Kveld i Kusadasi

Gjennom årene i Kusadasi har det blitt en del tråkking i gatene her. Selve sentrum er ikke stort og det meste er konsentrert til noen få gater. Om sommern er det alltid fullt av turister her, altså yrende liv. Restaurantene er fulle av folk og butikkene er meget sent oppe. Alt for å tjene noen euro eller TRY ekstra. For mange er det sommeren som skaffer inntekter som skal livberge dem gjennom den stille sesongen når ingen turister svermer i gatene her.

Vi har vært her høst, vinter og vår også. Byen er faktisk ikke til å kjenne igjen da. Veldig mange restaunter finnes ikke utenom sesongen. Alle uteserveringene er pakket bort og byen ser faktisk anderledes ut. Mange av butikkene er også lukket ned om vinteren. Vi har ruslet gatelangs her i januar/februar og det er faktisk interessant å se hvordan en by kan forandre seg fra en sesong til en annen.

Om sommeren er det også mange tyrkere som ferier i området og syd for byen finnes det en mengde sommerhus som kun er befolket i den varme årstiden. Noen fortalte meg at innbyggerantallet i området øker til over 250000 mot normalt rett over 65000.

Reklamer

Kusadasi

Når du kommer sjøveien til Kusadasi vil du alltid komme forbi denne øya og inn til fergekaia med pass- og tollkontroll. Kusadasi betyr Fugleøya på norsk, da Kus er fugl og ada er øy.

På denne øya finnes det en gammel festning og det er mye historie å grave seg ned i her. Her er en lenke til Wikipedia om Kusadasi.

20180727-7r307140

Like i nærheten av denne byen finner vi stedet Efesus som er veldig kjent fra historien vår. Jeg har ved flere anledninger ruslet rundt i Efesus og er like forundret hver gang over byggverkene fra den gangen.

Gjengen på AliBabam Hotel i Kusadasi

Gjengen på AliBabam

Eiere og ansatte
Her har vi hele balletten fra AliBabam Hotel i Kusadasi hvor vi har bodd i mange år nå. Bakerst fra venstre er det kokken (ny i år), Mr. Ali og kona (eiere) og de to som sørger for at rommene er rene.
Foran fra venstre sitter kelneren og altmuligmannen Eddy (kallenavn) og Hüseyin som er nattevakt. Disse to er skikkelige muntrasjonsråd. Nattevakta er veldig ivrig på å lære oss tyrkisk og tar god tid til å forklare ord og setninger. Hver morgen er jeg tidlig oppe og går da ned på hotellets veranda hvor Hüseyin varter opp med nye gloser og forklaringer.

Det er ferie for meg når jeg setter meg ned med en kopp te (cay) her på morgenen. Alt er stille, en og annen fugl kvitrer. Retter jeg blikket utover ser jeg hav og øya Samos. Her ser du kveldens utsikt fra det samme stedet.

Utsikt fra verandaen på AliBabam hotel
Utsikt fra verandaen på AliBabam hotel

Dette er en herlig gjeng som man lett blir glad i. Alle pusler rundt deg og sørger for at oppholdet bli behagelig. De to vi nesten aldri ser er damene som vasker da de er rundt i hotellet på dagtid og sørger for at du kommer tilbake til rent rom.

Oliven
Ali og kona har en egen liten gård hvor de har en del oliventrær og fruktene fra disse får vi smake på hotellet. I år som tidligere kom Ali med en stor krukke oliven og en flaske olivenolje fra egen produksjon som vi skulle ha med hjem til Norge. Så nå sitter jeg her og nyter oliven fra deres gård.

Morgen i Kusadasi

Morgen i Kusadasi.
Sitter på verandaen med en kopp te og nyter utsikten over byen. Her fra leiligheten i 5 etasje ser vi langt utover. Øya Samos ligger også rett ut for byen. Ikke mye trafikk i gatene på en søndag, men det tar seg vel opp. I lufta er det en svak bris som bringer med seg en grunnvarme som man selvfølgelig aldri opplever i kalde nord. I dag ser jeg faktisk et par skydotter på himmelen, men de gjør ikke stort ut av seg foreløpig. De forsvinner nok ganske raskt når sola sniker seg over horisonten bak oss og bjeffer litt til disse dottene. I dag har vi bestemt oss for saltvannsbading og da blir det Ladies Beach som bare ligger noen minutters gange fra hotellet. Gårskvelden ble også tilbrakt på Ladies Beach. Der kan man sitte og nyte god mat mens sola langsomt forsvinner i havet.
Så dette ser ut til å bli enda en fin dag og det er vel på tide å samle familien her til frokost.20130810-IMG_2966

Kebabrestaurant

Kusadasi sentrum

 

Vi er ofte i Kusadasi og begynner å kjenne byen litt etter mange besøk. Nå er kjenninger fra Halden der nede for første gang og de lurte på steder å spise utenom All inclusive – hotellet de bor på. Midt nede i byen er det en hyggelig kebabrestaurant vi ofte benytter. Det er som en vanlig restaurant, men de har et stort tilbud av bare kebabretter. Smaker meget godt. Kebab må da ikke forveksles med vår lokale variant som du får i gatekjøkkenet og deretter slurper i seg. Restauranten befinner seg der merket B står.

Slapp dag ved poolen

Daniel sover under parasollen

Daniel er trøtt etter reisa hit ned og har lagt seg rett ut under parasollen.

Lek i poolen

Det ble mange timer i svømmebassenget denne dagen. Nye kalde nordmenn trenger oppvarming og det får man fort her nede.

Barbering

Det er litt luksus å få barberen rett til hotellet. Salongen ligger ikke langt unna, men Cem ringte og ba de komme til hotellet. Det var den samme barberen jeg hadde sist gang og han kjente meg igjen faktisk. Ikke værst.

Man blir glatt i huden etter en slik omgang med kniven og den påfølgende hodemassasjen  er heller ikke dum.
Etter dette dro Ronny og jeg til byen og tok Hamam, tyrkisk bad er herlig. Etter oppvarming i dampbad knas man og skrubbes, såpes inn og får kalde avrivninger. Følelsen når man går ut døra er deilig, Hele kroppen virker fornyet.

Tirsdag i Tyrkia

Tirsdag er ikke noen dum dag. Tyrkere finner alltid på en grunn til å ha marked, slik også på en tirsdag. Da er det lokalt marked rett ved hotellet og utvalget kan ingen klage på. Her var det ferskner fra Sirince som det gikk tre stk av på en kilo. Altså litt større enn dem du vanligvis ser hjemme. Luktene er som en eksplosjon i hjernebarken. Det var vel Aukrust som brukte uttrykket «som å slå selters rett i hjernbarken»? Nå spraker det ikke så mye her, men luktkaoset er herlig. Klær, frukt og grønnsaker forenes i en forykende rapsodi hvor det ropes «Üç kilo bir million»(3 kg for en 1 TRY) i den ene enden til noe totalt atonalt og uforståelig i den andre enden. Ikke skal jeg ha det heller.

Denne selgeren ropte ikke stort, her var det helt stille. Hun hadde sovnet i varmen og støyen – godt gjort.

Enkelte kjøpte mer en andre og syklet ivrig avgårde med fangsten.

Litt senere på dagen dro kona og jeg en tur ut til de nye basarbygningene ved Long Beach for å titte litt. Det var mye bra å velge i her, men for første gang måtte hun bite i det sure pruteeplet. Hun tapte! Hun hadde plukket varer for 32 1/2 TRY og begynte på 25, men selgeren stod på sitt. Han gikk ikke en «øre» under 30 og Stine stoppet på 28. Det ble ingen handel. Selgeren var så gjennomført sur at selv andre tyrkere i butikken gikk uten å handle med ham, så det var nok ikke bare kona som sparte penger her.

Is på havna

Neida, det har ikke blitt vinter, men med temperaturer langt oppe på 40-tallet kan det være greit med litt kunstig innvendig avkjøling. Vi ruslet ned til en av de mange kafeene på brygge og jeg bestilte «Iki Nescafe sade». I menyen fant vi også noen is-oppsatser som så lovende ut og kaloriene inntok våre mager. Deilig i slik varme.
På vei hem fra byen tutet en bil veldig på oss og da vi så nærmere etter så var det kjentfolk. Dørene for opp og vi fikk skyss hjem til hotellet. Selv i turiststrømmen ble vi gjenkjent, ikke dårlig.
Resten av kvelden har vi tilbrakt i hyggelig selskap her på hotellet med kokken og hans kone, samt de som eier hotellet og deres venner. Gjestfriheten er stor.
Tidligere i dag tilbrakte kona noen timer på hotellets kjøkken sammen med kokkens kone, hvor hun lærte å lage Gözleme på ekte tyrkisk vis. (Jeg filmet det hele og senere kommer det med i filmen fra oppholdet her).
Resultatet ble topp og vi satt her på verandaen og nøt det hele før vi la ut på resten av dagens eventyr som er litt beskrevet ovenfor.
Nå er det natt og i morgen begynner Ramadan her nede.

 

Kveld langs Long Beach

Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Long Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.

Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.

Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.

Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.


Kveld langs Long Beach

Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Ladies Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.

Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.

Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.

Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.