Pensjonisten

Foto, reiser og diverse

Kategori: Tyrkia

Camlik Park

Lagt ut av on in TyrkiaLegg igjen en kommentar

I Denizli rett ved universitetet ligger Camlik Park og der har vi vært flere ganger. Stedet er et flott sted for picnic.
Her er vi på vei inn i parken og kona bærer lille Tuana.

Mor og datter ved kaninburet.

Kaninene elsker gulrøtter og Tuana synes det er gøy å være her å mate dem.

Jeg måtte også prøve dette. Kaninene flokket seg rundt gulrota og de spiste til det var tomt.

I parken er det også noen strutser og denne tittet ganske overlegent ned på meg. Utrolig hvor høye de blir når de løfter litt på halsen sin.

Ser nesten ut som om den smiler litt hånlig til meg.

 

Köfte

Lagt ut av on in Blog, Ferie, Foto, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Tyrkisk kjøkken regnes som det tredje beste i verden og det er sikkert ikke feil i det hele tatt. Maten og smaken er meget bra. I Saraköy ligger det en liten restaurant rett inntil markedet som Birsen og Cagdas kjente til fra flere tidligere besøk.

Vi ruslet inn og ble møtt ev en utrolig betjening. Smil og latter satt løst og tyrkiske gloser smalt som geværskudd i veggene. Det var få ord jeg kjente igjen, men det var tydelig at vi var velkomne. Fire små bord med en ovn i midten som skulle holde varmen i lokalet blir liksom ikke helt den samme opplevelsen som på en standard restaurant, men dette er jo kosen vi er på jakt etter her nede. Matrettene dukket opp og salater, stekt løk, tomater, chilli og köfte kom på bordet sammen med store skåler med tyrkisk youghurt. Enda et herremåltid av ypperste klasse.

Lille Tuana er bare 14 måneder, men vant til «uteliv».

På restaurantene opplevde vi at betjening og gjester tok seg av unger for at foreldra skulle få spise i «fred». Slik var det her også. Tuana er snill og rolig og ble sittende hos en som underholdt henne mens vi spiste. For en service!

Etter maten kom søtsakene på bordet. Dette er veldig forskjellig fra norske mattradisjoner, men du verden hvor godt det smaker etter å ha tygget på rød tørket og stekt chilli sammen med nydelig mat.

Birsen, Cagdas og Tuana. Våre venner fra Denizli.

Etter måltidet ble vi med ut i hagen og tittet på uteområdene. Dette stedet er ikke i bruk nå under vinteren og til sommeren vil jeg tilbake hit for å nyte et måltid her igjen.
Før vi dro hjem fra Tyrkia dro vi enda en tur til dette stedet for å nyte maten og den kvelden ble like suksessfull.

 

Saraköy

Lagt ut av on in TyrkiaLegg igjen en kommentar

Vi tok en tur ut til markedet i Saraköy. Markeder er det overalt i Tyrkia og tilbudet av frukt og grønt er ikke i nærheten av hva vi er vant til her hjemme.

Store mengder kastanjer så vi flere steder og vi tok med en del hjem.

Traktor med henger var det mange av. Her frakter man varene og menneskene som skal være med til markedet.

Tyrkere er glade i å bli tatt bilde av. Jeg spør alltid før jeg tar et bilde, men veldig ofte roper de etter meg om å ta bilde av dem når de ser kameraet som henger på skuldra. Disse to ropte etter meg og fikk med dette skuddet at to som holdt til ved denne boden.

Saraköy-markedet trekker mye folk og det var et stort område av sentrum som ble benyttet til dette.


Denizli

Lagt ut av on in TyrkiaLegg igjen en kommentar

Det ble noen turer inn i sentrum og jeg synes det er gøy å rundt bare for å titte. Butikker interesser meg lite. Her er noen bilder av stor moské som ligger i sentrum av Denizli.

Moské i Denizli sentrum

Etter å ha spasert rundt en del og tatt mange bilder var det på tide å slå seg ned ved et bord for deretter å bestille noe å drikke. I mitt tilfelle er Cay det beste. (Tjai = te) Den tyrkiske teen smaker gost og jeg nyter dette glasset med nydelig te. Sola skinner og det er over 10 grader. Tyrkisk vinter på sitt beste antar jeg:-)


Søtsaker

Lagt ut av on in TyrkiaLegg igjen en kommentar

Å gå inn i en slik tyrkisk butikk er ikke sunt. Det lukter godt og det smaker helt himmelsk:-))

Vi fikk mange smaksprøver, men greide å bestemme oss for det vi skulle ha.


Bussturen

Lagt ut av on in Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Vi benyttet Pamukkale Turizm for å komme oss fra Antalya til Denizli. Turen tar 5 timer og komforten er meget bra. Underveis stopper bussen en halv time for at vi kan få strekke på bena, benytte toalett og røke. Ellers er bussen innom mange steder for å sette av folk og ta på nye passasjerer. Underveis blir det servert kaffe, brus og te, samt noe å bite i. Ikke dårlig service på en buss. Bussene er av topp standard og det er også trådløst nett ombord.
Vi har ved flere anledninger benyttet oss av Pamukkale-bussene og de er helt topp. Du kan kjøpe billett på internett om du skulle ønske, eller ved en av de mange kontorene de har rundt i forskjellige byer. Plassbestilling er det selvfølgelig også. De har henteservice ved kontorene, da selve busstasjonen ofte ligger et stykke utenfor sentrum. Det er også mulig å kjøpte billett på stasjonen. Er ikke bussen full er det bare å bli med  og får da sitte på en av de setene som er ledige i bussen. Systemet fungerer utmerket og rutetidene har ikke rare avviket. Etter denne 5-timersturen hadde sjåføren kjørt inn nesten 15 minutter i forhold til ruta, da det var lite trafikk. Sjåføren skal også ha ros for pen og rolig kjøring.

 


Noen jeg traff i Antalya

Lagt ut av on in TyrkiaLegg igjen en kommentar

Dette var en musiker med driv over seg. Bare synd at han spilte på en annen bølgelengde enn det jeg var i stand til å oppfatte.

The Todd-band fikk det til å svinge i vintersola i Antalya. Her var det også musikk av den noe vage sorten og min bølgelengde var nok ikke helt tuna til dette.

Han her derimot hverken spilte eller var vag, det var en ekte Antalyer, hvis man kan kalle dem det? Han snakket ikke et ord engelsk, men var veldig blid og pratet tyrkisk selvfølgelig. Jeg holdt opp kameraet og lurte på om jeg fikk ta et bilde (resim) og han nikket og smilte. Mann med tyrkisk te, såkalt cay. Fredfullt satt han der på formiddagen og nøt vintersola.

Vedkommende stod stiv og strunk og ville ikke komme med en eneste mime. Her var ordren klar, vokt denne plassen! Jeg tittet rundt for å finne et skilt med en forklaring til slik oppstilling, men måtte gå videre med uforrettet sak.

Her er det mange på engang. Dette er en statue til minne om Tyrkias store landsfader Atatürk og hva han gjorde for landet sitt.


Søndags morgen

Lagt ut av on in Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Det hoper seg opp på stuebordet nå. Litt klær og utstyr for ferien i Tyrkia som begynner i morgen. Hva skal man ta med og hva skal bli igjen hjemme? Kofferten blir også igjen hjemme, bare ryggsekker denne gangen. Ferien denne gangen blir ingen typisk badeferie under varmere himmelstrøk, men en liten walkabout i Tyrkia. Været er ikke det beste der for tiden, men vi har med litt varme klær og godt fottøy så det skal nok gå bra. Regntøy er også med i oppakkningen. Temperaturen er ca. 15 der for tiden og det er en god del varmere enn her i Norge. Morgendagens værmelding for Antalya er ikke helt god, men det får stå til. 3 regndråper viser den tyrkiske værmeldingen, godt vi har store ponchoer med oss:-)

Antalya

De to første nettene skal vi bo på Dogan hotell i Antalya. Det ligger helt nede ved havna, ganske midt i sentrum. Hotellet skal visst ha en bra standard hørte jeg for det var ikke helt billig. Egentlig hadde vi tenkt å bo på små pensjonater mens vi «rusler» rundt i landet.

Mitt «store» problem er hva jeg skal dra på av fotoutstyr. Det blir et Canon 7D-hus med et par linser, men hvilke. Alltid tenker jeg at den og den linsa er topp og drasser med meg bare for å finne ut at jeg nesten ikke brukte den allikevel. Det blir en kraftig vidvinkel og en liten tele tror jeg. Det lille GoPro HD-kameraet skal med, det tar ikke plass og veier heller ikke noe. Det er nå man også skulle ha hatt et lite gorillastativ, noe jeg ikke har.

