Det snør – igjen

Egentlig burde vel et slikt utsagn ikke ha noe betydning i vinterlandet Norge, men de siste årene har vi ikke sett mye snø her nede i det sydøstre hjørnet av landet. Nå laver det ned, men regnet skal følge rett etter, hvis værmeldingen får rett da.

Nå håper jeg faktisk at vi kan ha det slik en periode fremover. Alt er så mye lysere når snøen ligger. Normalt synes jeg det er helt greit at snøen kommer ferdigmåket, men når den kan ligge slik som dette så er det ordentlig vinter. Vi har hatt fine dager i marka med barnebarn og de elsker snøen.

Flotte vinterdager

Været i det siste har vært veldig bra og det har vært ok å kunne nyte fine dager i naturen. Det blir ganske mange spaserturer i marka her og flere turer med familie og barnebarn.

Snøkanon i solnedgang. Bildet er fra skistadion ved Lille-Erte
Vi er også utrolig heldige med den naturen vi har rett utenfor hjemmet vårt i Tistedal.

De siste dagene har det kommet ned litt snø og temperaturen har vært helt nede i -17 tidlig på morgenen. Nå ser det ikke ut til at det skal vare og i dag søndag var det bare -5 tidlig på dagen.

Mormor og ett av barnebarna i full fart nedover skråningen i Oreid.

Oreid er et flott sted å dra til og i dag var det noen her. De fleste drar nok til festningen og Ertemarka, men her er det også topp å være. Vi brant bål og varmet oss på det samtidig som ungene grillet marsmallows.
En flott dag ute med familie og venner.

Mormor og barnebarn i full fart i akebakken på Oreid.

Ertemarka igjen og igjen

Det kryr av fine steder i nærmiljøet vårt, men siden det har blitt snø på skistadion ved Lille-Erte så har barnebarna ytret ønske om å dra hit for å ake, og da gjør vi det:-)

Vi er på tur til Lille-Erte

Unger og snø slår aldri feil.

Stine og jeg er en tur på Erte med barnebarna for å se på snøkanonene.

Onsdag 6 jan 2021

Igjen ble det en tur i skogen og Ertemarka er like bra enda en gang.

Kanonene stod da vi kom og det var fordi de hadde hatt et strømbrudd. Kanoner og vannpumpene hadde stoppet opp. De regnet med at de snart skulle være i gang igjen og en elektriker var allerede på plass. Det er noen store sikringer de har til slike anlegg og det var visst en av dem som hadde blåst og de måtte kjøre å hente en ny en. Det er vel kanskje ikke slike man har reserve oppe ved anlegget antagelig. 🙂
Vi fikk oss uansett en fin tur i skogen i dag også.

Etterpå dro vil til byen og tok en kopp kaffe på hos Baker’n ved Høvleriet. Vi er ikke ofte ute på kaféer som dette, men det er ok å støtte små lokale bedrifter også, særlig i disse tider.

Bakevarene er på plass og kaffen kom rett etterpå

Nytt år – ny nedstengning og bål i skogen

Da gikk det slik mange trodde – ny smittetopp og ny nedstengning. Håper at vaksineringen kan komme i gang, men i Norge kommer nok det til å ta veldig lang tid i fohold til en del andre land.
Jeg så at Israel allerede hadde passert 1mill vaksinerte i helga mens Norge hadde klart 2200. Her hjemme skal man jo vente å se an saker og ting før man gjør noe. Er det for mange byråkrater og småkonger rundt omkring som vil være med å bestemme?

På søndag(i går) dro vi en liten tur ut i skogen slik vi pleier, men den store forskjellen var at sola ble med også. Vi er ikke bortsekjmet med å ha den med på laget når vi drar ut.
Klaretjern stod som vanlig på lista fordi begge de minste barnebarna ville ut og deres favorittsted er nettopp det lille vannet. Her tente vi bål og kokte kakao og lagde ostesmørbrød. Det ble topp.

Slike dager i naturen er viktig for ungene og det er ganske lett å få dem med ut. Trepinner som flyter i vannet har kommet i stedet for å sitte med nesa i ett nettbrett og bare det i seg selv er bra. At man blir litt bløt og tråkker over støvelene har ingen betydning. Som lille Johanna sa – jeg har på ull under og da er ikke det ikke farlig å bli bløt. Det har hun fått med seg:-)

Mandag 28. des. 2020

Det begynner etterhvert å gå opp for meg at jeg er pensjonist og kan bruke dagene som jeg vil. Vi har svigermor på besøk noen dager og i dag tok vi oss en biltur for å komme litt ut i det flotte regnværet vi har for tiden.
Inne tørker man bort, men ute mottar man mye fuktighet og det er sikkert bra for noe.
Elgåfossen er et greit sted å vise frem til svigermor, hun hadde ikke sett det stedet tidligere. Så vi la avgårde i regnværet og kom oss sydover mot svenskegrensen. Etterhvert som vi kom litt opp i høyden ble det snø, nesten mye snø, hele tre-fire cm med et hvitt teppe som dekket veier og åkrer.
Fremme med Elgåfossen var det ikke mulig å gå ut til den, noe vi heller ikke hadde forventet på denne tiden av året. Det var faktisk mye vann i vassdraget og Enningdalselva flommet over av stolthet der den fløt nedover og gjorde krav på stadig større arealer. Vannet stod helt opp til broa som går ut til fossen og det er lenge siden jeg har sett så høy vannføring der.

Høy vannstand i Enningdalselva

Etter Elgåfossen dro vi en tur ned til Berbyelva for å titte. Den bruste også med fjøre og breiet seg ut noe veldig.

Høy vannstand i Berbyelva også.

Så kom snøen

Ja nå skal vi ikke overdrive her, men det var faktisk hvitt på bakken da jeg tittet ut til morgenen. Det ble faktisk spor etter meg da jeg gikk ut i gårdsplassen og hagen.

Det kom ned litt hvitt i dag
Juletreet lyser fint på verandaen i år.

Dennes nøen ligger nok ikke lenge og strkas er det vel bare slaps og søle igjen. Juletreet gjør seg godt på verandaen. Det ble ikke mye pynt på treet, men siden det skal stå ute så passer det bare med lys og det synes fint på kvelden.

Morgentur 1. juledag

Vi startet dagen tidlig i dag. Klokka ringer 06:00 uansett hvilken dag det er i uka. Ikke noe vits i å sove bort dagen selv om man har blitt pensjonist.
Vi bestemte oss for å gå en rundtur og da gikk vi fra Sommero med til Risumsletta, rundt ved Øberg og skoleveien tilbake til oss. Det er ca. 3.4 km og en fin start på dagen.

Tempoet er det ikke mye å rope hurra for, men vi beveger oss og blir varme av mosjonen, noe som er viktig. Vi prøver normalt å gå til en tur pr. dag nå når vi begge er pensjonister. I dag var det noen få minusgrader, men det var et flott vær å spasere i. Vi så én bil og én annen person til morgenen, men ellers var det totalt stille denne 1. juledagsmorgen.

Lengter til sommer og sol

I disse dager må man bare være tålmodig og se an hvordan verden blir fremover. Det er bare å håpe at vaksinen kan hjelpe til i den situasjonen kloden har kommet i. Til tross for en pandemi er det lov å mimre og å se fremover. I dette tilfellet ser jeg bakover, langt bakover og kommer til sommeren 2007, den første sommeren vi besøkte Tyrkia som feriemål. Jeg hadde vært der noen år tidligere i forbindelse med en jobb, men dette var altså første gang vi opplevde landet som et turiststed.
Vi ble helt forelsket og har siden vært der omtrent 30 ganger og alltid til samme sted, Ali Babam hotell i Kusadasi. Det har blitt et par tre andre turer også vinterstid når hotellet har vært stengt, men vi kjører alltid innom stedet «vårt» for å se det.
Hotellet har 16 rom og 8 leiligheter og har har vi leid i alle år. Slik er utsikten fra verandaen på hotellet. Stranda ligger rett nedenfor og det er bare 1 km inn til selve sentrum. Ikke rart at vi trives.

Utsikt over svømmebassenget på Ali Babam

Venåshytta lørdag 19. des 2020

Fin dagstur til Venåshytta i dag. Til tross for litt dårlig vær tilbrakte vi dagen ute i det fri med barn og to av barnebarna, I fjor dro vi til Budapest på julemarked, i år ble det grilling under et tarp på Venåshytta. Like hyggelig begge steder.Her er sønnen min i fullt arbeid med å få i gang bålet. Det var mange folk ved Venåshytta i dag og det til tross for litt kjedelig vær. Stedet er meget egnet for å kose seg ute og det finnes også en lavvo her. Vi valgte å sette opp et tarp og fikk mange hyggelig timer ute i det fri.

Sønnen min hadde ansvaret for bålet og det brant lystig det meste av dagen.
%d bloggere like this: