enkelte kjøpte mer en andre og syklet ivrig avgårde med fangsten.

Litt senere på dagen dro kona og jeg en tur ut til de nye basarbygningene ved Long Beach for å titte litt. Det var mye bra å velge i her, men for første gang måtte hun bite i det sure pruteeplet. Hun tapte! Hun hadde plukket varer for 32 1/2 TRY og begynte på 25, men selgeren stod på sitt. Han gikk ikke en «øre» under 30 og Stine stoppet på 28. Det ble ingen handel. Selgeren var så gjennomført sur at selv andre tyrkere i butikken gikk uten å handle med ham, så det var nok ikke bare kona som sparte penger her.

Is på havna

Neida, det har ikke blitt vinter, men med temperaturer langt oppe på 40-tallet kan det være greit med litt kunstig innvendig avkjøling. Vi ruslet ned til en av de mange kafeene på brygge og jeg bestilte «Iki Nescafe sade». I menyen fant vi også noen is-oppsatser som så lovende ut og kaloriene inntok våre mager. Deilig i slik varme.
På vei hem fra byen tutet en bil veldig på oss og da vi så nærmere etter så var det kjentfolk. Dørene for opp og vi fikk skyss hjem til hotellet. Selv i turiststrømmen ble vi gjenkjent, ikke dårlig.
Resten av kvelden har vi tilbrakt i hyggelig selskap her på hotellet med kokken og hans kone, samt de som eier hotellet og deres venner. Gjestfriheten er stor.
Tidligere i dag tilbrakte kona noen timer på hotellets kjøkken sammen med kokkens kone, hvor hun lærte å lage Gözleme på ekte tyrkisk vis. (Jeg filmet det hele og senere kommer det med i filmen fra oppholdet her).
Resultatet ble topp og vi satt her på verandaen og nøt det hele før vi la ut på resten av dagens eventyr som er litt beskrevet ovenfor.
Nå er det natt og i morgen begynner Ramadan her nede.

 

Klasserommet

Lagt ut av on in Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Tidligere i våres da vi var en tur i Denizli fikk kona en liten «time» på skolebenken. Birsen underviser i tyrkisk på barneskolen og vi var ute på hennes skole for å se hvor hun arbeider. Vi ble hilst velkommen av rektor og fikk en fin omvisning på skolen. Her var det unger i skoleuniform, videokanoner i taket på romma og god orden. Kontrasten til mange norske skoler jeg besøker i jobbsammenheng var enorm. Ofte får jeg høre at Tyrkia er jo litt annerledes, Videokanoner i taket på klasseromma fikk jeg en artig bemerkning fra en her hjemme, men Tyrkia er da ikke så moderne? :-))

Land med kontraster
Tyrkia er nok kontrastenes land med et mystikkens skjær(1001-natt inntrykket) over seg og kommer man ut på landsbygda rusler jo fortsatt sauer og geiter løst i gatene, men gjør det ikke det i Norge også? Forskjellen her nede er at vi ser gjetere som passer dyra. I Norge slippes de ut og blir noen kjørt i hjel vanker det erstatning til bonden og fy i trynet på den som drepte en sau i 80-sona på riksveien. Alt er ikke like byråkratisert i Tyrkia og man har en mer avslappet innstilling til mange ting, noe som passer meg utmerket.
Her hjemme får tyvene nærmest herje fritt og politiet har ikke folk å sende ut (Røros 25 juli 2010 i VG om hotelleieren som tok tyven på fersk gjerning), i Tyrkia er det politi overalt og de er synlige. De kan sikkert være tøffe og ha litt mindre silkehansker på seg enn det våre hjemlige har, men den store tilstedeværelsen demper nok en del på lysten til å gjøre hyss hele tiden.
Parkeringsvaktene har en noe artig arbeidsmetode. De går opp og ned langs gata og blåser i fløyta si. På den måten får de som har parkert feil og da mener jeg virkelig feil tid på seg til å flytte bilen før en bot skrives ut. Om det er slik over hele Tyrkia aner jeg ingenting om, men i Kusadasi ser og hører jeg det hele tiden.
Tyrkia er et moderne land og fremstår på mange måter som et mer moderne land enn Norge. Flere av kjøpesentera og andre butikker vi har besøkt har en kvalitet som ligger foran det meste av det jeg har opplevd her hjemme. Rent og pent og vektere ved inngangene. Selvsagt finnes det mye i den andre enden av skalaen og vil man lete etter dritt så finner man det. Igjen, Norge er intet unntak i så måte.

Service
Service er noe de kan og mange mener nok at servicen er for «høy». De er ivrige etter å selge og har vært kjent for å være i overkant ivrige når de nærmest sleper deg inn i butikken med «Special price for you my friend»:-) I fjor sommer (2009) innførte tyrkiske myndigheter en regel som skal hindre dette og vi merket enorm forskjell da dette ble innført. Servicen ellers burde mange norske butikkansatte lære av. Er man først på jakt etter noe og spør er det ingen måte på hjelsomheten og de henviser deg gjerne til en naboforretning om de ikke har selv. På de store turistfellene er nok dette litt forskjellig og de gjør alt de kan for å melke turistene i de sommermånede trafikken pågår. Kommer man vekk bodene i gågata og oppsøker butikker i sidegater eller på de store lokale kjøpesentra får man en service som jeg sjelden har møtt her hjemme.

Dreining mot EU
Tyrkia er på ingen måte perfekt og det gjenstår mye for det landet, som for så mange andre land å rydde opp i, sett med europeiske øyne. De vil gjerne innlemmes tettere mot Europa og de har en utfordring med å få det til, men de er på vei.

Nå er det straks tid for Tyrkia igjen og språkkurset spilles jevnlig her hjemme. Det skal bli godt å komme ned i varmen, selvom det for tiden ligger jevnt over 40 i Kusadasi, men det gjør ingenting.
Noe jeg ser veldig frem til er den lille hyggelige kafeen på hjørnet hvor jeg får meg en kopp te og et glass vann. Bare det å sitte der og nyte er ferie på sitt beste.
Så, joda videokanoner i taket på et tyrkisk klasserom er ikke uvanlig selv på en skole som ligger i Karahisar, langt ute på landet fra nærmeste storby, i dette tilfellet Denizli.

Rektor på skolen kom for å ønske oss velkommen til Birsens arbeidsplass.

 

Angér i Frankrike

Lagt ut av on in ReiseLegg igjen en kommentar

For mange år siden, sommeren 2000 dro Rebekka til Anger for å lese fransk en periode. Det ble faktisk det universitetet som den svenske kronprinsessa gikk på også.
Vi kjørte Rebekka ned og dette bildet viser noe av hageprakten som fantes i den gamle festningen i byen.