Jeg holdt nesten på å glemme morgenkonserten vi har her nede. Litt over seks hver morgen kan vi benke oss for å høre en symfoni for to-tre hunder og en konflikt. Det er lite variasjon i temaene, men en grundig bunnrytme kan høres fra den ene kjøterens jevne voff-voff eller hva de nå sier på tyrkisk. De andre faller inn og ut av rymtene og de er ikke alltid like synkrone, men hvem bryr seg om slikt i moderne atonal musikk? Bjeffene klinger mellom husa og gir flott ekko. Trofast som alltid stilte orkesteret opp i dag også og de bruker ikke mange sekunder på å fininstille sine instrumenter. Full «æksjen» fra første stund. Siden man skal ha et åpent sinn for alle typer kunst som det heter, prøvde jeg etter beste evne å lytte etter et grunntema, men det lot seg ikke oppdage. Av og til er det en viss finesse over det hele og man kan høre solistenes oppglødde iver for det hele. Her er alle solister, dirigenten har ikke vært synlig og man lar det hele foregå litt rubato. I morgen kommer nok neste akt.

Hadde dette vært i Norge hadde de umiddelbart fått statstøtte for å utvikle dette videre. Her nede får de som regel en stein eller sko etter seg og orkesteret hopper noen meter til side for deretter å fortsette som om ingenting hadde skjedd.

Middagen er inntatt, men ikke fortært enda. «Doydum» er uttrykket man bruker her nede når man er mett og «hesap lütfen» benyttes for høflig å be om regningen. Den fikk vi ikke, vi får samleregning senere og dakan praktisere Hesap Lütfen en gang til. Tyrkisk kan man faktisk forstå, det tar bare noen år og hvis man ikke har det så travelt så går det bra.

Milli-Park

Dagen i dag har vært en feriedag av den sjeldne sorten. Blodtrykket gikk omtrent til null og i følge min datter som jobber med slikt er det ikke bra med så lavt blodtrykk:-) Store deler av dagen ble tilbrakt i Milli-Park (nasjonalparken) og der satt jeg og kastet stener i vannet. Oppløftende tidsfordriv.

Overalt i Kusadasi og omegn kan man bli med på safari av ymse slag.

Etter mange timer i sola ved stenstranda i Milli-Park tok vi turen inn til Long Beach og spaserte den begge veier. Det er trim i varmen. Idiotiske nordmenn som ikke kan holde seg til bare en iskald cola! Er det ikke det man drikker her nede da?

Langs Long Beach gikk denne mannen og ropte et eller annet, Jeg regner med at det var noe vi kunne bruke penger på og det så ut som bakverk. Nå er slikt meget godt i Tyrkia og det hadde nok ikke gjort noe å kjøpe en, men bankautomaten var slem og ga meg feil valører på pengene. I morgen må jeg huske å gå til banken for å veksle i mindre enheter, jeg behøver ikke å kjøpe nesten hele butikken hver gang jeg stikker hånda i lomma. I dag handlet vi 3kg vannmelon, ett stykke ost, ett stort brød, 4.5l vann, tomater og flere store agurker. Ved kassa stirret de på min seddel, nypresset og blank og den medflørte ikke at jeg kunne betale for maten. For det hele skulle de ha 10 TRY og det er ca. 45 norske kroner!!!! Jeg fikk ordnet det ved at en annen tyrker jeg kjenner var med og kunne legge ut for meg.

I det flotte været hadde jeg tatt med meg dykkerkameraet og det ble flittig brukt i dag.

Det var god sikt i vannet i dag, og man kunne lett fotografere stener. Fisken hadde jeg sikkert skremt bort i dag, men håper at dykkerturer til uka vil gi litt mere fiskekjøtt på bena.