Tirsdag en gang i november 2008

Datoen spiller vel egentlig ingen rolle. Tirsdagen oppleves som meningsfyllt allikevel uten at man må sette noe nummer på den.
Vi har blitt utrolig avhengig av klokka, men det siste året har jeg gått litt mot strømmen her. Jeg er veldig nøye på å passe tiden i forbindelse med kundebesøk, avtaler og møter, men ellers har jeg nesten sluttet å bruke klokke. Den er jo bare tung på håndleddet og har ingen særlig nytteverdi egentlig.
Det hele begynte i fjor sommer da jeg skulle på ferie. Klokka ble stuet bort og hele sommeren passerte uten at klokka slang på armen. Når høsten kom og jobben begynte igjen lå klokka fortsatt i lomma eller på benken hjemme. Tiden kan jeg se overalt, på mobilen, nede i hjørnet på maskinen osv. Hvorfor skal jeg hele tiden slenge opp armen for å glo på en tallskive der også? Nå venter jeg bare på en chip vi kan operere inn brilla slik at tiden kan projiseres på netthinna når vi trenger å vite noe om den.
Denne dagen har omtrent vært som andre dager, bare litt kortere enn den i går, men lengere enn morgendagen. I allefall virker det slik på oss som forholder oss til visuell tid også. Klokka rusler avgårde uten å sjekke lyset ute, men vi får hele tiden impuls fra flere sanser samtidig og da føles dagen kortere når mørket kommer fortere. Tid for å gå i hi altså.

Nå har jeg bestemt meg for å ta et par dager fri og reise på fjellet. Skeikampen glitrer i det fjerne og jeg får vel prøve å se om alt er bra med plassen vår der. Det har hent at det har tatt et par timer å måke seg frem til døra, men så mye snø er det nok ikke nå.
Slik så det ut forrige vinter da jeg stakk innom. Det tok en stund å komme seg inn da. Taket var tungt å måke.

Kvelden kom, var og gikk

Det er et år siden sist gang jeg grillet en hel gris på avslutningsfesten for campingplassen. Jeg har både gledet meg og gruet meg til den kvelden. Det er mye jobb, men samtidig veldig gøy.

Grillen ble tent opp ved ett-tida i dag og vi spiste ved syv-tida. Det tar noen timer å få en saftig god gris. I tillegg hadde vi masse annet kjøtt og laks. Maten ble vel mottatt og den gikk unna.

Nå sitter jeg hjemme i egen stue igjen, sliten, men glad over at alt fungerte bra. Nå har jeg grillet griser i tre år og neste år blir det ingen. I hvertfall ikke av meg, jeg er ikke med i festkommiteen lengere. Skal bli deilig å være gjest igjen også.

Har jeg fått kaffe enda?

Tom kaffekopp
Tom kaffekopp

Har du fyllt opp kaffekoppen min enda?

Selvom hun er halvt i koma er trangen til kaffe en underliggende drivkraft som gjør at koppen overvåkes.

Jeg reiste meg og fyrte opp vannkjelen. Pulver ble lagt i koppen og en fersk nytrukket kaffeduft spredte seg over campingen.

Paradis


IMG_1967

Originally uploaded by jechstra

Stedet heter så og det er koselig der. Vi går ofte hit ned når vi går kveldstur. Hvorfor det heter Paradis har jeg ingen aning om, men det tar oss bare 10 min. å gå dit. Ved vannet er satt opp benker og griller slik at det er en del som samles her for kos. Nå er hele området og skogen rundt i ferd med og ødelegges da det graves ut overalt. Hytter skal bygges og stor gater av ryddet skog er allerede ferdig. Det står fortsatt plakater her om salg av tomter og hytter, men det spørs hvordan det salget går nå med de rentene vi har fått. Skeikampen er i ferd med å bli en hyttelandsby og det er nok ikke lenge før hele denne idyllen her er borte.

Lørdag 05.juli 2008

Camping er helt ok. Plassen våkner langsomt til liv på en lørdag
formiddag og jeg har fulgt prosessen i et par timer nå. Fra min plass
på terassen kan jeg nyte morgenen med en varm kopp kaffe og
reiseradioen som pludrer i bakgrunnen. Helt plutselig måtte jeg trekke
inn pga regn!
Heldigvis gikk det ikke mange minuttene og nå er sola tilbake. Kona har
stått opp også og nå er hun i full gang med hekling ute i sola.

Campinglivets gleder.

I dag har dagen gått med til å vaske campingvogn og sette opp fortelt. Hele seansen burde ha vært filmet, men jeg tok bare litt film i dag, resten av tiden var det tung jobb.
Campingliv skal være gøy, avslappende og moro. Hvilken idiot har funnet på det?
Her sliter vi i timesvis for å få stengene til å stå der de skal og over det trekker vi et stort telt vi skal sitte inne i. Foran teltet er det en gressplen hvor vi også har sittegruppe, altså flere steder å tilbringe sommerdagene. Campingvogna står urørt hele sommeren, der sover vi bare.
Når så alt er oppe skal vi nyte. Da starter naboen opp gressklipperen og kjører rundt som om hjerteinfarktet er i ferd med å ta ham igjen. På den andre siden er bare ungene hjemme og steroen setter i gang med dunkende rytmer. Da kan jeg synke ned i godstolen med en kald drikke i hånda. Litt armtrim er heller ikke dumt. Etter en stund kjenner jeg tinitusen sniker seg innpå, gressklipperen hyler i høyre øre og bassen suger dypt nede i registeret på det andre.
Campinglivets gleder!
Etterhvert stopper vininga på den andre siden med et stort smell og man hører banninga fra en frustrert fyr som lurer på hvem som har slengt den stenen inn på plenen hans. På den andre siden kommer foreldra hjem fra tur og musikken stilner.
Kvelden sniker seg innpå den også og grilllukta brer seg over plassen. Nå er jeg vel ikke helt ærlig, lukta av brent mat brer seg over plassen. Det er utrolig mye mat som ødelegges i løpet av en kveld på en gjennomsnittlig norsk campingplass. Røkdottene stiger til værs og på Tønsbergsiden av fjorden kunne man sikkert ha tolket disse dottene hvis røksignaler fortsatt hadde vært en del av vår daglige kommunikasjon. Det merkelige er jo at de forstår det allikevel, slike røkdotter er nok universelle.
Hjemme står stua, komfyren på kjøkkenet, kjøleskapet og lignende redskaper og lurer på hvor beboerene ble av. I mellomtiden sitter vi ute i skogen, svir maten på glødende stener og sukker over myggen som vil ta blodprøve av oss hele tiden.
Skål for campinglivets gleder, hele sommeren ligger foran meg:-)

Søndag 16 mars 2008

Vær: Ser ut til å kunne bli en bra dag.

Det er morgen og det er søndag, stille i huset og kaffen i koppen er kald. Det var en skvett på kanna fra i går og den får duge akkurat nå. Kona er i ferd med å gå på jobb og jeg kan nyte livet her i godstolen og reflektere over livets…., hvorfor skal man egentlig alltid tenke på noe? Verden rundt meg endrer seg ikke selv om jeg skulle tenke store tanker, de blir bare som snurrende virvler i min hjerne allikevel og kommer ikke til å hjelpe noen andre. Kroppen merker allerede at jeg har tatt noen feriedager og den nyter tilværelsen.

Søndag kveld – snømåking

Vær: Snø, mer enn nok.

_mg_1624_40d.jpg_mg_1627_40d.jpgJeg ble nok litt overrasket over snømengden på Skeikampen og en av de fastebeboerene der kunne heller ikke huske sist det hadde vært så mye snø. Jeg måkte snø i over tre timer på kvelden etter jeg kom frem og det ble skikkelig trim det.

Til morgenen i dag fikk jeg litt bedre oversikt for det var mørkt da jeg måkte. _mg_1626_40d.jpgOppe på vogna er det såpeglatt og to ganger skled jeg ned av vogna og landet i snøen, men det var som i guttedagene da vi hoppet fra taket og ned i snøen. Jeg klatret opp stigen igjen og gøv løs på snøen.

%d bloggere liker dette: