Klosterenga Café

Ketil synger på Klosterenga Café i Oslo

Stedet var ikke kjent for meg i utgangspunktet, men da jeg kom dit så var stedet allikevel kjent. Jeg har spasert forbi der mange ganger de årene jeg hadde leilighet i Oslo, men har nok aldri stoppet opp her. Dette var et trivelig sted med hyggelig betjening. De har også skaffet seg et godt grunnlag med stamgjester fra nabolaget forstod jeg. Det er trivelig med slike vannhull rundt i en travel by.
Nå skulle jeg besøke stedet for å filme en trubadur og en konsert med bandet Sonic Apollo. Trubaduren, Ketil Modh Isaksen fra Halden skulle varme opp for bandet. Her kom det kjente ballader og viser fra Johnny Cash, Bob Dylan osv.

Med god stemme og et sikkert grep på gitaren ble dette en trivelig stund med klassiske låter. Hele konserten til Ketil ble filmet og vil ligge på Youtube. Det kommer en ny blogpost her med lenke til den.

Ketil Modh Isaksen

Sonic Apollo er et band jeg har kjent til i mange år og det er fordi en god kjenning av meg er gitarist i bandet. Det har blitt en del bilder og film opp gjennom åra og denne konserten var litt spesiell da det var første gang ute med en ny vokalist. Det satt bra! Konserten ble filmet og kommer snart på Youtube!

Varme fine dager

Barndommens og ungdommens sommervarme er tilbake. Når man ser på gamle værmeldinger så er det slike perioder vi hadde når jeg var ung. I dag er en varm sommerdag bevis på global oppvarming leser jeg i avisene. Merkelig at vi ikke hadde global oppvarming når jeg var liten, men da var det vel ingen som kjente det uttrykket kanskje?
Uansett så nyter jeg varme dager i sola her hjemme i stedet for på litt mere sydlige breddegrader.

Familiekveld på Sommero

Her er det yngste barnebarnet som akkurat har lært å oppheve tyngdekraften ser det ut som. Hun er ikke redd for fart eller utfordringer og det går av og til litt for fort unna. Blåmerker og skrammer er hun godt vant med, men det går jo fort over da. Problemet med det moderne mennesket er at for mange er et blåmerke synonymt med mishandling og det er jo litt trist når du har barn/barnebarn som liker å utfordre skjebnen og det ikke alltid er helt vellykket. Plaster og trøst virker ok i en slik situasjon.

Flytur

Telefonen ringte; har du tid til å være med på en flytur i kveld?

Man sier jo ikke nei til det og turen gikk rett til stripa på Rakkestad.

Flytur over Østfold

Her er flyet vi skal fly med. En god kjenning av meg eier dette sammen med en annen pilot og her foretar de en touch and go før de lander og vi overtar flyet.
Det ble en flott kveldstur over søndre Østfold fra Rakkestad via Sarpsborg og Halden og deretter tilbake til Rakkestad.

Fallskjermklubben Nimbus var også i full fart denne kvelden eller skal vi si i fritt fall? De hoppet, pakket skjermer og hoppet igjen. En av dem hadde også en flydrakt med vinger, jeg aner ikke fagutrykket på den, men vingene blåses opp av vindtrykket når han seiler frem gjennom lufta og på den måten kan han fly lenge før han må løse ut fallskjermen. Denne kvelden hadde han en glide faktor på 4, dvs. at når han synker 1km så flyr han 4km fremover. Det er nok en topp opplevelse.

Flytur over Østfold
Nexans i Halden
Flytur over Halden

Mandag 8. juni 2020

Snart snur sola!

Det er jo litt skremmende å tenke på at det er like før sola snur og dagene blir kortere igjen. Vi bor langt mot nord og kan ikke forvente oss noe mer av lange varme dager på disse breddegrader. Vi får ta det vi får. I år håper jeg jo at sommeren kan bli litt snill med oss, men den som ferierer får se.
Hjemmekontoret går som vanlig og etterpå i dag fikk kona og jeg tapetsert ferdig den lille paviljongen vår. Det ble mye penere med litt pynt på veggen der ute. Etterpå ble det en tur ut til Jysk for det er jo alltid noe vi trenger når vi holder på å pusse opp slik. Det ble et par tre ting, ny putekasse, skap med hyller og en benk med skuffer. Det ble faktisk ok, men det er jo ikke helt på plass enda. Når det hele er ferdig får jeg vel knipse et par bilder av hvordan det ble. Dette blir i alle fall et ok sted å være i sommer. Campingvogna kommer også til å bli mye brukt regner jeg med. Ute på Langholmen virker det som om det åpnes litt på servicehuset igjen og det er jo ok. Ellers holder vi oss hjemme og drar ikke noe sted.

Søndag 7. juni

Unionsoppløsningen og fars fødselsdag.

