Sola skinner, sirene uler og folk stresser forbi. Altså en helt vanlig sommerkveld på Jasmin.
Uteservering er egentlig noe som hører syden til, men som også har sin berettigelse i Norge noe få sommeruker hvert år. Stamstedet mitt, Jasmin, ligger trygt plassert i Trondheismveien og det er også stamstedet til en ganske stor gjeng. Små diskret merker er malt på asfalten og stakkars Jasmin om noen komme rpå utsiden der med en øl, da kan bevilgningen ryke. At noen sitter på andre siden av gata og setter et skudd med heroin i armen er det ingen som reagerer på. Det de gjør er forbudt i utgangspunktet, men det finnes ikke ressurser til å håndtere det. Hvis derimot en restaurant overskrider sitt skjenkedomene da er det ubegrensede ressurser til rådighet.
På Jasmin kan vi le av hverandre, smile og gapskratte og innehaveren Wing binder det hele sammen. Familiefølelsen er til å ta og føle på. De fleste har gått her i mange år og man blir kjent. I kveld var det igjen nye mennesker som kom innom og det er gøy å hilse på dem.
Pensjonisten 