Kona og katten

Vi besøker Agoraen i Izmir. Gammelt historisk sted.

Kona er glad i katter og vi har hatt flere hjemme gjennom en del år. Når vi er ute og reiser dukker det alltid opp en eller annen katt som følger trofast etter henne. Slik var det her i Agoraen i Izmir også. Katten fulgte henne og strøk seg av til mot bena hennes for deretter å gå en halvmeter bak igjen.

Rampus i boks

Her er den ene katta vår nesten ferdig pakket, nå er det bare å sende esken dit den skal:-)
Nei fullt så ille er det ikke, men Rampus som ugangskråka heter med rette, elsker å krype ned i esker eller inn i trange steder. Kanskje noe for en dyrepsykolog dette?
Pappesken ble satt frem for at vi skulle ta noe ut av den, men Rampus hoppet opp i den og la seg godt til rette. Slik ligger den nok en times tid før den får lyst til å gjøre noe annet hyss.
Herlig med slike dyr!


Rampus i morgensol

Kattene våre er alltid tidlig i gang og vil ut. Prinsessa stikker av med en gang, men Rampus blir alltid sittende litt på trappa å fundere over verden utenfor. Den tar gjerne også en tro tre turer bort til bena våre og smyger seg rundt dem noen ganger før han rusler avgårde.

Rampus i morgensol
Rampus i morgensol

I dag satt han seg til rette på trappa og jeg ruslet inn etter kameraet for å prøve å ta et bilde. Han satt så rolig og bare nøt morgensola og da jeg gikk inn ble han like godt med meg inn igjen. Ikke noe morgenstress med den katten nei. Så her sitter vi da og nyter en stille morgen sammen mens Discovery HD viser solopgang fra forskjellige steder i verden.

Total avslapping
Total avslapping

Slik ligger Rampus rett ut på gulvet og de siste 10 min. har det ikke vært bevegelse i ham i det hele tatt, Jeg ser at han lever fordi magen hever og senker seg når han puster. Tenk å ha slik kontroll over armer og bein:-)

Katter

img_1694Slik har katta vår det. Egen dyne av geiteskinn. Begge kattene er noe bortskjemt og har det ikke som katter flest. Kona er veldig nøye på maten de skal ha og pelsen blir jo flott også. Fordøyelsen er bra og kattene er et eneste stort smil hele døgnet. Her ligger Prinsessa og slapper av i stua og da er det en selvfølge at butleren brer over dyna.

Det er noe så fredelig med slike dyr og man blir så glad innvendig. Når jeg kommer hjem på helgene kommer de begge to og vil ha plass i fanget eller på nakken. De maler så det durer og prater som en foss.

I boka Kafka på stranden som jeg nettopp har begynt på er det en som kan snakke med katter og det hadde av og til vært moro å ha en slik evne. Hva tenker en katt som kveiler seg rundt nakken din og småbiter i øreflippen?

Vi har hatt kjæledyr i mange år og det har både vært hunder og katter. Man blir virkelig glad i slike skapninger.

%d bloggere like this: