Foto, reiser og diverse
Det ser deilig ut. Det er en dansk vise som detter ned i hodet når man ser dette bildet.
Overlat lå og satt det folk på gressplenene. De gjorde ikke noe virket det som, de bare var der og nøt utsikten, sola og varmen.
Selv en byggekran kan bli pen i solnedgangen.
Her er en skikkelig treskute på vei ut.
Disse regattabåtene tilhører nok den øvre prisklassen for seilbåter vil jeg tro. Ikke noe vanlig båt man kjøper over «disk» tror jeg.
Temperaturen de siste dagene har vært flott. Svetten renner og det er utrolig deilig å gå innom dusjen bare for å få litt kaldt vann på kroppen. I natt ser det ut til at det kan bli tropenatt. Skader jo ikke det:-) Varmen plager mange og det nok med rette, men enkelte gjør seg nok verre plager enn de burde. Noen snakker om varmen hele tiden og bruker en masse energi på å prøve og fordrive den, det nytter ikke! For min del benytter jeg pusteteknikk jeg lærte i sangundervisninga som ung og den teknikken kommer godt med til mye i livet. Lange rolige tak hvor «magen» fylles med luft hjelper godt og man kjenner at kroppen roer seg ned. De fleste kjaser og maser med pusten og benytter bare de 10 øverste prosentene av lungene og det hjelper lite. Når kroppen roer seg ned blir heller ikke varmen noe problem og det at man svetter litt skader jo ikke i det hele tatt. Dessuten passer jeg på å få i meg nok vann i løpet av dagen, da holder hodepina seg borte og varmen kan nytes. Sommeren er nesten aldri på besøk, den bare drar forbi og narrer oss grundig.
Kona ble med til Oslo i kveld pga gjøremål i byen i morgen og det er hyggelig å slippe å dra inn alene. Vel fremme fikk vi lyst på en matbit og denne gangen ble det ikke stamrestauranten, men Istanbul nederst i Trondheimsveien. Vi har spist der før og var veldig fornøyd så vi dro avgårde igjen og ble ikke skuffet denne gangen heller. Tyrkisk mat er godt og deres kylling- og lammeretter er meget gode. Til middagen drakk jeg også et glass med Ayran – en youghurtlignende drikk. Ellers ble det som vanlig en omgang med tyrkisk te som serveres i små glassbegere.
Den nederste delen av Trondheimsveien har blitt en fargerik gate og det er ikke mye som gir inntrykk av at du er i Norges hovedstad. Her surrer det i ymse språk og klesdrakter gjennom et par hundre meter og man føler seg hensatt til sydligere breddegrader og ferieturer. Man behøver ikke reise langt for å oppleve andre språk og skikker når man bor i nærheten her.
Maten på Istanbul er meget god og stedet kan absolutt anbefales.
![Reblog this post [with Zemanta]](https://i0.wp.com/img.zemanta.com/reblog_b.png)
Lørdag formiddag tok kameraten min og jeg en liten tur med båten for å se på Halden fra sjøsiden. Mat- og Trebåtfestivalen pågår for fullt og da måtta man jo en liten tur til byen.
Filmklippet her er ikke laget med et videokamera, men med videofunksjonen på et Canon G10 kompaktkamera. Jeg er egentlig forbauset over hvor brukbar kvalitet man får på film fra et slikt kamera.
Det var ganske fullt i havnebassenget i dag tidlig og det kom sikkert mange flere båter utover kvelden. Jeg har ikke vært nede siden i dag, men regner med at det «koker» i byen nå med det flotte været som er.
Alle bildene jeg tok i formiddag ligger i mitt Haldenalbum på Flickr.
Denne helga er det mat- og trebåtfestival i Halden og været kunne ikke ha vært bedre. Sola skinner og det er varmt.
Jeg tok en liten tur ned i kveld og det var fullt av folk. Bare det å finne en plass til bilen var vanskelig og mange av plassene på sydsiden var fjernet pga arrangementet tror jeg.
Selv måkene koser seg og slåss om maten.
I morgen skal jeg en tur til for å se på båtene, men da blir det fra sjøsiden. Kameraten min og jeg tar en tur med båten i stedet. Håper bare at været holder seg.
Rundt om i verden våkner folk til meldingen om at Michael Jackson er død. Avisene har tatt frem krigsoverskrifter og de kommer nok til å ha noe å skrive om i mange uker fremover. Det spekuleres over en lav sko om hva som er skjedd og bare ved å kaste et blikk på et fåtalls aviser på nettet så begynner man å se konturene av noe veldig som blåses opp.
Det er tragisk at han gikk bort i en alder av bare 50 år og det bare to uker før han skulle ut å turnere igjen for første gang på flere år. Enkelte aviser snakker om kraftig overmedisinering som kan være årsaken til hjertestans osv, men ennå er det vel ingen som vet noe. Uansett så får man håpe at han døde en «naturlig» død og at det ikke finnes noen medvirkende årsaker til den.
Han var en stor kunstner med en noe egen måte å være på. Han tildro seg alltid oppmerksomhet, ofte mer utenfor scena enn på den. Selv var jeg i Las Vegas det året han måtte stille i rettsalen i LA. Senere på dagen fløy han tilbake til Las Vegas igjen og i nesten to timer kjørte han opp og ned på The Strip og hilste faktisk på folk gjennom bilvinduet. Det var ganske surrealistisk å sitte oppe i stuevinduet på Excalibur og se rett ned på The Strip og menneskemylderet der. Istedet for å gå ned ble jeg sittende på orkesterplass og se det hele. Rart å tenke på at han nå er borte.
Så ble det endelig tid for en ny sykkel. Den gamle begynte å bli sliten og var ikke lenger god å sykle på.
Trek Bikes | Bikes | Bike Path | 7.5 FX
Posted using ShareThis
Sola skinner, sirene uler og folk stresser forbi. Altså en helt vanlig sommerkveld på Jasmin.
Uteservering er egentlig noe som hører syden til, men som også har sin berettigelse i Norge noe få sommeruker hvert år. Stamstedet mitt, Jasmin, ligger trygt plassert i Trondheismveien og det er også stamstedet til en ganske stor gjeng. Små diskret merker er malt på asfalten og stakkars Jasmin om noen komme rpå utsiden der med en øl, da kan bevilgningen ryke. At noen sitter på andre siden av gata og setter et skudd med heroin i armen er det ingen som reagerer på. Det de gjør er forbudt i utgangspunktet, men det finnes ikke ressurser til å håndtere det. Hvis derimot en restaurant overskrider sitt skjenkedomene da er det ubegrensede ressurser til rådighet.
På Jasmin kan vi le av hverandre, smile og gapskratte og innehaveren Wing binder det hele sammen. Familiefølelsen er til å ta og føle på. De fleste har gått her i mange år og man blir kjent. I kveld var det igjen nye mennesker som kom innom og det er gøy å hilse på dem.
Pensjonisten 