Hjemmekontor

Av og til er det helt ok med hjemmekontor, men nå som det ser ut til at det kan bli slik i flere uker og til og med måneder så blir situasjonen en helt annen. Jeg er heldig da jeg kan bevege meg ut litt og gå en tur i skogen og for deretter å jobbe senere på dagen. Mobilen har man alltid slik at når en kunde ringer så er man tilgjengelig. For tiden er jo omtrent alle bibliotek stengt og vi merker det på tilgangen hos oss, men alt er i full drift og vi er så langt ikke påvirket av dette i det hele tatt. Databasene må gå døgnet rundt og det er mange som nå bruker nettsidene til biblioteket. Veldig mange på bibliotekene kan også sitte hjemme for å vedlikeholde basen om det skulle være ønskelig. Det fysiske utlånet i skranken er for tiden borte og det vil nok enda gå noen uker før bibliotekene er i vanlig drift igjen.

Hjemmekontor hver dag blir litt merkelig kjenner jeg. Det sosiale fra jobben er borte og det er bare å sitte her og trykke på taster. Vi benytter Teams i firmaet så jeg har jo daglig kontakt og møter der. Siden jeg fortsatt er i jobb en stund til dette året så er det rart å sitte så mye hjemme alene med jobben. I det øyeblikket jeg blir pensjonist vil situasjonen bli en helt annen. Da er jobben over og innstillingen blir en helt annen. Jeg ser virkelig frem til den datoen da jeg ikke lenger er i jobb. Yrkesvalget mitt ble noen helt annet enn planlagt i yngre dager, men jeg har aldri angret og jobben er allsidig og interessant. I over 30 år har jeg reist på kryss og tvers i eget land samt mange andre steder i verden også.

Hobbyen min har alltid vært foto/film og det blir også det som blir den store tidstyven i pensjonstilværelsen. Da kan jeg ha tid til å fotografere. I jobben har alltid kameraet vært med og mange fine motiv har blitt fanget gjennom årene, men jeg hadde aldri tid til å sette av tid til foto. Jobben var årsaken til at jeg var på stedet.

De seneste årene har også film tatt mere av min tid og det har vært gøy å få seg et Black Magic Pocket 4K kamera. Man oppdager fort at det blir en helt annen måte å filme på enn bare å bruke det vanlige kameraet som også tar meget god film. Lydopptak hører også med til det faget der og en Zoom F6 med 2 stk. Røde NTG4+ er også anskaffet. De gir god lyd og er mer enn bra nok for mitt bruk.

Store-Erte

I disse dager med redusert kontakt med andre mennesker er jeg veldig glad som kan gå ut i skogen her i Haldenvassdraget. Når det blir for kjedelig å være inne så har jeg den muligheten at skogen ligger omtrent rett utenfor stuedøra. I dag tok jeg en tur opp til Store-Erte og tente et bål og kokte meg kaffe. Ute var det ca. -5 tidlig på dagen, men det ble varmere utover dagen.

Nyter en kopp kaffe i finværet.

Det snør

I disse tider med hjemmekontor og lite kontakt med andre kan det fort bli kjedelig og vanskelig for mange. Selv skal jeg vel greie meg ok her hjemme og har tilgang på det meste. Heldigvis kan min jobb absolutt gjennomføres hjemmefra (IT), så jeg er i en heldig kategori i så måte.
Jeg tittet ut av vinduet på morgenen og så at det var hvitt i luften og litt hvitt på bakken. Kanskje vinteren kommer nå?

Utsikt fra verandaen tidigere i dag.

38 grader i spabadet er heller ikke dumt og det kan bli noen bad om kveldene der nå.

Søndagsmorgen

Tidlige morgener kan være topp. Normalt starter alarmen kl. 04:00 på en vanlig dag, men på helga er det ikke før 06:00. Så nå sitter jeg her tidlig på en søndagsmorgen med en kopp kaffe og nyter at dagen har startet. For min del har jeg alltid fått mye mer ut av en dag når jeg er tidlig oppe. Å sove bort dagen har aldri vært noe jeg har klart.

I dag er det grått ute og 4 grader her i Tistedal ser jeg. Værmeldinger følger jeg «aldri» med på. Normalt har det absolutt ingen betydning for meg hvordan været blir. Skulle det en morgen være mange minus og glatt så må jeg sørge for brodder på støvelene når jeg rusler hjemmefra for å rekke 05:00-toget til Oslo. Det som også er bra at det er ikke så mange morgener igjen til å gjøre slike morgenstunt. Jeg pensjonerer meg i løpet av året.

Jeg har i alle år vært veldig glad i jobben min, men alt har en ende, også arbeidslysten har jeg funnet ut. Når man eldes forandrer kroppen og sinnet seg og nå føles det helt ok å skulle bli heltidspensjonist. Hobby er ikke noe problem, bilder og film kommer til å ta all plass da. Hvor mye reising det kommer til å bli er vanskelig å si slik verden «utvikler» seg. I Norge skal alt som er gøy føles som skam virker det som. Nå vil enkelte politikere også ha forbud mot reklame for biler og flyreiser!! Man får vel holde seg hjemme og la staten ta hele pensjonen. Jeg har allerede fått beskjed om at jeg kun får 90% av min opptjente pensjon fordi jeg er gift. Som pensjonist forlanger altså staten tiende av meg:-)

Formiddag på havna

Jeg skulle til tannlegen og tok med kameraet og spaserte til byen. Slikt blir det bilder av.

