Endringer i paviljongen

På fredag ettermiddag dro jeg til Stangeskovene her i Tistedal og fikk med en del materialer hjem. Det ble gipsplater og en del forskjellig trevirke. Jeg begynte å kle veggene innvendig med gipsplater for at det skal bli litt lunere å sitter der når det blåser ute. I henhold til bygningsforskriftene har jeg ikke lov til å isolere paviljongen for da er det mulig at du kan overnatte der og det er forbudt her i Halden. At jeg kan ligge utendørs midtvinter i en god sovepose er det ikke forbud mot så da har jeg heller ikke noe problem med å overnatte her ute hvis jeg skulle få behov for det en kveld, men det er altså forbudt her hos oss!

Her har jeg begynt å sette opp en benk i paviljongen. Nytt bord kom det også etterhvert

Foreløpig er det bare to bukker med en arbeidsplate jeg benytter for å slippe å jobbe med alt nede på gulvet. Helgen gikk ganske fort unna og på søndag kunne jeg slappe av og spise kveldsmat ved det nye bordet i paviljongen. Det ble stødig. En del 2″*4″ som skrudd sammen kommer ikke til å flytte seg med det første. Til selve bordplata kjøpte jeg to hobbyplater som ble satt sammen og bordet ble 1m*2.3m. Det blir plass til mange rundt det bordet der.

Avslappende

20110104-img_0116

Forrige gang jeg var i Antalya hilste jeg på ham som sitter her og jeg fikk lov til å ta bilde også. Dette er for meg et bilde på avslapping.  Der satt han og nøt sola og ventet på at våren skulle komme. Glasset med te og sukkerbiten stod ved siden av og han var et stort smil. Kommunikasjonen var ikke den enkleste, men hva gjør det. Hans engelsk og min tyrkisk var på samme nivå så det var helt topp. Når jeg ser slikt lengter jeg på en måte frem til min egen pensjonstilværelse.

Utsikt i Sofienbergparken

Midt i Sofienbergparken er det et toalett og pissoar. Parken har også en del benker som folk kan sette seg ned på, men disse to med utsikt direkte i veggen på toalettet synes jeg blir litt rart. Kan sikkert være greit for trengende som sitter i kø kanskje, men det er jo ikke benken jeg ville ha benyttet for en meditativ stund i parken. Unntaket må være hvis du er i det kubistiske hjørnet.

Bare ved å endre vinkelen på bildet litt ser det plutselig slik ut, mye hyggeligere, men du verden hvor mye bildet lyver om stedet.
I reklame osv. er det ofte bilder som viser en virkelighet som ikke «eksisterer» og det er lett å bruke en vinkel som utelukker utsikten man helst ikke vil ha når man setter seg ned for å nyte stunden.

Sofienbergparken