Kaffebar i Chania
Stikkord: Ferie
Lines
From the walls at Spinalonga, Crete.
We visited Crete again this summer and decided to take a trip to the old lepra colony.
Bjelle
Enda et motiv fra Spinalonga. Det ble en del bilder der i sommer, men jeg fant også denne ene bjella hengende på kapellet ved gravplassen dernede.
Spinalonga sommeren 2011
Det er alltid moro å titte på gamle bilder og jeg bruker mye tid på å se gjennom hva jeg har tatt. På den måten blir det som å oppleve turen en gang til.
Bildet her er fra Spinalonga på Kreta. Jeg har lest boka Øya som er skrevet om den spedalske kolonien og fikk vledig lyst til å besøke stedet. Vi har vært på Kreta en gang tidligere, men da ble det ingen tur hit. Denne gangen hadde vi bestemt oss på forhånd og den ble en fin tur.
Bussen til Denizli
Nå sitter vi på bussen til Denizli og har allerede fått sandwich og kaffe. Sola skinner og det er 13 grader ute. Det som er uventet er hvor mye dis det er i lufta.
Bussen har trådløst nett og jeg kan sitte her med iPad og skrive reisebrev. For hele turen fra Izmir til Denizli, som tar ca. 3,5 time betaler vi 22 TRY pr. person. En TRY er ca. 4 NOK så det er ikke dyre biletter. Underveis er det servering to ganger som ogås er inkludert i prisen. Ikke dårlig.
Kreta 2011
Dagene går og kroppen brunes langsomt i den stekende sola her. Det er lett å se når det kommer nye til hotellet også, hvit, rød og deretter brun. Sirissene gjør alt de kan for å dempe støyen fra veien, men jeg vet ikke hva som er best, sirisser eller noen biler? Lydtrykket fra sirissene i de tykke hekkene her er ganske formidabelt, men vi løser det ved å gå på stranda i stedet for å bli ved poolen.
Første dag på Orion
Vi kom hit i natt til en temperatur på ca. 25 grader. Bussen fra Chania tok vel halvannen time før den stanset foran vårt hotell. Hotelet virker helt ok, men denne dagen skal ikke benyttes til annet enn avslapping.
Hvit jul
Det ser ut til at denne julen kan bli hvit. Skal vel mye til at det skal begynne å regne nå i løpet av dagen. I hagen er det mye snø nå og buskene har tunge hengende grener.
Ute er det -17 og varmepumpa har ikke stor effektivitet i dag. Deilig med vedfyring da. Ut ved trappa fant jeg denne lille snøklumpen som hadde lagt seg pent til rette på grenen.
Takrenna har også blitt fylt opp og noe har vi allerede fjernet der.
For første gang på flere år får vi en skikkelig hvit jul her i Halden og det blir bra. Nå er det full «stress» her med å gjøre i stand alt som skal til en slik julekveld. Vi er bedt til dattera vår i år, men det er nye som skal med allikevel.
For min del har jeg noe over 14 dager ferie nå og det skal bli utrolig deilig.
Ferien er over
eller er den det? Ferie er å gjøre noe annet, oppleve nye plasser osv.
Kontoret kalte i dag og jeg adlød etter tre uker ute av drift. Det er en tid for alt og konstant ferie er ikke noe å strebe etter. Arbeid er noe som må gjøres og det er faktisk deilig å kunne ha noe å gjøre. Når jeg samtidig har en jobb jeg elsker så er det ekstra gøy. Jeg har en venn i Mumbai og hans ordtak Work is worship er ikke så dumt.
Mange har en fryktelig kjedelig jobb og det er ikke noen grunn til å legge skjul på, men blir ikke en jobb hva man selv også gjør den til? Yrkesstolthet ser ut til å vike på alle fronter. Alle streber etter noe mer og man oppnår ofte ikke det i det hele tatt og frustrasjonen øker.
For meg er jobben en del av livet og jeg kan stort sett glede meg til hver dag jeg kan stå opp og gå til jobb. Jobben min bringer meg rundt mange plasser på denne kloden, men prisen er 240 reisedøgn i året. Kona og familien ser jeg kun i helgene. Reisinga har blitt en livsstil og det er ikke lett å endre dette på kort tid. Hva som skal skje når pensjonsalderen slår inn vet jeg ikke helt, men noe finner man vel på.
Så selv om hovedferien er over kan jeg kose meg med det jeg skal gjøre og jeg ser alltid frem til neste helg hvor jeg får en miniferie når jeg kommer hjem til kona.
Det pakkes – må vi det da?
Når man skal på ferie skal man slappe av og nyte. Tiden før en ferie er alt annet enn ferie. Det pakkes – dette småhysteriske arbeidet som er oppfunnet av noen som hadde for lite å gjøre. Her snakker man om å komme seg ned i syden og legge seg ved poolen eller stranda og bare nyte, men for det så trenger man: Nei jeg gidder ikke engang å prøve og liste opp det. Lista blir for lang.
Klær og kjoler skal med i hopetall, kan jo ikke bruke samme antrekket to ganger. Tenk om middagsgjestene fikk se en annen gjest i samme antrekket som kvelden før? Fy og gjøse!
Bikini til soling, bikini til bading, bikini til å ta seg ut i mens gubben nøyer seg med en badeshorts av et noe uspesifisert merke er jo ganske vanlig.
Sko trenger man i utrolige mengder. Morgensko, formiddagssko. gåtilstrandasko, gåtilpoolenskoe, gåtilbyensko, kveldsrestaurantsko som fort blir til snubleseghjemsko hvor den ene typisk ender opp i hånda med brukket hæl osv….
Samlingen med krem til trynet og til andre av kroppens utsatte steder, minner om et lite utsalg i en lokal bygd her hjemme.
Kofferten titter rart på deg når lokket åpnes og den skuer hva den skal bringe med i sin mage på flyet til varmere strøk hvor man ikke trenger klær. Den stappes full og bulen på koffertmagen blir akkurat lik den kona prøver å få bort på meg:-) Må vi ha den med, sier jeg og prøver meg på en lett og avslappet konversasjon om en eller annen dings som dyttes ned i koffertens buk? Blikket som smyger seg over koffertlokket tyder virkelig på at jeg er et null.
Man trekker seg inn i seg selv og går gjennom kofferten med kamerautstyret. Da kommer det mumlende igjen fra bak lokket på en struttende koffert, hva skal du med alle de linsene? Bingo, den satt, nei hva skal jeg med dem. Kofferten tømmes og utstyret gjennomgås enda en gang. Dette er jo mine «klær» og dingser. Supervidvinkel, jo jeg trenger det, normallinse – selvfølgelig, telelinse – kjekt å ha, et par kamerahus, tenk om et ryker? Stativ, skal jo ta kveldsbilder. Tellelista mi er lang og kofferten fylles opp igjen, men så er det å holde den under grensa for håndbagasje og da er den elektroniske koffertvekta kjekk å ha. 7.5 kilo- jippi, jeg har pakket lett. Huff, glemte den bærbare. Så er det på’n igjen.
Pensjonisten 