På vei til barnehagen

Vi følger Johanna i barnehagen

Enkelte dager blir det til at vi følger yngste barnebarnet ned til barnehagen som bare ligger 5-10 min gange fra oss. Deilig å ha barnehagen så tett til der man bor. Siden ungene bor i nabohuset slipper vi jo også å dra avgårde for å hente dem. En vinn vinn situasjon. Her tar mormor bilde og sender til nærmeste familie. 

Reklamer

Ut på tur

Barnepass og hundepass går godt sammen.

20160521-D6304611.jpg

VI hadde yngste barnebarnet hos oss sist helg og samtidig hunden til vår sønn og samboer. Kompis er en eneste stor muskelbunt som elsker unger. Begge våre yngste barnebarn koser seg med denne kameraten. Gjennom livet har kona og jeg hatt flere hunder, men nå er det slutt med det. Hundepass er helt ok, men det er deilig å være helt fri fra det daglige ansvaret det er å ha en slik skapning i huset. Hundehold krever en god del.
Nå kan vi låne barnebarn og hund og levere tilbake når det blir «nok» 🙂 Kompis vet å passe på oss i flokken og når minstetulla sovnet så la den seg nederst i senga for å holde vakt over henne.

Jenny og Kompis

Jenny er med for å gå tur med Kompis. Hun synes det er moro og hun husker alltid på at vi må ha med pose også.

I dag gikk vi ca. 1/2 time og barnebarnet er like ivrig som hunden. Det merkelig er at hunden er mye forsiktigere med å dra når hun holder båndet. Hunden er enda ikke voksen og har ikke lært å gå helt pent, men det kommer nok.

Tur med Kompis og barnebarn

Lufting av hund er ikke noe jeg gjør veldig ofte da jeg ikke har hund. Denne hunden her – Kompis – er det min sønn og samboer som har. Kompis er en herlig krabat som alltid er veldig glad og barnebarnet koser seg med den. Her går vi tur på lørdag formiddag.Barn i denne alderen spør om alt og på toppbildet ligger hun på alle fire og titter ned i sluket i veien. Det var bare å ta seg tid til å forklare hva det skulle være til og etter en stund var hun fornøyd og ruslet videre med hund og meg.

Bildet er tatt med en SamYang 8mm fisheye-linse og kameraet er et Sony a6000.

Jenny og Kompis på tur

Lille Jenny

Jenny leker i stua
Jenny leker i stua vår

Dette er Ronnys røverdatter i aller beste mening. Faren heter Ronny og da passer jo det navnet godt. Hun er alltid høyt og lavt og er ikke så nøye med hvordan hun ser ut enda. Nyvasket tar det bare 5 min. før hun ikke ser ren ut i det hele tatt, men smilet og glimtet i øya er der hele tiden. Barnebarn er topp!

Søndag

Helga har gått og det er på tide å tenke på ny arbeidsuke. Det blir en travel periode fremover med utrolig mye reising, men det skal nok gå bra. Tidlig i uka står Gulen på planen og deretter Bergen, Aure, Sula og tilbake til Bergen. Vips så er 14 dager unnagjort:-)

Denne uka ble jeg bestefar igjen og på bildet sitter jeg med lillejenta på fanget. Bildet er fra i dag. Jenta ble født på tirsdag og er altså ikke så mange dagene enda. Hun spiser og koser seg og er veldig stille virker det som. Litt lyder kommer jo og særlig på natta sier datter og svigersønn. 🙂 Selvfølgelig skal lydene komme da.  Å holde foreldre våkne er jo en del av alle  barns strategi:-)

Jeg husker selv nesten ikke hvordan det var, men nå er de unge og takler dette uten problem, man får bare sove litt på skift.
Når man sitter med en slik liten skapning i fanget er det mange tanker som raser gjennom hodet. Noe så lite og søtt og samtidig så utrolig hjelpeløst. Et slikt barn er bokstavelig talt i hendene på sine omgivelser og foreldre. Dette barnet er født inn i en familie hvor det var planlagt og etterlengtet, men jeg tenker også på hjem som ser dette som en ulempe og som forstyrrer den vanlige hverdagen.

Barn får så forskjellige utgangspunkt i livet og det er ikke alle som er født inn i trygge forhold som det må sies å være i Norge. Nå ser jeg frem til å få følge mitt nye barnebarn mens hun vokser opp. Mitt forrige og første barnebarn er allerede 13 år og det er moro å ha slik jevnlig kontakt som jeg har med ham.