Dette var en musiker med driv over seg. Bare synd at han spilte på en annen bølgelengde enn det jeg var i stand til å oppfatte.
The Todd-band fikk det til å svinge i vintersola i Antalya. Her var det også musikk av den noe vage sorten og min bølgelengde var nok ikke helt tuna til dette.
Han her derimot hverken spilte eller var vag, det var en ekte Antalyer, hvis man kan kalle dem det? Han snakket ikke et ord engelsk, men var veldig blid og pratet tyrkisk selvfølgelig. Jeg holdt opp kameraet og lurte på om jeg fikk ta et bilde (resim) og han nikket og smilte. Mann med tyrkisk te, såkalt cay. Fredfullt satt han der på formiddagen og nøt vintersola.
Vedkommende stod stiv og strunk og ville ikke komme med en eneste mime. Her var ordren klar, vokt denne plassen! Jeg tittet rundt for å finne et skilt med en forklaring til slik oppstilling, men måtte gå videre med uforrettet sak.
Her er det mange på engang. Dette er en statue til minne om Tyrkias store landsfader Atatürk og hva han gjorde for landet sitt.
Antalya, helt ned mot Middelhavet ligger du, men generer deg ikke for en ekstra støyt med nedbør.
Det spruter i stereo her, fra hver side av hotellet hører jeg plaskinga fra tusenvis av dråper som plasker ned.
Heldigvis har jeg ferie og derfor spiller været ingen rolle. Jeg skal kose meg stort.
Slik begynte første kvelden av ferien, men da vi stod opp neste morgen var himmelen blå og sola skinte som den skulle. Ingen hadde slått den over på vintermodus nei. Meteorologene meldte torden, nedbør og kaldt, heldigvis tok de som vanlig grundig feil. Her var det sol, vindstille og ikke antydning til en eneste liten nyttårsrakett som kunne buldre litt i bakgrunnen.
Det hoper seg opp på stuebordet nå. Litt klær og utstyr for ferien i Tyrkia som begynner i morgen. Hva skal man ta med og hva skal bli igjen hjemme? Kofferten blir også igjen hjemme, bare ryggsekker denne gangen. Ferien denne gangen blir ingen typisk badeferie under varmere himmelstrøk, men en liten walkabout i Tyrkia. Været er ikke det beste der for tiden, men vi har med litt varme klær og godt fottøy så det skal nok gå bra. Regntøy er også med i oppakkningen. Temperaturen er ca. 15 der for tiden og det er en god del varmere enn her i Norge. Morgendagens værmelding for Antalya er ikke helt god, men det får stå til. 3 regndråper viser den tyrkiske værmeldingen, godt vi har store ponchoer med oss:-)
Antalya
De to første nettene skal vi bo på Dogan hotell i Antalya. Det ligger helt nede ved havna, ganske midt i sentrum. Hotellet skal visst ha en bra standard hørte jeg for det var ikke helt billig. Egentlig hadde vi tenkt å bo på små pensjonater mens vi «rusler» rundt i landet.
Mitt «store» problem er hva jeg skal dra på av fotoutstyr. Det blir et Canon 7D-hus med et par linser, men hvilke. Alltid tenker jeg at den og den linsa er topp og drasser med meg bare for å finne ut at jeg nesten ikke brukte den allikevel. Det blir en kraftig vidvinkel og en liten tele tror jeg. Det lille GoPro HD-kameraet skal med, det tar ikke plass og veier heller ikke noe. Det er nå man også skulle ha hatt et lite gorillastativ, noe jeg ikke har.
Ladere er lagt frem så da skulle ikke kameraet gå tom for strøm på turen. Det andre problemet er hva jeg skal ta med av data. Jeg har tatt frem en eldre MBP som jeg har som reserve og det blir nok den som slår følge. iPad hadde vært fantastisk, men laster jeg bilder opp til den i raw-format kommer de ikke ut i det formatet etterpå. Jeg kjøpte til og med et program i går som skulle fikse det, men rawformatet taklet den ikke. iPaden viser bildene helt suverent på skjermen, men jeg har behov for å overføre de til bildebasen min når jeg kommer hjem igjen. Derfor blir det nok en MBP og en kortleser som får slå følge til Tyrkia denne gangen.
Jeg satt og så på NG på tv og der var det en reportasje fra Lesotho. Jeg klikket meg inn på Google Earth for å følge med. Så sant jeg har tid pleier jeg å følge med på denne måten. Det blir en ekstra dimensjon til programmet. Inne i Lesotho fant jeg dette damanlegget.
Raketter er ikke lenger like in hos myndighetene så nå er det bakkebasert fyrverkeri som gjelder. Man kan god og full bøye seg over boksen og fumle med fyr og få alt i fleisen allikevel. Merkelig lover som lages. Her har i allefall noen fått fart på boksen og har rukket å trekke seg tilbake.
Straks etterpå er det bare en etterdønning igjen av «raketten» som for til værs.
Vel oppe i passende høyde breier den seg ut og kan bli seende ut som dette.
Med dette er vel det nye året blitt ønsket velkommen eller feiret vi at det gamle gikk over i historien? Uansett må man skrive 2011 i dag og disse talla bare øker i hastighet. Det er ikke lenge siden jeg skrev 2000 og syntes det var en merkelig begivenhet.
Nå er det formiddag første nyttårsdag, sola skinner, kattene er ute og kona er på jobben. Hun hadde formiddagsvakt i dag, ikke akkurat den vakta det står folk i kø for å ha:-)
Selv har jeg benyttet formiddagen til oppvask og rydding etter selskapet i går. Det var ikke rare ryddinga, for vi var ikke flere enn 6 til middag, men det er greit å rydde slik at det ser pent ut hjemme til kona kommer fra jobb i ettermiddag.
Ellers skal helga gå med til å pakke en ryggsekk så fornuftig som mulig. Det blir en ukes ferie i Tyrkia og da er det ingen koffertferie, men ryggsekk som gjelder. Vi skal besøke steder vi ikke har vært før og det blir å luffe rundt litt. Temperaturen tilsier at det ikke blir noen badeferie, men Tyrkia er et land fullt av opplevelser så vi skal greie oss godt uten badinga.
Den første ferieuka går mot sin slutt og jeg tok en liten tur inn til Oslo i dag for å se at alt var bra på leiligheten. Posten må tas inn og enkelte blomster setter jo gjerne pris på litt vann.
Siden jeg nylig anskaffet meg et lite GoPro Hero kamera har det vært moro å bruke det til film og timelapsbilder. På Vimeo har jeg lagt ut noen få klipp og flere kommer. Resultatet fra kameraet er meget bra og siden det har en kraftig vidvinkel er det også stor dybdeskarphet.
Vel fremme i Oslo fikk jeg gjort noen ærend og samtidig pakket med noe tøy til Tyrkiaturen neste uke. Det er mye varmere der nede enn her, selvom det ikke er badesesong der nå, så er det allikevel en brukbar norsk sommertemperatur for oss. Det blir først et par dager i Antalya og deretter går turen opp til Denizli.
Straks nytt år
Dette er nest siste dagen i dette året og enda ett år er i ferd med å gå over i historien. Krig, ulykker, terrorhandlinger og meningsløse drap preger nyhetsbildet og det er ikke mye oppløftende lesning i dagens aviser.
For meg har det vært et greit år, masse arbeid og testing av ny programvare på jobben. Det har gått en kule varmt noen ganger, men man kommer alltid i mål på en eller annen måte. I år gikk det i ett helt frem til 22 des. som var dagen for det siste kurset helt opp i Sunndalsøra. Litt av en kjøretur frem og tilbake dit:-)
Nyåret begynner bra – med en ferieuke. Det føles helt greit å begynne året på den måten og hardkjøret er i gang med det samme jeg er tilbake andre uka i 2011. Reiser og testing står atter på programmet og det blir ikke tid til å være lat her nei.
Av og til handler kona litt på Netthandelen og det er en del ok saker å få til en meget billig penge hvis man er litt ivrig på auksjonene der. Hun er flink til å legge inn siste bud og dermed blir det bra pris på det hun kaprer.
Sist nå så var det en bordlampe med LED-lys som gikk på auksjon og den fungerer utmerket. At prisen ble under 40 kr. er heller ikke å forakte. Det fulgte med adapter og ledning for at den få strøm fra nettet, men ellers kan de også drives av 4 AA-batterier. Lyset er helt upåklagelig, hvitt og fint.
For en tid tilbake fikk vi tilbud på en lignende lampe på jobben, riktignok i en mye kraftigere konstruksjon, men prisen var rett over 2000,-. En viss forskjell bare for å ha litt lys på pulten sin. Nå håper det blir flere slike å få kjøpt på Netthandelen.
Lampa synes knapt på bildet, men det var styrken på lyset som imponerte meg. Foten står rett bak og til venstre for kaffekoppen. Det er en liten svanehlas og lampa kommer frem helt øverst i bildet.
Det er mange år siden den datoen, men jeg husker den veldig godt. Mesteparten av vår familie var samlet til juleselskap og der ble det avslørt at vi hadde giftet oss for noen dager siden, nærmere bestemt den 20. desember. Vi hadde greit å holde det hemmelig og ingen av dem som var tilstede, bortsett fra våre foreldre, ante noe om dette. Så på en måte ble dette selskapet vår bryllupsmiddag. 36 år har gått og unger og barnebarn har dukket opp i kjølvannet, slektens gang er som den skal være.
Denne juledagen har vi feiret delvis alene, men husker godt tilbake da vi var unge og nygifte. Tankene surrer og det er gøy å tenke tilbake, mimre over livet. Fortsatt føler jeg meg ikke gammel, men noe erfaring har man fått med seg og det at ungene vokser opp forteller om livets gang
Det ser ut til at denne julen kan bli hvit. Skal vel mye til at det skal begynne å regne nå i løpet av dagen. I hagen er det mye snø nå og buskene har tunge hengende grener.
Ute er det -17 og varmepumpa har ikke stor effektivitet i dag. Deilig med vedfyring da. Ut ved trappa fant jeg denne lille snøklumpen som hadde lagt seg pent til rette på grenen.
Takrenna har også blitt fylt opp og noe har vi allerede fjernet der.
For første gang på flere år får vi en skikkelig hvit jul her i Halden og det blir bra. Nå er det full «stress» her med å gjøre i stand alt som skal til en slik julekveld. Vi er bedt til dattera vår i år, men det er nye som skal med allikevel. For min del har jeg noe over 14 dager ferie nå og det skal bli utrolig deilig.
Dette var en musiker med driv over seg. Bare synd at han spilte på en annen bølgelengde enn det jeg var i stand til å oppfatte.
The Todd-band fikk det til å svinge i vintersola i Antalya. Her var det også musikk av den noe vage sorten og min bølgelengde var nok ikke helt tuna til dette.
Han her derimot hverken spilte eller var vag, det var en ekte Antalyer, hvis man kan kalle dem det? Han snakket ikke et ord engelsk, men var veldig blid og pratet tyrkisk selvfølgelig. Jeg holdt opp kameraet og lurte på om jeg fikk ta et bilde (resim) og han nikket og smilte. Mann med tyrkisk te, såkalt cay. Fredfullt satt han der på formiddagen og nøt vintersola.
Vedkommende stod stiv og strunk og ville ikke komme med en eneste mime. Her var ordren klar, vokt denne plassen! Jeg tittet rundt for å finne et skilt med en forklaring til slik oppstilling, men måtte gå videre med uforrettet sak.
Her er det mange på engang. Dette er en statue til minne om Tyrkias store landsfader Atatürk og hva han gjorde for landet sitt.
Pensjonisten 