Pamukkale

«Slottet av bomull» kan dette oversettes med og det ser ut som et fjell med bomull når du ser det i det fjerne. Bildet her er tatt nedenfra hvor det også er en del å se på. Det ligger et lite tettsted ved foten av Pamukkale og her ropes det ut tilbud til alle som kommer forbi. Det er et merkelig inntrykk man får når man står her nede og ser opp på en fjellside med bomull.

Lille Tuana måtte også teste vannet og det falt i smak. Det er en liten utløper helt nede i byen og her bygger «bomullen» seg opp akkurat som oppe i fjellsiden.

Daniel, Rebekka og Birsen kjøler av bena i den stekende varmen. Det var godt over 40 grader denne dagen og ikke et vindpust. Slikt kjenner man på kroppen.

Etter å ha tittet nede kjørte vi bilen opp til inngangen på oversiden og bega oss innover mot utsikten. Når man kommer frem på kanten ser man blant annet dette.

I en sen kveldsol er det ganske flott her. Det hvite er litt mindre kritthvit og ikke så slitsomt for øynene heller. Solbriller er nødvendig her oppe.

Til slutt kom kvelden og det var på tide å komme seg ned i Denizli igjen. Dette var det siste inntrykket fra stedet i år.
Neste år blir det ny tur igjen.

 

Fiskemiddag

Kona og jeg fant ut at vi hadde lyst til å spasere en tur etter det kraftige regnværet. Himmelen ble på forbløffende kort tid helt klar og sola skinte fra en nesten blå himmel. Målet ble ganske lett – fiskerestauranten nede i Engelsviken. Faktisk er det årets første tur dit.

Normalt pleier vi å spise fiskesuppe, den er utrolig god der, men denne gangen ble det grillet hellefisk og ovnsbakt steinbit. Maten var nydelig. En kraftig nedtur var brødet som ble servert. Dette var rundstykker av verste masseproduksjon. Virket som om det var slike rundstykker du kjøper ferdig og varmer selv. De serverete dem kalde og det var tydelig en plastfølelse å gumle på disse. Kontrasten til den deilige maten vi ellers fikk ble enorm.

Mens vi satt der kom sønnen vår med følge og da ble det mat på de også.
Vi satt helt ved bryggekanten å kunne høre bølgene skvulpe i båtene. Rett til høyre for oss lå det en velholdt snekke av større type og språket der ombord var engelsk. Tre godt voksne menn ryddet og koste seg i båten og dialekten var umiskjennelig av den kraftige varianten. Ikke helt hva man vil kalle Queens english:-) Engelsviken har et internasjonalt tilsnitt om sommeren og det er mange flotte båter som kommer innom.
Resten av dagen har været holdt seg bra og dagen som begynte så fuktig ble etterhvert meget bra.

 

Aktiv helg

I helga har jeg jobbet med grønne vekster, men du verden så svart du blir på henda, ikke noe grønt der nei:-)
Da jeg kom hjem på fredag ettermiddag møtte jeg kona i full jobb i hagen og det var bare å henge seg på. Skråningen ned mot naboen skulle ryddes og naboen skulle få overta den biten for å beplante den som de vil. Selv om det er vår eiendom er det jo de som ser den og da ble det til at de kan få utnytte den som de selv ønsker. I løpet av fredag var det meste ryddet og med lørdagen til hjelp så ble det nesten bra. Skråningen på oversiden av huset har naboen der «gitt» til oss og den har vi beplantet som vi ønsker. Naboen ble veldig glad for å slippe å ha noe med den å gjøre. Forholdet blir det samme for oss når det gjelder skråningen nedenfor huset.

Skråningen lørdag morgen

På bildet ser det ikke særlig pent ut, men det blir nok bra når alt er ryddet. Her skal det legges sort matte med bark på. Øverst blir det plantet en tujahekk og resten av skråningen skal beplantes med ulike vekster. Nå senere i kveld er også de høye trærne til høyre kappet ned og det har blitt utrolig åpent.

Det har vært kjempemoro å jobbe i hagen i helga. Egentlig er jo ikke slik jobb noe som jeg anser som favorittarbeid, men når været er nydelig og Stine og jeg pusler sammen så blir det veldig ok og vi trives med dette. Allerede etter få timers arbeid ser man endring og det inspirerer også.

Kveld i Denizli

Etter middag på kvelden ble vi med hjem til venner av våre venner og fikk oppleve en flott kveld med tyrkisk kaffe, te, frukt, kaker og folkedans. Til å begynne var det meget tradisjonelt med menn i en stue og damer i en annen, men siden vi var med som gjester bestemte de seg for å slå selskapene sammen. På damesiden var det ingen som snakket engelsk og da ble det vanskelig for kona å følge med.
Som turist opplever man vanligvis ikke slike vennelag og tyrkiske aftener på hotell blir noe kunstig i forhold. Jeg tok litt film fra kveldens dans, men den må redigeres først.

