Tirsdag morgen

Familieferie i Kusadasi

Snart har det allerede gått en uke og jeg skjønner ikke hvor tida blir av. Egentlig skulle vi reise alene denne gangen, men når har sønn og barnebarn kommet nedover og til fredag kommer dattera også. Hun fikk byttet vakter på sykehuset og greide å klemme inn en friuke på den måten. Det var flaks at Tyrkiareiser hadde noen ledige flybilletter til Izmir. Igjen er hele familien samlet og det er moro. I sommer har vi ikke hatt noen felles ferie, men det kommer nå.

Kameler svelges lett

I dag blir det vel for det meste å sløve ved poolen, lytte til lydbøker og generelt bare ha ferie. Hjemme er valgkampen i full gang ser jeg og aktørene har fortsatt ikke kommet ut av sandkassestadiet når det gjelder sandkasting eller skittkasting som det kanskje heter i den alderen? Politikere er en merkelig rase, de prater og prater og forklarer hvor usanne og dumme alle andre er, men de ser jo ikke stålbommen i eget øye, for å bruke en lett modifisert versjon av ordtaket. På meg virker ingen av de seriøse når de oppfører seg slik. For meg er det fortsatt åpent hvem jeg skal kaste bort min stemme på. Stemmer jeg ikke kan jeg ikke klage etterpå, så jeg må gå til urnene og kanskje gå på akkord med egen mening, men skitt au, politikere svelger kameler i hopetall og da greier vel jeg en liten gulrot?

Internett krymper verden

Jeg hadde en artig opplevelse på hotellet her forrige kvelden. Det kom et par fra England som gjester på hotellet og vi kom veldig lett i snakk med de nede i matsalen. De hilste så blidt når de kom ned og det virket nesten som om de kjente oss, men vi hadde jo aldri sett dem. Det var deres første besøk på Ali Babamhotel og de hadde likt inntrykket av hotellet de hadde fått fra hjemmesidene som jeg lager for hotellet. Siden jeg står oppført som webmaster hadde de tittet på mine hjemmesider og sett bilde av meg og kona og de hadde kjent oss igjen med en gang de kom inn på hotellet. Verden er ikke stor.

Nå har vi utvekslet epost og har pratet en god del sammen. Noen mennesker får man umiddelbar kontakt med og dette paret er av den typen. Man føler det jo litt rart når villt fremmede dukker opp på hotellet og sier hei fordi de føler de kjenner deg:-)

Jeg holdt også på å ta nye bilder til hotellets side og jeg lurte på om de kunne tenke seg å være med på bildet når de satt i baren og svaret var ja, bare knips.

Harry og kona
Harry og kona

Her slapper folk av i baren. Dette er et familiehotell og både barn og voksne benker seg ved baren for å slå av en prat med hyggelige kelnere.

Ladies Beach

Ladies Beach

Vi har hatt en flott dag på Ladies Beach i dag. Vannet holder en temp på ca. 26 og det aldeles deilig. Nå på ettermiddag er vi tilbake på hotellet og skal slappe av før vi går en tur inn til byen i kveld.

Pidet – tyrkisk minipizza

Etter besøket på Ladies Beach stoppet vi på vårt faste pidet-sted nede ved stranda. Vi har vært der så mange ganger at vi blir gjenkjent i det vi næmer oss restauranten og vi blir meget høflig invitert inn. Maten og servicen er meget bra.

Daniel venter på maten
Daniel venter på maten

Fredag 14 august

Det går mot høst her nede også, men mye langsommere enn hjemme. Temperaturen er helt topp, vesentlig bedre enn en god sommer hjemme.

I natt kom Hans-Chr. og Daniel ned til oss også. De skal være her i vel 14 dager akkurat som oss. De reiste via Antalya og kom hit i natt. Daniel var tidlig på i vannet i dag.

Svømmebassenget her liker han godt og det blir mange timer der om dagen. I dag har vi tatt en hviledag på hotellet og bare vært her.

Daniel trener på å holde pusten under vann i forbindelse med dykkinga og det går stadig fremover. Han nærmer seg 40 sek. før han må trekke luft igjen og ved litt trening greier han nok lett ett minutt.

En av kelnerene heter Rifat og er en herlig fyr. Han og Daniel kjenner hverandre fra et tidligere besøk her i sommer. Han er glad i amerikanske biler, særlig Mustang og drømmer om en gang å skaffe seg en.

Dykkekameraet er ok å bruke i poolen også og Daniel lekte seg mye med det i dag. Her er han selv i full fart i vannet.

Far og sønn i fri flyt.


Torsdag morgen

Når man titter ut av vinduet om morgenen er man ikke i tvl om hvilket vær man vil oppleve i dag. Sol og blå himmel.

Det er første morgen på hotellet og det er 14 dager til vi skal hjem. Deilig. I dag har vi besøk av lokale venner her nede og det blir dagstur til Milli-Park eller nasjonalparken som det heter. Milli har ingenting med militæret å gjøre selv om det er en militærforlegning i nasjonalparken. Parken ligger rett syd for Kusadasi og det tar ikke lange tiden å kjøre dit.
Nå sitter jeg ved frokostbordet og nyter en kopp te mens jeg venter på at kona skal komme ned slik at vi kan få spist frokost. Vennene våre kom i går kveld og bor på nabohotellet, de skal komme hit og spise frokost sammen med oss nå kl. 09:00.

Det er fort gjort å glemme klokker i mobilteleforner o.l. og det kan være greit å stille de da vi ligger en time foran her nede.

Hvis noen lurer på hvor vi er så er vi på Alibabamhotel i Kusadasi, et tostjerners hotell med 5-stjerners service.

Samos

Det har vært en lang dag, men endelig kom vi frem. Dagen startet fra leiligheten i Oslo kl. 03:00 norsk tid og da gikk turen til Gardermoen. Etter å ha plassert bilen på en parkeringsplass der oppe tok vi shuttlebussen inn til terminalbygget. Alt fungerte greit og da flyet tok av litt over 07:00 begynte jeg å forstå at det var ferie på gang.

Vel fremme på Samos merket vi varmen og en ting til. Jeg kan aldri være anonym noe sted. Da vi stod og ventet på baggasjen var det noen som ropte Jens-Chr. og det var ikke kona, hun hadde jeg kontroll på da hun stod ved siden av meg. Jeg tittet overrasket over på andre siden av båndet hvor ropet kom fra og der stod det familie. De hadde vært på samme fly fra Oslo, men vi hadde ikke sett hverandre der. De skulle også videre som oss, men til Patmos og ikke Tyrkia, dit vi skulle. Verden er ikke stor.

Nå sitter jeg her på Ali Babamhotel og nyter varmen som sniker seg inn i hver pore av kroppen.

Vi måtte vente noen timer på Samos, men det gjorde ingenting. Vi koste oss og ruslet rundt. Mat ble det også tid til.

17:00 gikk ferga og da var det enda en passkontroll og helsekontroll før vi gikk ombord i ferga. Svineinfluensa er noe de har hørt om her og vi har flere ganger i dag passert varmekamera som sjekker om folk har feber. Å se seg selv i varmekamera var ingen stor opplevelse, man ser enda rarere ut enn man tror:-)

Tidlig morgen

Klokken er straks 03:00 og da er det på tide å sette kursen til Gardermoen for å rekke flyet sydover. Ute regner det og jeg kommer ikke til å savne Norge de første dagene.

Første del av turen går til Samos i dag og deretter er det ferge over til Kusadasi i Tyrkia.

Mandag morgen

Andre ferieuke har begynt og nå pakkes det for Tyrkia. Været ute i dag frister ikke til å bli hjemme og en tur sydover skal bli godt nå. Kveldene er vel kanskje det jeg ser mest frem til, der man kan sitte ute å kjenne skikkelig bakgrunnsvarme og ikke som her hvor tykke jakker må hentes frem.

Lørdag 1. august

Du bløte ferietid
En bløt juli har gått over i historien og jeg håper ikke historien vil gjenta seg, noe den dessverre ofte gjør.
I dag begynner august veldig bra her i Halden samtidig som jeg begynner min ferie for året. Sommeren kan fortsatt komme, men jeg tror egentlig ikke noe særlig på julenissen, der er jeg bare periodetroende til litt av hvert:-)
Feriefølelse er ikke noe som kommer gratis opplever jeg, den må innarbeides eller opparbeides, selv om den egentlig er fullt fortjent. Arbeidsfraværendefølelsen (herlig med norsk språk og muligheter for lange tullete ord) synker liksom ikke inn før det har gått noen dager og da skal man som regel tilbake på jobb og lurer på hvordan ferien egentlig var?

Aktivt treningsopplegg.
For sommeren har jeg lagt inn et aktivt treningsprogram. Jeg setter meg ved bordet på verandaen på hotellet og løfter fingeren til kelneren, den pene fingeren:-) og deretter høyrearmen for å løfte glasset til ansiktshøyde. Utskeielser skal man ta forsiktig og det er viktig å ikke gå fort hardt til verks slik at man får treningsverk på ferieturen. Skulle uhellet være ute så er det heldigvis leger og åpne legekontorer døgnet rundt her nede (Tyrkia) og selv om man er bortskjemt hjemmefra med «suverene helsetjenester» i verdens beste land så er det betryggende å vite at det også finnes en lege på vakt som tar i mot deg. Det merkelige er at det finnes slike små helseenheter mange steder i byen her hvor jeg tilbringer somrene. Skulle ha vært moro å vite hvordan de får til det i en liten by med bare 50.000 innbyggere?

Nede på stranda har de også legekontor, livredder og en en liten politienhet. De er aldri langt unna når de trengs. men man mangler opplevelsen av å stå i kø i timevis her nede. De får ikke den samhørighetsfølelsen som vi skaper oss ved å tilbringe gjerne store deler av dagen med andre snakkesalige nordmenn på et legekontor eller lignende:-)

Snart et det vinter.
Ja det er bare noen stakkars måneder igjen før vi kan legge gavene under treet og titte på bildealbunet fra sommeren hvor vi satt lett svidd i sommersola og luktet brent under parasollen på stranda.

Ferie er herlig!

Daniel i bassenget

På turen til Tyrkia hadde jeg sendt med et kamera som man kan dykke med (Olympus) og de skulle bruke dette i bassenget bant annet. Det ble gjort og her er noe av det de filmet.