«Slottet av bomull» kan dette oversettes med og det ser ut som et fjell med bomull når du ser det i det fjerne. Bildet her er tatt nedenfra hvor det også er en del å se på. Det ligger et lite tettsted ved foten av Pamukkale og her ropes det ut tilbud til alle som kommer forbi. Det er et merkelig inntrykk man får når man står her nede og ser opp på en fjellside med bomull.
Lille Tuana måtte også teste vannet og det falt i smak. Det er en liten utløper helt nede i byen og her bygger «bomullen» seg opp akkurat som oppe i fjellsiden.
Daniel, Rebekka og Birsen kjøler av bena i den stekende varmen. Det var godt over 40 grader denne dagen og ikke et vindpust. Slikt kjenner man på kroppen.
Etter å ha tittet nede kjørte vi bilen opp til inngangen på oversiden og bega oss innover mot utsikten. Når man kommer frem på kanten ser man blant annet dette.
I en sen kveldsol er det ganske flott her. Det hvite er litt mindre kritthvit og ikke så slitsomt for øynene heller. Solbriller er nødvendig her oppe.
Til slutt kom kvelden og det var på tide å komme seg ned i Denizli igjen. Dette var det siste inntrykket fra stedet i år.
Neste år blir det ny tur igjen.
Pensjonisten 