Ladere er lagt frem så da skulle ikke kameraet gå tom for strøm på turen. Det andre problemet er hva jeg skal ta med av data. Jeg har tatt frem en eldre MBP som jeg har som reserve og det blir nok den som slår følge. iPad hadde vært fantastisk, men laster jeg bilder opp til den i raw-format kommer de ikke ut i det formatet etterpå. Jeg kjøpte til og med et program i går som skulle fikse det, men rawformatet taklet den ikke. iPaden viser bildene helt suverent på skjermen, men jeg har behov for å overføre de til bildebasen min når jeg kommer hjem igjen. Derfor blir det nok en MBP og en kortleser som får slå følge til Tyrkia denne gangen.

Tyrkia igjen

Lagt ut av on in Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Ordet igjen brukes som regel hvis det er noe man gjør regelmessig og ferie har man som normalt et par ganger i året her hjemme. Vi reiser regelmessig til Tyrkia etter å ha «oppdaget» dette landet for noen år siden. Vanligvis reiser vi for å komme oss fortest mulig til Kusadası, men denne gangen skal vi fly med Norwegian til Antalya og deretter luffe opp til Kusadasi med buss og Dolmus. Ryggsekker blir tingen denne gangen, Koffertene kan få ligge hjemme og vente til sommerferien. Norwegian flyr jevnlig til Tyrkia og med priser på noen hundrelapper for en tur er det billig å komme dit.

Nyttårsferie
«Denne gangen» betyr nyttår. Første uka i januar skal tilbringes i landet vi har lært å sette pris på og som vi vil lære å kjenne mye bedre enn det vi gjør i dag. En uke er ikke mye for å oppleve noe, men siden dette på ingen måte er badeferie går all tid med til å oppleve steder og plasser vi vil se. Vennene våre skal vi besøke i helga før vi skal hjem igjen. De er på jobb i uka også så det er helt utmerket at vi benytter de første dagene til en egen sightseeing langs vei E87 opp gjennom Tyrkia.
I Kusadası kommer vi til å besøke pensjonatet som familien Saybay driver hele året. Hotell Ali Babam, som de også eier er åpen kun fra mai til oktober og der er vi om sommeren.
Vi kommer heller ikke til å bestille noe hotell på forhånd denne gangen bortsett fra Akkan Hotel i Denizli hvor vi skal tilbringe helgen.
Tiden frem til årsskiftet går fort og siden vi har venner der nede er det lett å finne frem til steder det kan være aktuelt å besøke. Språket er ikke noe problem selvom vi ikke snakker tyrkisk. Vi har lært oss masse enkeltstående ord og dem kommer man utrolig langt med. Når alt står fast ringer jeg kameraten min på mobilen og gir den til en tyrker jeg treffer på gata. De prater sammen og på den enkle måten er det utrolig lett å få hjelp og tyrkere er hjelpsomme i utgangspunktet også.

Kurban Bayramı

Jeg ville gjerne ha vært i Tyrkia denne uka hvor det er årets største muslimske høytid, Kurban Bayramı(offerfestivalen) som feires. Det er i slike situasjoner man ser mer av det virkelige landet og folket. Turist om sommeren kan være ok, men det gir ofte et ganske skjevt bilde av hvordan det egentlig er. Vi var nede i påska i år og opplevde da for første gang Tyrkia utenom den vanlige turistifiserte sesongen. Gatene hadde et annet folkeliv, sesongbutikker var stengt, restauranter var pakket sammen osv.
Vi koste oss og fikk bra kontakt med folk. Nå har vi heldigvis lett for å komme i kontakt med folk og er heller ikke redde for å ta kontakt med ukjente. På den måten blir vi bedt med på mye og får oppleve noe man ikke får som vanlig turist.
Dagene går fort og planlegginga av hva vi vil se har allerede begynt. Google Earth og folk med lokalkunnskaoer gjør det greit å legge opp en rute. Vi er ikke avhengig av klokkeslett og faste rutiner og når vi er alene kan vi improvisere alt vi orker når vi er på tur. Ta det som kommer og det er mye nytt å se som man helt sikkert hadde gått glipp av om man planla alt til minste detalj.

 

Varme og sol

Lagt ut av on in Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Bildet er fra august da kona og jeg ruslet en tur nede i de trange gatene i den eldre delen av Kusadasi. Jeg husker enda varmen og den kilende følelsen av svette som rant neodver ryggen og jeg lengter tilbake.
Nå ser det ut som om det kan bli en tur til nyttår og hvis konas skiftplan ikke kolliderer med ønsket om en liten nedover, så blir det feiring at nyttår i Alanya. Våre tyrkiske venner har familie der og vil gjerne at vi feirer nyttår sammen med dem der nede.