Tur i nærområdet

Man behøver ikke å legge ut på store ekspedisjoner for å fine opplevelser.
Kona og jeg oppdager stadig nye turer det er mulig å oppleve i vår del av Norge, her i søndre Østfold. Noen finner vi selv, men de fleste blir vi tipset om og får være med å gå sammen med andre lokalkjente. Det setter vi stor pris på.
Området som heter Hollenderen og Tyska er et nærområde her i Halden nede ved havna. I det siste har det vært en del turbulens rundt dette området da kommunen gjerne vil bygge en ny bydel her mens mange vil bevare det som er friområde. Den diskusjonen skal jeg ikke ta opp eller gå inn på her. Vi er rikelig velsignet med fantastiske friområder rundt hele Halden.

Tur langs Tyska og Hollenderen med barnebarna

En ikke fullt så fin opplevelse først.
Lørdag formiddag ble de to yngste barnebarna og syklene deres med til en tur i dette området. Her trodde jeg de kunne sykle ganske trygt på en vei som er stengt for biler, men så feil kan jeg ta. Det finnes godt voksne mannfolk i fargerike kondomantrekk med villskap i blikket og høyt turtall på pedalene. Selvfølgelig måtte det komme en slik i en i full fart mellom de som var ute for å nyte området og han holdt på å sykle ned mitt barnebarn. Jeg ropte etter ham, men fikk selvfølgelig ingen reaksjon. Han bare hastet videre i sin jakt på å brenne kalorier uten tanke på sikkerheten til barn som er ute med sine familier i dette området.

Her ser man rester etter kaianlegg som en gang i tiden lå her.

Når man går i dette området så går man på gammel historisk grunn her i Halden. Her la skipene til kai og det var nok mye liv her den gangen.
Fra området her har man god utsikt over til byen vår.

Fredriksten festning
Tur langs Tyska og Hollenderen med barnebarna
Store kabeltromler på Sauøya
God utsikt opp til Fredriksten festning
På vei ut fra Halden

Det er gøy å bade
For meg er det utenkelig å prøve meg ute i vannet med tærne nå, men for disse unge betyr visst ikke vanntemperatur særlig mye. Her var det latter og kos og at man blir litt bløt spiller da ingen rolle. Tørre klær er det alltid lurt å ha med når man er med barnebarn på tur.

Tur langs Tyska og Hollenderen med barnebarna

Tur til Angerstjern

Onsdag 14. april gikk turen til Ør og videre på stien mot Budalsvika. Vi skulle ikke gå så langt for målet denne dagen var Angerstjern.

Her ligger Angerstjern.
Vi har parkert nede ved bommen og går her mot Nybølesetra.

Som dere ser av bildet lå det litt snø og is i skyggepartiene etter nedbøren som kom for to dager siden. Ellers i skogen var det mange bløte partier og det var ikke fritt for at jeg ble bløt i bena på turen, selv med gode «vanntette» tursko. Når man tråkker for dypt i vannet så blir man bløt.

Nybølesetra

Stiene var veldig godt merket og det var lett å finne frem selv for dem som ikke er kjent i traktene her.
Blåmerkingen var også god hele veien.

Her fulgte vi stien videre mot Budalsvika og det er et lett terreng å gå i. Jeg sier lett fordi jeg har veldig liten trening i å gå på slike turer. Først nå når jeg har blitt pensjonist blir det mange turer og det er enda ikke mye kondisjon å skryte av, så nå jeg lett kan gå turen må den karakteriseres som lett.

Kona koser seg på tur

Fine små tjern på veien innover til Angerstjern. Pent turterreng i dette området.

Her er vi ved enden av Angerstjern og det er bare den siste bakken å gå opp høyden her og deretter ned til gapahuken som er bygd opp ved tjernet.

Angerstjern

Nydelig turvær gjorde dette til en veldig fin tur. Jeg ble fortalt at det er mulig å fiske i dette vannet da det settes ut en del fisk her. Kanskje jeg må skaffe meg fiskekort for sesongen slik at man kan prøve lykken når man er ute.

