Dette var en musiker med driv over seg. Bare synd at han spilte på en annen bølgelengde enn det jeg var i stand til å oppfatte.
The Todd-band fikk det til å svinge i vintersola i Antalya. Her var det også musikk av den noe vage sorten og min bølgelengde var nok ikke helt tuna til dette.
Han her derimot hverken spilte eller var vag, det var en ekte Antalyer, hvis man kan kalle dem det? Han snakket ikke et ord engelsk, men var veldig blid og pratet tyrkisk selvfølgelig. Jeg holdt opp kameraet og lurte på om jeg fikk ta et bilde (resim) og han nikket og smilte. Mann med tyrkisk te, såkalt cay. Fredfullt satt han der på formiddagen og nøt vintersola.
Vedkommende stod stiv og strunk og ville ikke komme med en eneste mime. Her var ordren klar, vokt denne plassen! Jeg tittet rundt for å finne et skilt med en forklaring til slik oppstilling, men måtte gå videre med uforrettet sak.
Her er det mange på engang. Dette er en statue til minne om Tyrkias store landsfader Atatürk og hva han gjorde for landet sitt.
Pensjonisten 