Enda en uke er over og været har skiftet en del denne uka. Fra nesten for varmt ute i sola til fyringsbehov inne er fasiten fra denne uka. I natt har det regnet og blåst ganske kraftig.

Bilder tatt nede på brygga ved Høvleriet

Så kaldt som det virker på dette bildet ble det jo ikke, men du verden hvor frøsen man blir i kroppen når temperaturen plutselig faller med over 10 grader og vinden samtidig smyger seg inn på deg.
Bildet er tatt en februardag i 2018 og viser Tista som renner gjennom Halden. På andre siden av elva ser du jernbanen og selv står jeg bak kjøpesenteret som strekker seg helt ned til det vi kaller Høvleriet.

Min far skulle ha fylt år i dag.
7. juni 1927 var han født, men ble dessverre ikke eldre enn 61 år.
Egentlig er det rart å tenke på at jeg nå er flere år eldre enn det min egen far ble.

Selv teller jeg ned dagene til min egen pensjonisttilværelse og ser frem til den. Jobben har vært og er veldig bra, men på ett tidspunkt kjenner man at alderen kommer og det blir naturlig å overlate plassen til yngre.

Stygt vær på vei innover Sommero i dag.

Travel lørdag

God service fra Mspa.no.
For en tid tilbake sluttet ozonpumpa i spabadet å virke. Da jeg tok kontakt med dem ang. dette var servicen helt topp. Ordrenummer viste at jeg hadde full garanti enda. De skulle sende ny hovedenhet til badet mitt og den kom i går kveld, bare noen få dager etter jeg kontaktet dem. Tidlig i dag gikk jeg ut for å begynne på jobben og tenkte at dette kom til å ta litt tid, men 45min senere var alt på plass og badet pumpet opp igjen. Nå fylles det med vann og da kan det bli badetemp i morgen kveld.

Siden jeg begynte tidlig så var den jobben avsluttet før klokken var 08:00 og det er jo en grei start på dagen. Jeg har aldri greid å ligge lenge om morgenen. Har jeg fri så må jeg tidlig opp for å få noe ut av dagen, men jeg vet jo at andre har helt forskjellig innstilling til slike frimorgener.
Deretter var det å gyve løs på paviljongen vår. Jeg har satt opp gipsplater på veggene for å gjøre det litt lunere der inne og disse skal vi nå tapetsere med en vinyltapet. Ingenting er isolert der ute og vi må ha noe som tåler litt vind og vær. Utover formiddagen lettet været og solen tittet frem, men skyene samlet seg på himmelen og det ser ut som om værmeldinga skal få rett i dag. Regn i kveld og natt.

Tapet og gardiner kommer på plass. Lister gjenstår.

Tidlig morgen i Halden

Kobling mellom syn og hjerne.
Det er ikke alltid at hjernen er helt klar over hva øya dine registrerer og det fant jeg ut i dag tidlig. Det pussige er at det skjedde to ganger med noen timers mellomrom. La oss skru tiden noen timer tilbake….
Det er torsdag kveld og jeg vet at bilen skal på verksted i morgen tidlig. Jeg skrur på alarmen for ikke å forsove meg. Normalt er jeg våken hver morgen i god tid før 06:00, men jeg tar ingen sjanser og setter alarmen på 06:30 for å rekke verkstedet til 07:00.
Så langt alt vel, men her sviktet koblingen mellom øyne og hjerne viste det seg. Jeg sovnet lykkelig uvitende om dette.Brr…. alarmen går og jeg «våkner» og stopper den. Ja, ja, det er bare å sette i gang for å få bilen ned til verkstedet. Morgenfrisk og uthvilt spretter jeg opp og gjør meg klar for en ny dag. Kaster et siste blikk på klokka og ser at jeg har god tid til å rekke verkstedet. Alltid deilig å ha god tid.
På veien ned til byen er det som vanlig på morgenen, jeg er en kraftig propp i trafikken, det står 50 på skiltet og jeg holder 50. Det medførte sikkert et lett hjerteattakk i fyren som kom bak. Det gikk unna! Han prøvde å provosere meg ved å kjøre helt opp i bakenden på bilen, men jeg holdt 50 ned bakken ved festningen. Så ble det 40-sone og da tok han vel fyr tror jeg.
Jeg parkerte utenfor verkstedet og det var enda noen minutter til 07:00, men ingen var å se. Nei, kanskje de åpner 08:00 nå på sommeren tenkte jeg og la nøkkelen i postluka deres som sist. Kameraet hang på skuldra og jeg ruslet hjemover via festningen. Midt oppe i bakken på Slyngveien gikk alarmen på telefonen igjen. Nå var jeg kanskje litt mer våken og synsnerva sendte signaler som hjerne greide å tolke. På displayet stod det 06:30!!
Morgenstund har gull i munnen…og neste gang skal jeg titte bedre på hvilket klokkeslett jeg setter alarmen til:-)

%d bloggere like this: