Foto, reiser og diverse
Våren er her og det synes godt i Rødsparken.
Jeg ruslet meg en liten tur i Botanisk hage og fant en del motiver – helt som vanlig. Parken er et levende sted og jeg blir ikke lei av å rusle rundt her.
Bildet er tatt med Sony a6000 og en Voigtländer 15mm f.4,5.
Hver morgen når jeg går til kontoret så passerer jeg her og utsikten ned mot sentrum er ganske ok.
Fredag gikk jeg en liten tur innom Rødsparken og tok noen bilder. Egentlig var jeg der for å filme litt, men tok også noen bilder samtidig.
https://vimeo.com/69350310
Jeg hadde en fin lørdagstur i botanisk hage. Sola skinte, men vinden var litt sur så i skyggene ble det kaldt å oppholde seg. Veldig ofte når jeg har tid til overs i Oslo rusler jeg fra leiligheten og inn i parken. Disse bildene tok jeg i går på lørdag og i dag skal jeg gå dit igjen.
Camlik Park, originally uploaded by jechstra.
Det var veldig populært med slike store ballonger der i år. Fem minutter varte turen i kula før de måtte ut. Sikkert ikke dumt da jeg ikke aner hvor lang tid det går før luften i dem begynner å bli dårlig. Utskifting av luft foregår kun nå de tar ungen ut og inn. Moro så det ut til å være og ungene koste seg stort.
Midt i Sofienbergparken er det et toalett og pissoar. Parken har også en del benker som folk kan sette seg ned på, men disse to med utsikt direkte i veggen på toalettet synes jeg blir litt rart. Kan sikkert være greit for trengende som sitter i kø kanskje, men det er jo ikke benken jeg ville ha benyttet for en meditativ stund i parken. Unntaket må være hvis du er i det kubistiske hjørnet.
Bare ved å endre vinkelen på bildet litt ser det plutselig slik ut, mye hyggeligere, men du verden hvor mye bildet lyver om stedet.
I reklame osv. er det ofte bilder som viser en virkelighet som ikke «eksisterer» og det er lett å bruke en vinkel som utelukker utsikten man helst ikke vil ha når man setter seg ned for å nyte stunden.
En slik deilig sommerkveld må tilbringes på annen måte enn å sitte inne på hybelen. Parken rett bak blokka er et deilig sted å tilbringe en stund nå og da. Om sommeren er parken oppe til 21:00 og med en slik temp. som det nå var ute var det helt nydelig å rusle rundt. Vel inne i parken dimmes lyden av Oslo ned til en svak bakgrunnsmumling og man kan høre fuglekvitter og en og annen kvitrende lyd langt i bakgrunnen som kommer fra hjulbåren sirene et eller annet sted i byen.
Fargene slår mot meg og blomsterduften er herlig. Heldigvis er jeg ikke allergisk mot noe av dette og kan nyte naturen her i fullt monn.
Hva blomstene eller plantene heter bryr jeg meg ikke om, grøntfor, trær og blomster er greit nok for meg. Naturen er vakker og det er bare å nyte dette skaperverket.
Jeg fikk nesten en ensom følelse da jeg så dette treet inne i parken. Det står omtrent alene, omgitt av høye trær som titter ned på det. Hver gang jeg går her lover jeg meg selv å komme fort tilbake, men det er ikke alltid man holder sine egne løfter til seg selv. Skal ta meg sammen i morgen og gå igjen, hvis det ikke regner da 🙂
Det var varmt og lummert i dag selvom sola ikke akkurat strålte da jeg dro hjem fra jobben. Sykling er gøy og man får sett seg rundt. Jeg sykler aldri rett hjem, men finner stadig små omveier via steder jeg ikke har vært før. Nå har jeg syklet over Kampen flere ganger før, men det går alltid an å endre på ruta. Det er en stor fin park på Kampen og her stoppet jeg og knipset et bilde på vei hjem.
Nå er det kveld og vifta i taket går for fullt. Den knirker og bærer seg og er ikke vant til en slik rotasjonshastighet så jeg får vel dempe den litt før jeg tar kvelden? Takvifte er ok og det gir en liten bris slik at man kan føle seg «avkjølt» når den norske sommeren komemr for fullt.
Jeg gleder meg til varmen sydover senere i sommer, men den er allikevel mye lettere å tåle. 40-45 grader langs kysten ved Kusadasi er ikke så ille som 30-35 i Norge. Med slike temperaturer her hjemme blir det virkelig ille og det er ganske rart at klimaet skal ha så mye å si for følelsen av varme. På bildet ser man et eksempel på en fin tid i Norge. Det blomstrer og naturen kler seg i sin fineste skrud før den langsomt går over i brun død utover høsten.
Pensjonisten 