Nyttår på fjellet med «ekstremkulde»:-))

I år har vi bestemt oss for å feire nyttår helt alene og det i vogna på fjellet. Normalt er vi jo nede i lavlandet og feirer med venner, men i år ville det seg anderledes og da dro vi til fjells. Siden vi har helårsplass her på Skei Caravan og forholdene er topp så bestemte vi oss for å ta turen hit noen dager.

Kona og jeg kommer nok ikke til å ha de helt store kulinariske utskeielsene her i vogna, men litt mat har vi jo handlet inn for nyttårsfesten. Store festen blir det nok ikke når to mennesker skal feire, men det kommer ikke til å legge noen demper på stemningen. Vi trives godt sammen og etter 35 års ekteskap klarer vi nok en nyttårsaften alene:-)
Været her oppe er helt topp. Temperaturen er av det ekstreme slaget har jeg hørt for avisene er jo fulle av slike utsagn som at ekstremtemperaturer herjer Øst-Norge for tiden. De journalistene kan ikke være tørre bak øra enda for -20 er da ikke kaldt? De har vokst opp med vintere med varmegrader og all kunnskap om å kle seg for vinter i Norge har gått tapt i deres generasjon. De fleste av dem er vant til glorete vintermoteklær som passer i bakken og på «afterski», men til bruk i kulde duger ikke slikt jåleri.

Liv kan gå tapt, barn bør ikke gå ut osv., maken til skremselspropaganda.
Slikt blir vi foret med hver dag i avisene for tida. Vi har hatt noen vintere med mildere klima, men det er da ikke så mange åra siden det var helt vanlig med store snømenger og kulde i massevis. I alle mine år på grunnskolen i Sarpsborg (60-68) brukte jeg vinterstid både ski og spark til Kruseløkka skole som lå midt nede i byen. Da hadde vi også mulighet til å gå på skøyter på stadion hver kveld på naturis! Den gangen tålte vi kulda, antagelig fordi vi hadde klær som kunne takle den.

Torsdag morgen

Når man titter ut av vinduet om morgenen er man ikke i tvl om hvilket vær man vil oppleve i dag. Sol og blå himmel.

Det er første morgen på hotellet og det er 14 dager til vi skal hjem. Deilig. I dag har vi besøk av lokale venner her nede og det blir dagstur til Milli-Park eller nasjonalparken som det heter. Milli har ingenting med militæret å gjøre selv om det er en militærforlegning i nasjonalparken. Parken ligger rett syd for Kusadasi og det tar ikke lange tiden å kjøre dit.
Nå sitter jeg ved frokostbordet og nyter en kopp te mens jeg venter på at kona skal komme ned slik at vi kan få spist frokost. Vennene våre kom i går kveld og bor på nabohotellet, de skal komme hit og spise frokost sammen med oss nå kl. 09:00.

Det er fort gjort å glemme klokker i mobilteleforner o.l. og det kan være greit å stille de da vi ligger en time foran her nede.

Hvis noen lurer på hvor vi er så er vi på Alibabamhotel i Kusadasi, et tostjerners hotell med 5-stjerners service.

Kvelden før kvelden – er ikke alle kvelder det?

Så er dagen her igjen.
Faste program på TV, iallefall står det slik i TV-programmet.
Selv nyter jeg kvelden med Wooster og Jeeves av P.D.Woodhouse. Engelsk humor er meget bra.

Det har som vanlig vært en vanlig førjulsdag, stress og mas. Alt skal ordnes som om verden går under i morgen, hvem vet, kanskje det skjer?
Til morgenen idag dro vi avgårde til Sverige for å gjøre de siste innkjøp. Det er en del som er mye billigere der. De kronene jeg har til rådighet for slikt bruk kan man jo bruke, men siden Kristin, hun som steller med finanser sa at vi skulle handle til det sved i pungen, mistet jeg lysten til å bruke de hjemme. Jeg trives best når pungen ikke svir. De går jo tilbake til hennes statskasse i form av avgifter og skatter. Søta bror trenger også støtte.
Strømmen av nordmenn til Strømstad var stor, men siden vi dro tidlig fant vi til og med plass til bilen. I det vi passerte polet eller Systemet som svenskene kaller det, de har litt mer system på ting enn oss, stod det allerede lange køer utenfor og vakter regulerte tilstrømmingen av tørste nordmenn.
Vi fikk tak i det vi skulle og kom oss hjemover mot Norge. Der hadde de stengt grensa og bilene ble sjekket. Jeg ser for meg en del av de norske som stablet bilene fulle av brett med øl, vindunker og flasker med innhold som gjør at man blitt litt rar når man tar for mye, svette kraftig når de kom til grensa og møtte de rovdyrglisende tollere som stod med julegliset klistret på. Det var nok en del kilo som ble lastet ut av bilene ved grensa og de kunne kjøre videre med lettere trykk på bilens fjærer og en noe mer slunken lommebok. Tingenes tilstand kom altså tilbake til det normale og hele turen til Sverige har vært ganske bortkastet for en del personer.
Med andre ord en helt vanlig dag for tollere og syndere.

Vel hjemme var det å bære inn maten og edle dråper, som ikke var flere enn at tolleren greide å telle så langt og fant ut at det var under lovlig grense. Stek, ribbe og annet snadder ligger og godgjør seg til å bli stekt i morgen. Lang hviletid i romtemperatur er viktig for kjøtt. Mattilsynet gråter nok over at kua eller grisen ikke blir slaktet 2 minutter før den skal i panna slik at vi unngår å få mat med kvalitet. Mørnet kjøtt er en styggedom og opphav til mye trøbbel hos myndighetene. Så bare for å tirre disse ligger nå kjøtt fra diverse dyr og nyter romtemperatur slik at de er avslappet når stekeovnen i morgen suger tak i de og varmer de opp til nye høyder.
Kona har akkurat kommet hjem fra jobb og julaften er rett rundt hjørnet. Akkurat nå mangler det bare 31 min.

Julegaver – slår det ned i meg, er jeg ferdig , har alle fått?
Neida, stress er noe herk og det finnes mye bra på Esso kl. 15:30 på julaften. Alle har nok fra før og hvorfor skal jeg kjøpe noe som blir lagt på loft, kjeller eller glemt bort i en eske?
Kona bør kanskje få noe, men er det ikke i mannens lodd å springe heseblesende til byen på julaften formiddag, flenge opp døra til gullsmeden og se på de bak disken med bedende øyne og be om et godt forslag? Noen som kjenner seg igjen? Selvfølgelig ble gaven mye dyrere enn man forventet. Impulskøp er ikke av det gode.
Kjære Stine, hvis du leser dette, det blir ikke noe besøk hos gullsmeden i år, i hvertfall ikke den lokale:-)
Tyrkia venter og der har vi jo venner som er gullsmed med egen forretning. De trenger også støtte.
Nå er det bare 23 min. igjen til den store kvelden eller aftenen, alt etter hva man foretrekker.
God Jul!

Torsdag natt – fredag morgen

Natt og surfing.
Igjen sitter man her i natten og surfer, slapper av og nyter livet. Av og til er det slitsomt å være A og B-menneske. Jeg elsker å stå tidlig opp og har aldri helt skjønt vitsen ved å legge seg. Søvn er bortkastet tid. Heldigvis er fem til seks timer mer enn nok for å fungere bra og jeg er glad det har vært slik i alle år. Det sies at eldre man blir, jo mindre søvn trenger man. Jeg håper inderlig det stemmer.
At jeg enda ikke har lagt meg nå skyldes den enkle grunnen at jeg har tatt meg fri i morgen. Da settes kursen mot Halden og en helg i hjemmets lune skjød. Kona hadde ferdig en lapp med saker som skulle fikses hørte jeg:-) Når man har eget hus er det alltid noe å gjøre. Eldre det blir, mer og mer vedlikehold kreves. Samtidig skrur myndighetene opp eiendomsskatten så dette er en dum rundgang. Kanskje man skulle selge og bygge seg barhytte i skogen?

Pensjon
Jeg prøver å se ca 10 år frem i tid og har da oppdaget at det er noe som heter pensjon. Tenk at man allerede ser utgangsdøra i enden av tunellen. De fleste pleier å se lyset der, men jeg skuer faktisk døra som fører ut av arbeidslivet. Nå er jeg ikke redd for å bli arbeidsledig, det er alltid nok å gjøre. Utsliting av sofa eller lenestol er ikke min hobby og pensjonisttilværelsen vil nok bli tilbrakt i et varmere strøk enn dette landet hvor den grønne vinteren er verst, for da fyrer man ikke.

Foto
Reising og foto kommer vel til å ta all tid og det skulle ha vært moro med en krystallkule for å se hvordan kameraene er om 10 år:-) Med den utviklinga vi har sett de siste to åra så virker det nesten som om det er en eksponensiell utvikling på den fronten. Ingenting er lengere umulig.
Speilrefleks kommer med videoopptak i særklasse og man trenger nå kun ett kamera med diverse linser. NRK uttalte om det nye Canon 5D II at de ikke hadde videokamera i huset til under 100.000, som kunne levere samme kvalitet som huset til Canon.
Nå synes jeg det er fryktelig dårlig gjort av Canon å ødelegge økonomien og nattesøvnen (det lille jeg sover) ved å slippe slike kameraer ut på markedet. Finnes det en støtteforening for «baremåhadetkamerahusetderaltså» avhengige?

%d bloggere like this: