Kveld langs Long Beach

Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Ladies Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.

Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.

Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.

Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.


Travelpodblog fra Tyrkia

Jeg har en liten periode prøvd TravelPod og deres muligheter for reiseblogger. I sommer har jeg tenkt å fylle ut litt hver dag i den jeg har opprettet der.
Summer 2010 in Kusadasi.


August er på plass

Bildet er faktisk fra i går kveld, men høstfølelsen er like sterk i dag som i går her i Halden.
Det som gjør denne måneden bra er at jeg har ferie, kona også heldigvis. På bordet foran meg ligger det en billett med destinasjon Izmir. Skal ikke bli vondt det nei. Fra Izmir er det bare en kort kjøretur til Kusadasi og vårt faste hotell – AliBabam. Det skal bli late dager med spaserturer, dykking og god tyrkisk mat. Efes eller Altintepe hører også med til kosen. Etter en uke får vi besøk av barn og barnebarn med respektive. Moro når familien samles på ferie. Da blir det tur til Efesus, Pamukkale og diverse andre steder.

Jeg ser også frem til å gå på slike markeder. Lukta av frukt og grønt flyter ut over plassen iblandet duften fra kryddersorter av alle slag. Her er det solmodne tomater og appelsiner. Smaken blir ikke helt som den «perfekte» frukten vi har i våre disker hjemme, men pytt det får gå. I hagen på hotellet vokser det bananer og store klaser tynger ned grenene. De siste åra har det blitt noen turer hit og jeg føler virkelig at dette er et slikt sted jeg kunne tenke å slå meg ned som pensjonist. Relativ kort vei hjem til Norge også.


Sengelektyre

Det går mye i tyrkisk hjemme for tiden og det er ikke noe rart siden sommeren nærmer seg med stormskritt. Vi var akkurat en tur i Tyrkia og da ble det igjen handlet inn noen tyrkiske ukeblader. Senere i sommer skal vi som vanlig tilbringe et par uker på vårt faste sted i Kusadasi.

Hver kveld benytter kona sjansen til å stave seg gjennom teksten og ordbok benyttes flittig.
En ting som er litt merkelig med den nye ordboka var at vi måtte til Tyrkia for å finne en norsk-tyrkisk/tyrkisk-norsk ordbok. I Norge hadde de bare mellom engelsk og tyrkisk og det var samme forlaget også, men den norske utgaven føres ikke i Norge??? Vi har spurt i mange bokhandlere også store sådanne i Oslo, men nei den norske utgaven hadde de ikke.


Dagene går

Så er det tid for å dra hjem igjen. Det har ikke vært tid til å oppdatere bloggen slik jeg hadde tenkt, men får ta det igjen i helga når jeg er hjemme. Tilsammen har jeg tatt mer enn 1400 bilder denne uka og en del av det er grunnlag for panoramaer jeg skal gjøre ferdig og legge ut på gigapan.org.
Siden jeg benytter en Canon 7D har det også blitt masse film som skal redigeres, så kommende helg vil være fullt opptatt.

Tyrkia utenom sesongen.
De gangene vi har vært her er i turistsesongen, men denne gangen ble det påska vi dro ned. Denizli var et trivelig bekjentskap selvom byen er meget stor. Vi ble guidet rundt «overalt» og når man har lokalkjente venner her så blir opplevelsen noe ganske annet enn om man kommer som turister.
Byen Kusadasi med sine 50000 faste innbyggere svulmer om sommeren, men nå var den slik den normalt er resten av året. En masse av restaurantene i byen er «borte», de er pakket sammen under vinteren. En masse butikker holdt på med oppussing til sesongen starter i mai. Byggebransjen har gode tider her nå virker det som.
Vi har også opplevd regn, skikkelig regn med dråper store som erter. Man blir bløt på sekunder og alt er gjennomtrukket. Det værste var at dette skjedde rett før vi skulle ta bussen fra Denizli til Kusadasi, en tur på ca. 3 1/2 time, og man ble sittende å dampe ombord.

Luksusbåter og fiskerestaurant.
I går kveld, onsdag var vi bedt med til en flott fiskerestaurant inne på marinaen her. Før maten parkerte vi og gikk en tur langs brygga. Penger er nok i overflod hos enkelte eller så er det mange snille banker med mye utestående gjeld. Lenger ut på brygga man kom større ble båtene. Her var det havseilere i 30meters klassen til luksusyachter i samme størrelse. Innerst på brygga var det noen «vanlige» båter på 25 til 30 fot, men utover var det flere som alle var over 100 fot.
Restauranten var en opplevelse. Siden dette var en av Cems stamsteder fikk vi utmerket service og forpleining.
Det ble en vandring i tyrkiske delikatesser og det hele ble avsluttet med grillet blekksprut. Blekksprut har jeg alltid likt, men denne varianten var noe av det beste jeg har smakt i den sjangeren. Restauranten var ikke av de billigste, men kan nok plasseres i den andre enden av skalaen.

Nå sitter jeg på verandaen på hotellet her og venter på Cem som skal kjøre oss til Izmir og flyplassen der. Turen tar ca. 40 min.


Helg, påske og Tyrkia

Påska står for døren og utfarten denne helga blir sikkert stor. Selv skal jeg jobbe i påska, men tar en uke ferie fra Skjærtorsdag og da drar kona og jeg til vårt andre «hjemland» – Tyrkia.
De siste åra har vi vært der en del ganger og har blitt veldig glad i folket og kulturen der. Første del av turen skal vi besøke venner i Denizli, byen hvor turistattraksjonen Pamukkale ligger. De siste dagene drar vi til Kusadasi og besøker hotellet «vårt«. Sesongen åpner ikke før 1.mai, men noe problem med overnatting er det ikke allikevel der. «Familien» er alltid velkommen som de sier og de mener det.
Til å begynne med syntes vi det virket litt påtatt med all denne vennligheten, men oppdaget ganske fort at tyrkere virkelig mener det. Her har vi blitt bedt i private selskap, bryllup og festligheter og de åpner hjemma sine. Varmen som disse menneskene viser er ganske uvant for iskalde nordmenn som er vant til sin egen lukkede atmosfære av selvsentrering.
I fjor sommer hadde jeg en spesiell opplevelse med eieren av hotellet. Vi var mange i familien nede og jeg gikk for å spørre ham om noe og han tittet på meg og sa på en blanding av engelsk og tyrkisk noe slikt som: Kjære bror, dette er ditt andre hjem, du spør ikke om slikt, bare gjør det.:-) og så fikk jeg en god klem.
Hva skal man svare til slikt når man har en innebygget mekanisme som sier at du skal spørre før du gjør noe? Man blir glad i slike mennesker og kommer igjen med flere og flere venner.
Så enda en tur står for døren og det skal bli moro.


Hjemme igjen

Det er alltid en nedtur å komme hjem etter deilig ferie med sol og varme. Hjemme var det som forventet, regn!

Vi forlot Ali Babamhotel tidlig om morgenen for å ta ferga over til Samos hvor vi skulle fly hjem fra.

Nattvakta hadde sagt at han skulle sette frem mat til oss og det hadde han gjort. Til og med varme «arme riddere» fikk vi servert på morgenen. Servicen er på topp. Etter frokost tok vi taxi til havna og gikk ombord i ferga som tok oss til Samos.

_MG_3766På toppen av Kusadasi står denne statue av Kemal Atatürk og skuer utover byen.

På sokkelen står følgende tekst:

Ne mutlu Türküm diyene – som betyr noe slikt som: Lykkelig/heldig er den som kan si: Jeg er tyrkisk!

Familien samlet

Rebekka dukket opp i natt. Hun hadde lyst til å besøke oss her nede og greide å få byttet vakter på sykehuset slik at hun kom seg avgårde. Hun landet ca 03:00 og vi hentet henne på flyplassen i Izmir. I dag har vi sløvet ved poolen og det trengs etter en natt med lite søvn. I kveld blir det middag på Ladies Beach.

Kveld på Ladies Beach
Kveld på Ladies Beach

Her er familien samlet på Ladies Beach. I mørket så jeg ikke den fine bakgrunnen, men blitzen avslørte den.

Det ble pakistansk buffet denne kvelden etter nesten 14 dager med tyrkisk mat. Deilig med litt forandring også.

Torsdag

Dagene her nede raser avgårde, dessverre. Ferien skulle ha vart mye lenger. Vi går stadig turer til byen for å se oss rundt og i går kveld var det på tide med en ny byvandring og utforsking av gater vi tidligere ikke har gått i.

Nede i havna kommer det stadig inn store cruiseskip og turistene svømmer opp i hovedgata.

Hver onsdag er det også et veldig stort klesmarked i Kusadasi og her er kona i ferd med å titte på de mange tilbuda som finnes. Markedet har en mengde bra ting å by på pg det blir til at man kjøper noe klær for å ha med hjem. T-trøyer og undertøy er ok, billig og det holder bra.

Selvfølgelig kan du få håndklær i fargene til det fotball-laget du måtte ønske. Variasjonene er store.

Bar-street er en populær gatestump her nede og om kvelden kryr det av folk her. På dagtid er det stille.

Bønnetårna på moskeene ser man fra flere steder i byen og her er tårnet på moskeen som ligger midt i sentrum.

Nede på havna på kvelden rigges det til småborder hvor folk selger smykker o.l. Det virker mer som om dette er hobbyvirksomhet.

 

Internett krymper verden

Jeg hadde en artig opplevelse på hotellet her forrige kvelden. Det kom et par fra England som gjester på hotellet og vi kom veldig lett i snakk med de nede i matsalen. De hilste så blidt når de kom ned og det virket nesten som om de kjente oss, men vi hadde jo aldri sett dem. Det var deres første besøk på Ali Babamhotel og de hadde likt inntrykket av hotellet de hadde fått fra hjemmesidene som jeg lager for hotellet. Siden jeg står oppført som webmaster hadde de tittet på mine hjemmesider og sett bilde av meg og kona og de hadde kjent oss igjen med en gang de kom inn på hotellet. Verden er ikke stor.

Nå har vi utvekslet epost og har pratet en god del sammen. Noen mennesker får man umiddelbar kontakt med og dette paret er av den typen. Man føler det jo litt rart når villt fremmede dukker opp på hotellet og sier hei fordi de føler de kjenner deg:-)

Jeg holdt også på å ta nye bilder til hotellets side og jeg lurte på om de kunne tenke seg å være med på bildet når de satt i baren og svaret var ja, bare knips.

Harry og kona
Harry og kona

Her slapper folk av i baren. Dette er et familiehotell og både barn og voksne benker seg ved baren for å slå av en prat med hyggelige kelnere.