Kanonen som er med på å vokte byen vår

På vei ned fra festningen tok jeg dette bildet av en av kanonene som peker utover byen. Bildet er tatt med en Sony 200-600mm på et Sony A6400 og da blir linsa en 300-900mm siden det er en crop-faktor på 1.5 på det kameraet. Det blir et helt annet inntrykk av kanona når jeg brukte dette objektivet, kontra en mer vanlig brennvidde.

Fra gjestehavna på sydsiden

Vel nede i byen satt jeg meg litt på benke på havne og tok noen bilder før jeg skulle i tannlegestolen. Det besøket gikk heldigvis veldig bra og som vanlig; null hull.

Forsøpling

Forurensning og forsøpling er mye i folks bevisshet for tiden, men det virker bare som om det er kun på overflaten. Ofte ser jeg folk som slipper papirbiter, snusposer, sigarettstumper osv. på stedet de går. Vanligvis sier jeg da: Hei, du mistet noe og peker på søppelet de kastet fra seg. Reaksjonene er alltid omtrent slik: det har du f* ikke noe med og de går videre mens søppelet ligger igjen. Jeg lurer på hvor mange av disse som i den andre enden fordømmer mennesker som de mener er med på å forurense; kjøre el-bil, dieselbil osv. 🙂 Ofte ser jeg dessverre at det er god avstand mellom liv og lære.

Selv kaster jeg aldri noe på bakken der jeg går, men det er fristende å gjøre det. Når man finner en søppelkasse er den som regel overfull og det ligger mye avfall på bakken. Vi betaler i dyre dommer med renovasjonsavgifter, men søppelbøttene er fulle. Hvor skal vi da legge fra oss småsøppelet vi produserer når vi er ute?

I dag var jeg en tur nede på søppelmottaket for å legge fra meg avfall vi samler opp hjemme og fant et unntak jeg ofte ikke ser. Containerene var tomme!! Ofte når vi er innom er de smekkfulle og folk setter fra seg søppel på utsiden av containerene. Det er ikke oppmuntrende for å legge fra seg søppel når kommunene ikke sørger for at det er mulig å kaste søppelet.

For mange år siden (2000) da min datter var på universitetet i Anger i Frankrike skulle jeg gå ut med søppelet for henne og lurte på hvor søppelkassen var. Ingen søppelkasse sa hun, bare knyt igjen posen og sett den utenfor døra nede på fortauet. Hver morgen kommer søppelbilen og tar med seg det som ble stablet der. Systemet fungerte utmerket! Så enkelt kan det nok ikke være her:-( Tenk, søppeltømming hver dag!

Forfatter Fartein Horgar

Tirsdag kveld 3. mars 2020 hadde Halden Litteraturforening besøk av forfatter/lyriker Fartein Horgar.

Bokbad på Bryggerhuset med Fartein Horgar.

Fartein Horgar er født i Bergen, men bodde i unge år på Madagaskar. Han debuterte som forfatter i 1980 og har siden skrevet mye forskjellig litteratur. Se liste på Wikipedia.

Denne kvelden holdt han foredrag om en ganske ukjent del av norsk seilskutetid, slaveriet. På skolen lærte vi ikke noe annet enn at Norge var store på tømmertransport, men sukker og slaver var også med på lasset, dessverre. De bøkene han snakket om denne kvelden var:

  • Paradisets elendige – roman (2016)
  • I slaktemåneden – roman – (2017)
  • Frihetens kjøtere – roman (2018)
  • Benjamins reise – roman (2019)

De er alle romaner med en oppdiktet hovedperson, men alle hendelser i bøkene og offentlige personer som omtales er fra virkeligheten. Foredraget ble en tankevekker og igjen en bekreftelse på at historien alltid skrives av dem som vant krigen. Jeg «gleder» meg nå til å lese disse bøkene for foredraget hans ga en kraftig mersmak til å lære mer om denne tiden. Foredraget ble filmet og jeg har oversendt ferdig redigert program til TV-Østfold. Det kommer både på kanalen deres og på Youtubekanalen deres.

Utelunsj med Svein

Svein Blålid har i 2020 lagt opp en plan for å besøke alle våre 11 fylker i løpet av 11 måneder. Nå har han kommet til Viken som sitt andre fylke. Det første han besøkte var Vestland. I dag var han i Haldenområdet og da ble det utelunsj med Svein oppe ved Store-Erte.

Lunjstid ved Store-Erte

Været var ikke det beste i dag og det regnet litt, men du verden hvor hyggelig det var å sitte her ved vannet og lytte til kaffekjelen som putret og vanndråpene som plasket ned.

%d bloggere like this: