Her er den ene katta vår nesten ferdig pakket, nå er det bare å sende esken dit den skal:-)
Nei fullt så ille er det ikke, men Rampus som ugangskråka heter med rette, elsker å krype ned i esker eller inn i trange steder. Kanskje noe for en dyrepsykolog dette?
Pappesken ble satt frem for at vi skulle ta noe ut av den, men Rampus hoppet opp i den og la seg godt til rette. Slik ligger den nok en times tid før den får lyst til å gjøre noe annet hyss.
Herlig med slike dyr!
Stikkord: Kjæledyr
Kattene våre
Katter og fisk
Katta vår, Rampus bærer navnet med rette og han er en katt full av hyss. I dag holdt jeg på å forberede røkt kolje til middag hjemme og etter å ha satt på kjelen var jeg en liten tur inne i stua før jeg gikk tilbake til kjøkkenet. Stor var overraskelsen da jeg så at Rampus hadde lagt seg til rette på benken og nistirret på gryta hvor fisken lå og trakk seg. Selvfølgelig måtte den gå ned, noe den ikke var helt villig til:-)
Resten av tiden stod den ved bena mine og gned seg mot leggene. Rampus mjauer ikke, han prater eller knirker som vi kaller det. Jeg kan godt snakke til katta og den svarer.
Det ble fisk på Rampus og på Prinsessa, som søstera hans heter.
Etter middag var han tydligvis i det takknemlige hjørnet og da jeg slo meg til i godstolen med siste fotobladet hoppet han opp i fanget og la seg godt til rette. Der lå han lenge og jeg måtte leses bladet over hodet på katta. Av og til reiser Rampus seg opp og stanger meg i ansiktet. ikke hardt, men mykt og forsiktig. Etter å ha gjordt det noen ganger legger han seg ned igjen.
Katter er herlige dyr og den kosen det er å ha den varme pelsdotten inntil seg må jo oppleves. Katta maler, knirker og stanger. Det er nok tydelig at den koser seg.
Katter
Slik har katta vår det. Egen dyne av geiteskinn. Begge kattene er noe bortskjemt og har det ikke som katter flest. Kona er veldig nøye på maten de skal ha og pelsen blir jo flott også. Fordøyelsen er bra og kattene er et eneste stort smil hele døgnet. Her ligger Prinsessa og slapper av i stua og da er det en selvfølge at butleren brer over dyna.
Det er noe så fredelig med slike dyr og man blir så glad innvendig. Når jeg kommer hjem på helgene kommer de begge to og vil ha plass i fanget eller på nakken. De maler så det durer og prater som en foss.
I boka Kafka på stranden som jeg nettopp har begynt på er det en som kan snakke med katter og det hadde av og til vært moro å ha en slik evne. Hva tenker en katt som kveiler seg rundt nakken din og småbiter i øreflippen?
Vi har hatt kjæledyr i mange år og det har både vært hunder og katter. Man blir virkelig glad i slike skapninger.
Kattene regjerer
Jeg ble sittende oppe en stund og da jeg gikk ned for å legge meg måtte jeg opp å hente kamereaet for å ta vare på dette øyeblikket. Kattene hadde lagt seg på min halvdel av senga og tok god plass. Her var det ikke snakk om å dele broderlig nei. De luska unna når jeg begynte å krype inn under dyna og senere på natta merket jeg at de kom tilbake og la seg oppe på dyna igjen.
Det er en egen ro og trygghet med slike kjæledyr, man blir så utrolig glad i dem. Jeg våknet ute på natta da Rampus, den sorte hannkatten vår kom snikende oppover dyna. Han la seg til ro og du hørte det durte i hele katten. Da var det bare å strekke frem hånda og klø den bak øra og umiddelbart kjente du at potene krommet seg sammen og malingen skiftet gir. At noen kan være slemme mot slike dyr er helt utrolig. Etter en stund har katta og jeg forsåvidt, fått nok og den rusler avgårde.
Kattene våre
Kona tar av og til også noen bilder og det blir mest av kattene våre. Prinsessa og Rampus er to herlige dyr som vi storkoser oss med. Kjærligheten, hengivenheten og gleden de sprer er utrolig. Når jeg kommer hjem på helga kommer og skal sitte i fanget. Under ligger Rampus på gelenderet ned til kjelleren og Prinsessa har funnet seg et sted for å strekke ut kroppen også. Sjelen har det godt når de kommer og setter seg i fanget og maler så det durer. Rampus liker å stange, akkurat som en geit. Han setter seg i fanget og setter bena på brystet mitt, deretter titter han på meg og stanger meg på nesa og i munnen. Slik kan han holde på lenge mens han maler av hjertens lyst. Man kan jo ikke jage ned en katt som koser seg slikt. At de stoler på er lett å se om natta. Det hender man må stå opp på natta og da er det mørkt i rommet. Når jeg setter bena på gulvet gjør man det alltid forsiktig og ganske ofte merker man myk, varm og levende pels under bena. Da er det bare å la de skli pent ned på sidene av katten. Forunderlig er det likevel at den blir liggende og ikke flyr avgårde. Den bare krommer seg sammen og kjeler med bena dine. Dette gjelder begge kattene våre og de må føle seg trygge. Kattene elsker å ligge på soveromsgulvet da det er kledd med reinskinn. Pels og skinn er behagelig, deilig å sette bena på.
Pensjonisten 