Pensjonisten

Foto, reiser og diverse

Forfatter: Jens-Chr

72 år og pensjonist. Kan nå bruke mye mere tid på min fotohobby.

Regnværsdag med solglimt

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar

Turen opp til Hamar i dag tidlig gikk greit og det var ikke så mye regn. Noe dryppet det, men det var ikke så farlig.

I Hamar var jeg inne hele dagen, men da jeg dro hjem på ettermiddagen var det plaskevær. Enkelte steder nedover E6 var det virkelig et stort behov for vindusviskere og de måtte benyttes jevnt. Veien til Hamar er under kraftig utbygging og det blir nok bra når den en gang står ferdig.

Middagen er ferdig laget og spist. Det ble laks naturell i dag, med nykokt blomkål og ruccula. Ingen dårlig middag nei:-) For å toppe dette ble det en klase med druer til dessert.

Ferien er over

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar

eller er den det? Ferie er å gjøre noe annet, oppleve nye plasser osv.
Kontoret kalte i dag og jeg adlød etter tre uker ute av drift. Det er en tid for alt og konstant ferie er ikke noe å strebe etter. Arbeid er noe som må gjøres og det er faktisk deilig å kunne ha noe å gjøre. Når jeg samtidig har en jobb jeg elsker så er det ekstra gøy. Jeg har en venn i Mumbai og hans ordtak Work is worship er ikke så dumt.
Mange har en fryktelig kjedelig jobb og det er ikke noen grunn til å legge skjul på, men blir ikke en jobb hva man selv også gjør den til? Yrkesstolthet ser ut til å vike på alle fronter. Alle streber etter noe mer og man oppnår ofte ikke det i det hele tatt og frustrasjonen øker.
For meg er jobben en del av livet og jeg kan stort sett glede meg til hver dag jeg kan stå opp og gå til jobb. Jobben min bringer meg rundt mange plasser på denne kloden, men prisen er 240 reisedøgn i året. Kona og familien ser jeg kun i helgene. Reisinga har blitt en livsstil og det er ikke lett å endre dette på kort tid. Hva som skal skje når pensjonsalderen slår inn vet jeg ikke helt, men noe finner man vel på.
Så selv om hovedferien er over kan jeg kose meg med det jeg skal gjøre og jeg ser alltid frem til neste helg hvor jeg får en miniferie når jeg kommer hjem til kona.


Dykking

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar

Jeg hadde bestemt meg for å dykke, men ville vente til barnebarnet kom ned. Han tok juniorsertifikat for 2 år siden da han var 10, men det kan han ikke bruke i Norge da det ikke er lov å dykke med flasker der når man er så ung. Nå dro vi til dykkersenteret og strappet oss inn i drakter, vester og flasker. Det er deilig når man kommer under vannet og kan leke fugl.

Blekksprut ble også fanget og da jeg filmet slapp den ut en stor dose med blekk. Jeg har ikke bilde av det, men på filmen kan man se at den er liten lysten på å bli fanget og derfor forsvarer seg med en god dose blekk.

Denne dagen hadde jeg gjort en stor brøler og glemt vaselin. Siden jeg har bart siver det inn vann før jeg kommer så dypt at masken virkelig presser seg mot huden. Derfor måtte jeg stadig tømme den under vann. Man ser jo litt bedre når øya ikke bader i saltvann i maska. Vaselin i barten gjør susen, iallefall under vann:-)

Greit å holde et øye med luftforbruket, men på den dybden vi holdt oss denne dagen var det ikke noe høyt forbruk. Vannet var litt grumsete

Da vi knuste et par kråkeboller ble det livat med fisk rundt oss.

Her har Daniel funnet et fint skjell nede på bunnen. Han er som en fisk i vannet og nå når han har blitt gammel nok får vi begynne å dykke i Norge med ham også.


Sirince

Lagt ut av on in Blog, Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Den pene byen!
8 km utenfor Selcuk oppe i fjellet finner du en liten fin plass som heter Sirince. På tyrkisk betyr det «Den pene byen». Byen er opprinnelig gresk og er i dag kjent for vinproduksjon.
På «torget» står denne plakaten med telefonnummer til alt viktig i byen. Den er ny av året for i fjor var den ikke der.

Her oppe benyttes enhver liten gatestump til å sette ut boder for turistene som oversvømmer byen om sommeren.

Her filmer jeg fra stedet mens barnebarnet bruker det andre kameraet for å ta bilder han også.

Oppe ved den øverste parkeringsplassen ligger denne restauranten. Vi var sultne etter besøket i Efesus, Syvsovergrotten og Jomfru Marias hus og ville ha noe å spise. Stedet så trivelig ut og vi benket oss. Dette ble en nedtur. For første gang i det Tyrkia vi kjenner holdt ikke maten mål. Kona er veldig glad i Lahmacun og bestilte det. Nedtur, bløt og deigaktig, uten smak i kjøttet, virket ikke ferdigstekt. Jeg bestilte kylling og for første gang fikk jeg seig og tørr høne her nede. Normalt er den saftig og mør, men ikke denne. Her hadde nok den gamle hønemora måtte bøte med livet for å gjøre tjeneste i gryta.
Nå vet vi det til neste gang og prøver da et annet spisested der oppe.

Pen by – pene sko

Jeg slapp ikke forbi skospusseren med mine sko. Jeg trodde alt håp var ute for dem og hadde tenkt å kaste dem når turen var over, men vil revurdere det nå etter at han gjorde underverker med mine skinnbekledde undersåtter. Skoene fremstod plutselig som blanke og fine. De skinte!

Bakgater

Ved å bevege seg ett ledd vekk fra hovedgaten blir det stille og rolig og ikke et menneske å se. Her er det trant mellom husene og ikke mange veier som er farbare for bil. Mopeder og traktorer kan kommer seg frem, samt apostlenes hester.
Byen klatret oppover fjellsidene og jeg skjønner at den kalles den pene byen.

 

Efesus

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar

Ronny står nede i det store amfiet og beundrer byggverket. Det er stort og det var ca. 25000 mennesker som fikk plass her.
De holder på med kontinuerlig oppbygging og restaurering og selv i den intense heten som var denne dagen stod det folk og lempet sten opp i kurven som kranen siden løftet opp til den delen de restaurerte nå.

Toalettene var litt anderledes enn de private enseterene vi har i dag. Det var nok mer naturlig med dobesøk den gangen enn i dag. Her var det mange seter i rekke og rad. Ronny prøvesitter, men manglet en avis for å få den rette følelsen:-)

Hovedgaten ledet opp mot porten hvor jeg står og gjennom den fikk kun borgere av byen komme inn. Gaten ble brukt til handel, men inn i indre by bak meg var det ikke alle som slapp inn.

I den indre byen hadde de sitt eget amfi, men jeg vet ikke hvor mange som fikk plass her.

De hadde et eget forhold til søyler og stolper i gamle dager og man ser rester av dem overalt. Dyktige håndverkere var det nok ikke mangel på den gangen.

Stenhuggere hadde de også, men de bør vel heller kalles billedhuggere. Ikke noe å si på kvaliteten på dette arbeidet.

Hver gang jeg besøker Efesus ender jeg alltid opp med å ta bilder av biblioteket. Det er mektig.
Denne gangen tok jeg også et 360-graders panorama av innsiden og det kan du se her.

Når jeg rusler rundt her inne får jeg alltid noen bilder i hodet at masse togakledde mennesker som rusler omkring. Lyder, lukter og alt slikt er det faktisk lett å forestille seg. Hadde vært moro om en kunne ha sett hvordan det virkelig var der den gangen, men tidsmaskinen er jo enda ikke oppfunnet.


Fjerning av mennesker

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar

Normalt pleier jeg ikke å fjerne mennesker fra bilder, men i dette tilfellet prøvde jeg en funksjon i programmet som lager HDR-bilder. Det beste er selvfølgelig å ha stativ og ta mange bilder slik at folka rekker å flytte en del på seg. I dette tilfellet håndholdt jeg kameraet og tok bare 5 bilder. Noen mennesker forsvant totalt, andre ser like fine ut og noen er i ferd med å gå i oppløsning. Jeg må teste denne funksjonen mer siden, men dette var bare et lite forsøk på å se hvordan det ble.
Bildet er av biblioteket i Efesus og plassen foran.


Pamukkale

Lagt ut av on in Blog, Ferie, Foto, TyrkiaLegg igjen en kommentar

«Slottet av bomull» kan dette oversettes med og det ser ut som et fjell med bomull når du ser det i det fjerne. Bildet her er tatt nedenfra hvor det også er en del å se på. Det ligger et lite tettsted ved foten av Pamukkale og her ropes det ut tilbud til alle som kommer forbi. Det er et merkelig inntrykk man får når man står her nede og ser opp på en fjellside med bomull.

Lille Tuana måtte også teste vannet og det falt i smak. Det er en liten utløper helt nede i byen og her bygger «bomullen» seg opp akkurat som oppe i fjellsiden.

Daniel, Rebekka og Birsen kjøler av bena i den stekende varmen. Det var godt over 40 grader denne dagen og ikke et vindpust. Slikt kjenner man på kroppen.

Etter å ha tittet nede kjørte vi bilen opp til inngangen på oversiden og bega oss innover mot utsikten. Når man kommer frem på kanten ser man blant annet dette.

I en sen kveldsol er det ganske flott her. Det hvite er litt mindre kritthvit og ikke så slitsomt for øynene heller. Solbriller er nødvendig her oppe.

Til slutt kom kvelden og det var på tide å komme seg ned i Denizli igjen. Dette var det siste inntrykket fra stedet i år.
Neste år blir det ny tur igjen.

 

Lunsj i Denizli

Lagt ut av on in FerieLegg igjen en kommentar

Vel fremme i Denizli møtte vi vennene våre ved Hotell Akkan. Denizli har ca. 400.000 innbyggere og er på størrelse med Oslo. Nå har jeg vært der noen ganger og vet sånn omtrent hvor jeg skal kjøre, men lett er det ikke. Hotellet vi har pleid å bo på samt stedet hvor våre venner bor går det greit å finne frem til. Etter å ha utvekslet hilsninger, klemmer og alt det vanlige bar det avgårde til lunsj. Det ble et flott måltid. Stedet som Cagdas hadde valgt for oss var nyoppusset og fremstod som meget bra. Maten var utsøkt.


På vei til Pamukkale

Lagt ut av on in DagbokLegg igjen en kommentar
Kaffestopp langs veien

Vi hadde leid bil for tre dager og lørdag, søndag og mandag var satt av til rundreise i området.

Lørdag skulle turen gå til Denizli og det kjente Pamukkale. Det tok litt tid før vi kom avgårde for leiebilen var ikke ferdig, men til slutt kom den til hotellet og vi la i vei. Rett etter Aydin fikk vi lyst på noe å drikke samt en hvilepause i kjøringa. Vi stoppet ved en bensinstasjon hvor det også som vanlig var en liten kafe. Vi slo oss ned og stedets hjelpemann stilte villig opp på bildet.

Da vi fikk våre drikkevarer dro han frem vannslangen, bøtte med såpe og ga seg i kast med leiebilen. Dette er vanlig her nede og vi har opplevd det hver gang vi stopper på slike steder. Flere kjøpesentra har også gratis vaskeservice for sine kunder. Når du kommer ut på plassen er bilen nyvasket og fin.

Bilen vaskes

Det var stekende hett ute og han hadde lagt et håndkle over hodet, men vaske skulle han for oss.

Bilen ble grundig skrubbet og alle vinduene ble skrapt rene med gumminal. Grundig arbeid skulle det være.

Bilen vi leide var en Fiat Dublo og den typen har vi benyttet her nede før. Den brukes også som taxi overalt og fungerer utmerket, Stor plass og fin oversikt. En artig ting med vår var måten fukten fra luftavkjøleren ble fraktet ut av bilen. Det skal sitte en liten gummislange på den slika t det drypper ned under bilen, men her var den borte. I stedet hadde de tatt en stor vannflaske og skjært toppen av den. Den hadde de da plassert rett foran bena på passasjersiden slik at det skulle dryppe ned i den. det gikk en stund før vi skjønte hva den flaska var til, men når den rant over var det bare å tømme den, sette den på plass før man kjørte videre. Utrolig hvor mye vann den trakk ut, men bilen holdt seg kald og grei i den stekende varmen.

Slapp dag ved poolen

Lagt ut av on in Dagbok, ReiseLegg igjen en kommentar
Daniel sover under parasollen

Daniel er trøtt etter reisa hit ned og har lagt seg rett ut under parasollen.

Lek i poolen

Det ble mange timer i svømmebassenget denne dagen. Nye kalde nordmenn trenger oppvarming og det får man fort her nede.

Barbering

Det er litt luksus å få barberen rett til hotellet. Salongen ligger ikke langt unna, men Cem ringte og ba de komme til hotellet. Det var den samme barberen jeg hadde sist gang og han kjente meg igjen faktisk. Ikke værst.

Man blir glatt i huden etter en slik omgang med kniven og den påfølgende hodemassasjen  er heller ikke dum.
Etter dette dro Ronny og jeg til byen og tok Hamam, tyrkisk bad er herlig. Etter oppvarming i dampbad knas man og skrubbes, såpes inn og får kalde avrivninger. Følelsen når man går ut døra er deilig, Hele kroppen virker fornyet.