Kona ved den nye gapahuken som ble satt opp i 2019.
Det spirer i vårsola
Høy og tørr står treet

Litt bilder fra turen ellers:

Overnatting ved Aspern

De to yngste barnebarna på 6 og 9 er vant til å være ute på telttur og denne helgen dro vi ut sammen med dem. Turen gikk til sydenden av Aspern rett etter Stensbrua. Der et det et badested med søppelkasse og utedo. En grei tilrettelagt plass for å tilbringe en hyggelig stund. På denne tiden av året er det stille her, men stedet er visst i flittig bruk om sommeren som badeplass. Det er en liten grei strand her og det er fine bademuligheter for dem som liker ferskvann.

Her var det også en fin krakk som kunne benyttes.
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark
Vi er på overnattingstur oppe i vassdraget ved Stensbrua i Aremark

Teltet er helt nytt og det var første gang vi prøvde det. Fungerte utmerket.

Kveldskos ved bålet. Ungene grillet pølser og marshmallows. Standard på slike turer tror jeg:-)
Bålet lyste gått opp i kveldsmørket. Begge barnebarna hadde fått lysstikker av meg og de lyser i mange timer. De er bare å brekke så kommer det et fint blått eller rødt lys etter som hvilken utgave man har av dem.
Det ble en helt stjerneklar kveldshimmel og barnebarna syntes det var gøy å se på alle stjernene som kome frem etterhvert som mørket senket seg.
Det ble en kald natt

På morgenen var det -5 og vannflaskene hadde blitt til isklumper. Dunken med 15l vann var ikke helt gjennomfrossen, men dette tydet på at det hadde vært ganske kaldt i løpet av natten.

Det smakte godt med nykokt kaffe på morgenen.

Hele turen ble kjempebra og ungene koste seg, selv til morgenen i det kalde været. De hadde ekstra gode soveposer som tåler en del kulde og de hadde det varmt og godt. Kona og jeg hadde poser som hadde en komfortemp. på +5, men det var nok i kaldeste laget for dem. Jeg greide meg bra, men kona kunne nok ha hatt det litt varmere sa hun.

Historiske verdier

Nå legger nok vi mennesker veldig forskjellige betydninger i et slikt uttrykk som overskriften her lyder. Noe har virkelig betydning for den globale historien, men det jeg ser for meg her og tenker på er nok i mye mindre skala, om enn det kan bli mye av det gjennom årene. Ofte har vi mennesker lett for å la oss fascinere av de store hendelsene og lar ofte den dagligdagse historien passere ubemerket. Tenk om vi av og til senket blinket, uten å bli navlebeskuende, for å se på historien i de nære ting? I dag trekker vi i snora og aner kanskje ikke hva som skjer i det hele tatt der avfallsproduktene raser gjennom PVC-rør på vei mot en rensende løsning.

Hvis veggene kunne snakke

er kanskje et litt slitt gammelt ordtak, men…


Jeg lurer på hva toseteren her har vært med på gjennom årene den har stått til tjeneste her?
Her inne satt man i all slags vær, varme og kulde, snø og regn. De hadde ikke oppvarmet bad med alle fasiliteter, noe vi tar for gitt i vår del av verden. Her satt kanskje ektefellene for å diskuterte hvordan de skulla ha råd til å forsørge ungene, om de fikk grøden i hus tidsnok til å redde den før høsten og kulda satt inn, osv. Det var nok ikke den store lystige samtalen om den neste ferieturen hvor man skulle være litt influencer for folka på nabogården. De hadde visst ikke så mye «influenca» den gangen, de jobbet uansett tilstand da. Her gikk kanskje de minste ungene sammen for å slippe å være alene i vintermørket. Ute hylte vinden og kanskje ulven, hvem vet?
Vår attityd til slike innretninger som en do har blitt veldig tabubelagt og her er man i full isolasjon i dag. Opp gjennom århundrene, kanskje tusener for den saks skyld, så satt man i lange rekker og pratet om løst og fast, gjorde forretninger samtidig som sitt fornødne, noe som er helt utenkelig for oss såkalte «kultiverte» skapninger. Jeg har flere ganger ruslet gatelangs i Efesus(bare 14km fra der vi holder til i Tyrkia) og der kunne de dette med å fornødne seg i lange rekker. Er ikke helt sikker på at verbet «å fornødne» seg står i ordboka vår, men pytt…
Når jeg først nevner Efesus så er det utrolig å se hvordan deres «vannklosetter» fungerte. Vannet rant under setene, 12 i rekke og alt avfall ble skylt vekk umiddelbart. Romerne kunne det her med VVS allerede den gangen.
I denne avkroken her var det ingen bilder på veggen. Stedet er kanskje fra tiden før vi fikk konger og dronninger:-)

Døra til stedet hvor man kan lette på trykket.

Glasset har sprukket nå, så det blir nok litt ekstra trekk.
Når jeg langsomt løfter opp kroken og åpner døra, hører jeg lyden fra skrikende hengsler. Jeg er nesten tilbake i tid i et lite øyeblikk – nordavinden og høstmørket jager meg og jeg skynder meg inn for å…

Her var det ikke bare å etterlate seg alt det kroppen ikke lenger trengte, men av og til måtte man også rydde i etterlatenskapene. Var ikke bare å trekke i snora her nei. Mest sannsynlig passet de på å tømme dritten – der kom ordet du sikkert har ventet på – før vinteren satt inn, slik at de slapp å gå tom for lagringsplass under setene i den kalde årstiden. Skrekk og gru for en tanke.

To kan man være her…

Det er faktisk mange tanker som surrer rundt i hodet når man ser dette og jeg tenker over vår innstilling til kroppens funksjoner i dag. Vi er faktisk på en anne planet.
Mange synes sikkert det er fryktelig dumt å ta bilder av en gammel utedass, men for meg er det en del av vår historie.

Korsetgangen gruver

Jeg hadde aldri hørt om stedet selv om det ligger rett oppe i Rokke, men man lærer stadig noe nytt. Heldigvis har vi venner som drar oss med ut på tur for tiden og det er helt topp. Etter mange år med lite aktivitet ute i naturen er det nå helt topp å komme ut på disse turene.

Gruvene er ikke i drift lenger nå, men her utvant de glimmer eller kråkesølv som det også kalles. Det er dype vannfylte dagsbrudd her. Det ene er dypt med steile vegger og faller man ut her er det helt umulig å komme opp igjen. Stedet er ikke sikret i det hele tatt.
Her kommer du ikke opp uten hjelp. Dessverre er det ingen sikring rundt hullet. Det har vært et gjerde her en gang i tiden, men bare jernstengene(steinbor) står igjen. Enkelte steder er det noen rester av rusten piggtråd.

Å komme hit er en grei spasertur på litt over 2km fra hovedveien.

På veien inn går man forbi dette fine vannet. På kartet har det navnet Mellemsjøen, men lokalkjente kalte det for Kjølen.

Hvis man går litt langs dette vannet og opp i skogen så kommer man til et gammelt bruk som er helt i ruiner i dag, Det heter Lilledal Nedre.

Vi er på tur inn til Korsetgangen gruve i Rokke. Her står vi ved Lilledal nedre.
Her står vi ved Lilledal nedre.
Rester av Lilledal nedre.

Inne ved gruvene lå det dessverre en del metallskrot igjen.

Metallskrot i skogen ved gruvene

2. påskedag

Det ble en tur i dag også. En liten tur på ca. 3.5 km hver morgen er helt ok.
Temperaturen var ca. -2 da jeg gikk ut rett over 07:00, men det var vindstille og det virket ikke kaldt i det hele tatt. I dag gikk jeg inn i sandtaket ved Oreid og opp gjennom skogen der. Mykt underlag er mye bedre for føttene enn å gå på asfalt.
Det siste året har det blitt mange turer ut, men det er noen uker siden jeg gikk min daglige morgentur. Siden vi har gått turer senere på dagen så gikk denne tradisjonen litt i glemmeboken.
Vi prøver fortsatt å gå så mye som mulig og det er topp å komme seg ut i skogen.
Senere i dag skal vi ut med begge barnebarna våre. Foreldrene har senvakt begge to og da er barnebarna hos oss. Deilig at de bor i nabohuset.
Ute skinner sola nå og det ser ut til å bli en fin dag. Vinden fra i natt har løyet og det er ikke så mye som har blåst avgårde ser det ut til. Gårsdagen ble brukt til å sikre ting som kunne fly avgårde og det er jo egentlig utrolig hva vinden kan få tak når den står på litt ekstra.

Relive ‘Morgentur’

Her er et lite videoklipp fra dagens spasertur.

Morgentur

Påskedagsmorgen opprant og jeg gikk meg en passe god tur i dag tidlig. Det var vindstille når jeg gikk ut og temperaturen var ikke så ille. Dessverre er det ikke alle som kan respektere helligdagsfreden og bondegården nede i hogget her hadde to traktorer ikke gang ved en tømmersamling som de kuttet opp og kløyvde. Jeg gikk med høretelefoner og lyttet til lydbok, men den lyden ble overdøvd av saginga.

Det var litt tåke til morgenen i dag, men den forsvant utover dagen. Jeg skal prøve å få gått en tur til i dag selvom det har blitt ganske surt ute.

Skriverøya

Det ble en kort, men veldig hyggelig tur i dag. Jeg har aldri sett så mange mennesker ute på Skriverøya og det var faktisk vanskelig å få parkert bilen i dag. Tydelig at nordmenn har blitt en turgående nasjon i disse pandemitider.
Jeg tok med kamera og et lite Insta 360-kamera.
Her er filmen fra rundturen som startet i steinbruddet og deretter fulgte vi den blåmerkede løypa rundt øya.

Skriverøya rundt i dag.

Vi går tur på Skriverøya og kona er opptatt med å ta bilder.
Det er fin jevn granitt i bruddet her.
Vi går tur på Skriverøya
Det er mye nedfallstømmer ute på øya. Her blir ikke skogen vedlikeholdt og man kan oppleve skikkelig tett skog med mange liggende stammer.
Fint lys i mosen når sola titter frem.
Vi går tur på Skriverøya
Artig fasong på dette treet. Store Petter edderkopp?

April er i gang

Vi er på campingen og gjør klart for påska.
  1. april har gått over i historien og jeg ble så vidt jeg vet ikke lurt av noen, heller ikke pressen. Holdt meg unna de fleste nettnyhetene i går og nøt dagen for det meste ute i naturen. Vi startet dagen på Langholmen Camping for å begynne klargjøringen av vogna. Kjøleskap ble koblet til og utemøblene kom på plass. Det ble også en tur langs stranda i finværet. Ute var det ikke mer enn 8-9 grader i lufta og kanskje ikke mer enn 4 i vannet, men barnebarna syntes det var varmt nok til å komme seg ut i vannet. De måtte ut å vasse litt, det var jo ikke kaldt! Nei sikkert ikke, men det fristet i alle fall ikke for meg.
Lekeplassen må prøves.
Neida, det var ikke kaldt i vannet påstod den minste og hun sprang opp og ned i vannet for å samle skjell.

Senere på dagen dro vi ut til Sponvika for å gå en tur ut til Pina. For alle som ikke vet hva Pina er så er det et badested som ligger ut mot Svalerødkilen eller «Svalerød Kilen» som veiskiltet viser der ute. Lurer på om Vegvesenet har blitt glad i merkelig orddeling også?
Vi hadde håpet å finne noen svaner der ute og hadde tatt med mat til dem, men de glimret med sitt fravær. Imidlertid var det ganske folksomt i Pina og tre yngre jenter tok seg et bad og svømte litt. Tøft!
Flere hadde slått opp telt i skogen der ute og det var tydelig at de ville tilbringe litt av påsken ute under åpen himmel. En gjeng med yngre gutter og en voksen mann hadde slått opp flotte hengekøyer mellom trærne og holdt på å kutte opp ved til bål.

Skarven tørker vingene sine.
Fruen ute i Pina
%d bloggere like this: