Jordskjelv og Tsunami

Det er en stor tragedie som pågår nå i Japan og i Stillehavet etter nattens jordskjelv (norsk tid) som var på langt over 8 på Richters skala. Noen melder 8.9, andre 8,8 og enkelte 8.4. Alt over 8 på den skalaen er ille. Da snakker vi om esktremt store krefter som slippes løs på naturen. Det er ille å se bildene fra Japan hvor vannmassene farer innover landet og raserer alt på sin vei. Japan har alltid vært et land som ofte har vært utsatt for store jordskjelv, men dette virker som noe av det kraftigste de har opplevd gjennom århundrer.
Klippet fra VG


Jordskjelv med tragisk utgang i Italia

Dessverre så ble åpningen av påska alt annet enn Italia hadde håpet på.
En seismolog hadde tidligere i år varslet jordskjelv, men hadde blitt politianmeldt av ordføreren fordi han på den måten spredte frykt blant innbyggerne. Om dette er en sann historie vet jeg ikke, men det referes slik i avisene og skulle det være korrekt bør vel ordføreren anmeldes og aldri mer få slike verv. Uansett så viser TV-bildene at hele byer og landsbyer er jevnet med jorda og mange er døde. Etterskjelva kommer tett og befolkningen lever i frykt i øyeblikket.

Når man selv ikke opplever slike ting blir det umulig å sette seg inn i lidelsene til disse menneskene og med alt vi ser på TV blir slike ting fjernt for oss og vårt følelsesliv. Dessverre, men slik har det blitt. I nyhetene pumpes vi fulle av all elendighet som foregår rundt i verden og kanskje må vi ha et filter som gjør at vi leser  og hører om det, men undertrykker det for at vi kan gå videre med vårt eget liv uten å tenke for mye på det. Mulig at en slik holdning kan bli veldig kynisk, men er det mulig å ta alt slikt innover seg? Ville vi ha fungert i det daglige i det hele tatt? Verden er skjev, gal og mye annet på en gang. Vi mennesker har utviklet de mest utspekulerte metoder for ondskap og vi vet å sette de i system. På et slikt grunnlag leser jeg daglig mange aviser og nyhetskanaler og føler ofte total maktesløshet for hva enkelte kan finne på, men så blir det til at man trekker på skuldrene og fortsetter i sin daglige dont.

Selv er jeg på ferie og koser meg, nyter god mat og har det varmt og godt. Andre steder i verden lever det mennesker under fohold vi ikke kan forestille oss. Faktisk har jeg vært så heldig, hvis man kan bruke et slikt uttrykk, at jeg har fått se hvordan enkelte lever og har lært å sette pris på egen hverdag. Når du ser foreldre med små barn benke seg til på gata for natta og samtidig må tigge for å få mat til sine små og seg selv så blir man ydmyk. Jeg har sett gamle bestemødre stå på gata og selge private eiendeler for å få til et brød slik at de kan ha mat for et par dager videre.

Hva slags verden har vi skapt?

Reblog this post [with Zemanta]

Fredag 16. mai 2008

Enda en uke har passert og i nyhetene avløser den ene katastrofen den andre. Blir vi dessverre ikke lenger sjokkert eller er det bare politikere som blir sjokkert over andre politikeres uttalelser som vi kan lese om i avisene også?
Nyhetsbildet blafrer mot oss i bredbåndshastighet døgnet rundt og våre egne brannmurer lærer seg fort opp til å utelukke ubehagelige saker slik at de ikke får festet seg i minnet mer enn noen timer, kanskje dager. I Burma (Myanamar) vokser katastrofen mens generalene kjører propaganda mot folket, avholder «valg» og ser ut til å glemme døden som herjer utenfor døra deres. Hjelpesendinger beslaglegges og resten av verden titter taust på.
I Kina dør tusenvis i jordskjelv, men der ser vi at myndighetene går åpent ut med det og setter inn store hjelpestyrker. Det er en handlingsmåte som det regimet ikke var kjent for inntil nylig.
Nå skal jeg ta meg en kopp te mens filtrene mine oppdaterer seg.

Onsdag 14. mai 2008

Tett med glassEnda en dag er snart over i historien og katastrofene hoper seg opp i verden. Jordskjelv har rammet Kina og flere tusen mennesker har omkommet i ruinene av sammenraste hus. Det ser ut som om hele kloden lider av kramper for tiden. Jordskjelv, oversvømmelser og kriger. Mennesker er ikke akkurat en rase som budre vært satt til å styre en slik planet som dette. Vi greier å ødelegge alt på denne planeten ved å krige med hverandre. Hvor lenge til vil vi være her?

Mens alt dette pågår rusler jeg ned på puben og slapper av med gode venner. Det virker som om ingenting går innpå oss lengere.

%d bloggere like this: