Foto, reiser og diverse
I dag lyder plassen her ute i Engelsviken navnet sitt. Sola stråler og det brenner i hvit hud som har innestengt en hel vinter. Det gjør godt å lufte kroppen. Som man kan se av bildet slapper jeg for øyeblikket av i skyggen under parasollen. Jeg prøver meg ute i sola også, men skal ta det med ro for ikke å få dårlig nattesaøvn.
Det har blitt kaldt igjen etter en natt med varmegrader. Samtidig har sola begynt å titte frem også. Tidligere i dag gikk jeg en tur opp til heisen og hotellet her og da så det ut som om sola kunne bryte seg vei gjennom skydekket. Nå er den her.
Her er noen flere bilder fra morgenens tur. Senere i dag må jeg ut å ta bilder i det flotte været som nå kommer.
Eller ser jeg på nyhetene at kaoset fortsetter i Thailand og i India er det terrorangrep på gang i Mumbai. Verden er gal, men det har vi vel skjønt en stund alle sammen?
Paradis er rett nede i gata her og det er deilig å vite når det virker som alt går rett i dass.
Stillhet, ja nesten da, TV står på med Discovery så helt tyst er det jo ikke. Lyden er svak og jeg nyter hvert minutt her oppe.
Her oppe er Skeikampen hvor vi har en campingvogn. Den brukes altfor lite og jeg fant ut at et par dager med fri fra jobben var vel fortjent og da satt jeg kursen hit. Ute er det mørkt, stjerneklart, -3, litt snø og jeg er bare 300 meter unna Paradis. Joda jeg er nesten i Paradis, ikke fordi det føles slik, men rett nede i bakken her ligger Paradis. I allefall står det slik på skiltet og da ligger det nok her.
På bordet sees min MacBook Pro og et par eksterne disker med bildebaser. I to dager kan jeg slappe av, gå turer og bare nyte roen. Gjett om jeg gleder meg. I morgen tidlig må jeg en tur opp på taket for å måke litt. Siden det var så lite snø var det ikke nødvendig å ta det i kveld. Faktisk er det mye mindre snø her enn det pleier å være på denne tiden. Nå skal kvelden nytes med surfing, nytrukket kaffe og nytt fotoblad. Fjelltur kan være topp!
Har du fyllt opp kaffekoppen min enda?
Selvom hun er halvt i koma er trangen til kaffe en underliggende drivkraft som gjør at koppen overvåkes.
Jeg reiste meg og fyrte opp vannkjelen. Pulver ble lagt i koppen og en fersk nytrukket kaffeduft spredte seg over campingen.
Det er fredag, sola skinner, i skyggen er det 31 sier termometeret. Parasollen er slått opp, kona ligger utstrakt i sola og jeg nyter livet her i skyggen med rød saftbrus i glasset.
Noe må da være galt med slik idyll?
Idyllskatt er nok det neste som kommer opp som forslag fra avgiftskåte politikere. Forslag om skatt på barnetrygda er allerede lansert og de vet vel snart ikke hvordan de skal få flådd oss.
Kanskje vi kunne ha en idedugnad for å komme opp med gode forslag til våre tafatte politikere som sliter for å loppe oss samtidig som det viser seg at de unngår skattefellene selv. Merkelig oppførsel?
Nei, tror nok ikke det, for som en sa: alle mennesker utstyres med en hjerne som begynner å virke fra fødselen av, men når du kommer inn i kommunestyret kobles den ut!
Ha en fin kveld, skål!
Stedet heter så og det er koselig der. Vi går ofte hit ned når vi går kveldstur. Hvorfor det heter Paradis har jeg ingen aning om, men det tar oss bare 10 min. å gå dit. Ved vannet er satt opp benker og griller slik at det er en del som samles her for kos. Nå er hele området og skogen rundt i ferd med og ødelegges da det graves ut overalt. Hytter skal bygges og stor gater av ryddet skog er allerede ferdig. Det står fortsatt plakater her om salg av tomter og hytter, men det spørs hvordan det salget går nå med de rentene vi har fått. Skeikampen er i ferd med å bli en hyttelandsby og det er nok ikke lenge før hele denne idyllen her er borte.
Lufta er bra, været er bra. Det er kveld og vi har allerede rukket å gå to turer. Fjellet er bra. Nå sitter vi her i vogna og nyter freden og roen på fjellet. Propanfyren putrer og holder varmen i vogna. Deilig med en fjellweekend.
Det har regnet bra i natt også. Det flyter av vann overalt utenfor, men bakken tar unna så det går nok bra. Det er kaldt i dag og jeg har startet opp propanovnen her. En dag stønner vi over varme og dagen etter må vi fyre. Huff for et klima vi lever i. I morgen er det jobb igjen og jeg drar nok tidlig til Oslo i dag, ikke noe vits i å sitte her i vogna å lytte til slagverket på taket.
Før det skal jeg hjelpe naboen her med å ta inn video på pc. Han har kjøpt nytt videokamera og var ikke sikker på hvordan det skulle gjøres. Får bare håpe at han har med alle ledninger som trengs.
I dag har dagen gått med til å vaske campingvogn og sette opp fortelt. Hele seansen burde ha vært filmet, men jeg tok bare litt film i dag, resten av tiden var det tung jobb.
Campingliv skal være gøy, avslappende og moro. Hvilken idiot har funnet på det?
Her sliter vi i timesvis for å få stengene til å stå der de skal og over det trekker vi et stort telt vi skal sitte inne i. Foran teltet er det en gressplen hvor vi også har sittegruppe, altså flere steder å tilbringe sommerdagene. Campingvogna står urørt hele sommeren, der sover vi bare.
Når så alt er oppe skal vi nyte. Da starter naboen opp gressklipperen og kjører rundt som om hjerteinfarktet er i ferd med å ta ham igjen. På den andre siden er bare ungene hjemme og steroen setter i gang med dunkende rytmer. Da kan jeg synke ned i godstolen med en kald drikke i hånda. Litt armtrim er heller ikke dumt. Etter en stund kjenner jeg tinitusen sniker seg innpå, gressklipperen hyler i høyre øre og bassen suger dypt nede i registeret på det andre.
Campinglivets gleder!
Etterhvert stopper vininga på den andre siden med et stort smell og man hører banninga fra en frustrert fyr som lurer på hvem som har slengt den stenen inn på plenen hans. På den andre siden kommer foreldra hjem fra tur og musikken stilner.
Kvelden sniker seg innpå den også og grilllukta brer seg over plassen. Nå er jeg vel ikke helt ærlig, lukta av brent mat brer seg over plassen. Det er utrolig mye mat som ødelegges i løpet av en kveld på en gjennomsnittlig norsk campingplass. Røkdottene stiger til værs og på Tønsbergsiden av fjorden kunne man sikkert ha tolket disse dottene hvis røksignaler fortsatt hadde vært en del av vår daglige kommunikasjon. Det merkelige er jo at de forstår det allikevel, slike røkdotter er nok universelle.
Hjemme står stua, komfyren på kjøkkenet, kjøleskapet og lignende redskaper og lurer på hvor beboerene ble av. I mellomtiden sitter vi ute i skogen, svir maten på glødende stener og sukker over myggen som vil ta blodprøve av oss hele tiden.
Skål for campinglivets gleder, hele sommeren ligger foran meg:-)
Vær: Snø, mer enn nok.
Jeg ble nok litt overrasket over snømengden på Skeikampen og en av de fastebeboerene der kunne heller ikke huske sist det hadde vært så mye snø. Jeg måkte snø i over tre timer på kvelden etter jeg kom frem og det ble skikkelig trim det.
Til morgenen i dag fikk jeg litt bedre oversikt for det var mørkt da jeg måkte. 
Oppe på vogna er det såpeglatt og to ganger skled jeg ned av vogna og landet i snøen, men det var som i guttedagene da vi hoppet fra taket og ned i snøen. Jeg klatret opp stigen igjen og gøv løs på snøen.
Pensjonisten 