Sort/hvite bilder er bra. Jeg liker det og burde egentlig lage mange flere av de. Når dimensjonen med farge forsvinner, synes jeg bildene blir mye mer spennende.
Søndag 22. juni 2008
Morgenen har stått opp og jeg med den. Jeg sitter i stua og skuer ut over mitt hus som ser ut som et katastrofeområde. Dattera har flytta hjem for en periode inntil hun finner seg leilighet her og dermed er hele hennes inventar fra Osloleiligheten stuet inn hos oss. Jeg ante ikke at hun hadde greid å skaffe seg så mye, det er bare helt utrolig. 8 søppelsekker, av de store sorte med bare sko, sier vel litt:-)
I helga har vi vært en tur på vogna ute i Engelsviken, men siden det er konas jobbehelg ble det ikke til at vi overnattet der.
På TV surrer Travel channel og det er et program fra Equador. Moro å se fra ulike steder i verden, men jeg ser for meg myndighetenes reaksjon om noen her hadde begynt å reise på taket av togene. Nå har vi stort sett bare elektriske tog her i landet og da blir det umulig uansett, men det er moro å se at ting som regnes som normalt i andre land er totalt utenkelig for oss. Er det dem eller oss det er noe galt med?
Statsråder til besvær
Det må være greit å ha en jobb som du plutselig kan bytte ut med et helt annet fagfelt slik uten videre. Disse statsrådene vi har må være gode på mange områder. Tenk å lede et departement i flere år for så plutselig å hoppe til et helt annet et. At det er annet fag man beveger seg inn på utgjør tydligvis ingen hindring, man kan jo dette. Tenk å være i besittelse av slik kompetanse.
Snipp, snapp, snute….
Lover og regler som de gjennomfører og som jeg må følge, føler de seg unntatt fra å følge. Det var jo bare så lite avvik jeg gjorde, sier de og bedyrer at de har vært helt klare i sine samtaler med Jens. Noe han også bedyrer. Så søte de er:-) Til tross for tydeligheten og det at man ikke har gjort noe galt, medførte dette nå igjen at en statsråd trekker seg. Hvorfor det når det ikke har vært gjort noe galt, eller blir vi holdt bitte lite grann for narr her? Var alt sammen bare noe avisene fant på for å bli kvitt henne? Den som lever får se, heter et gammelt ordtak, men du blir lurt allikevel.
Torsdag 19. juni 2008
Høsten er over meg og det liker jeg ikke. 
Riktignok har jeg avsluttet første del av ferien min, men hadde jo ikke forventet en slik brå overgang.
I dag avsluttet Rebekka sin sykepleierutdanning på Diakonhjemmet og jeg med resten av familien var tilstede for å overvære høytideligheten. På bildet får Rebekka overrakt sitt bevis på at nå er hun sykepleier. De tre åra har gått fort.
Onsdag 18. juni 2008
Det er jo deilig å være tilbake, men samtidig går en ferie alt for fort. Dagen i går gikk med til å hente saker hjemme i Halden, få fikset en ekstern disk som ikke ville mer osv. Den lokale puben her inne ble også avlagt et besøk. En grei rolig dag uten de altfor store sprella. På kvelden merket jeg trøttheten komme lenge før den skulle. Under hele ferien har jeg prøvd å stå tidlig opp og på den måten vedlikeholde en normal dagsrytme, men kroppen blir allikevel litt lat i varmen. Det har blitt en natt med god søvn, men jeg har våknet til gråvær, det likte jeg ikke!
Mandag 16. juni 2008
Morgen siste dag for denne gangen. Slike trange gater og handelsboder blir det en stund til vi får se igen. Jeg liker den avlsappende stilen her nede, den passer meg utmerket. På 14 dager har jeg igjen greid å få kroppen ned i turtall, men nå spørs det hvor fort det går å komme opp i normalt norsk turtall igjen. Et godt eksempel på å ta ting rolig fikk vi se godt i går kveld. Avslutningsmiddagen skulle begynne mellom 19 og 20, men maten kom ikke på bordet før nærmere 22:30. Det var alltid noe som skjedde og vi hadde det gøy. Litt småretter dukket opp og plutselig dro Cem til byen for å handle noe til damene. Cem er egentlig ikke kokken på hotellet, men er flink til å lage mat og skulle hjelpe til med måltidet vårt. Mens han sprang frem og tilbake mellom kjøkken og bordet vårt snakket han med damene om et eller annet luktevann som skulle være bra, stakk han plutselig en tur til byen og handlet noen flasker til de. Slik ordning er vi ikke vant til ved norske restauranter. Kanskje det er noe av grunnen til at jeg trives så godt her.
Tatovering og kjøpetrang
I byen ble det litt mere shopping og sønnen min var innom for å fikse opp en gammel tatovering som ikke var noe fin. Varmen var ganske ille i byen i ettermiddag og jeg hadde på følelsen av hodet kokte selvom jeg hadde noe på hodet og vannflaska var hyppig i kontakt med munnen. Enkelte dager lengter man faktisk tilbake til Norge og kaldere klima.
I kveld er det siste middagen vi spiser på hotellet for denne gangen og det er litt vemodig å vite at i morgen tidlig skal vi hjem i gjen. Koffertene pakker vi i dag og da slipper vi masse stress i morgen. Heldigvis går ikke flyet fra Izmir før kl. 14:00 lokal tid og da har vi god tid på morgenen. Deilig å slippe å stå så tidlig opp. Vi blir hentet utenfor hotellet kl. 10:00 og vi bruker ikke mer enn vel en time til flyplassen. Greit å ha litt å gå på for man vet aldri om man blir hindret i trafikken.
Søndag 15. juni 2008
Akkurat nå holder jeg på å bli gal. Kelneren på hotellet liker høy musikk og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bedt ham dempe lyden. Han spiller ren disco i et vanvittig volum og dette er et familiehotell. Hver gang eieren stikker nesa innom dempes musikken, men det hjelper jo ikke når Tarik skrur den opp igjen. Jeg og sønnen til hotelleieren har vært inne og dempet anlegget flere ganger og samtidig prøvd å forklare ham at vi er gjester og vi er de eneste gjestene denne uka også. Det går noen minutter og så skrur han opp igjen. Grunnen er nok at han ikke har hørsel igjen. Han kan stå helt inntil høyttaleren uten å reagere mens vi som ligger nede ved poolen har problem med å snakke sammen. Slik var det ikke i fjor. Håper bare dette blir bedre utover i sesongen.
Samtidig har naboen til hotellet satt i gang med en motorsag og det bråker noe så inn i granskogen at nå går vi til byen.
Flott utsikt
Lørdag 14. juni 2008
Det nærmer seg slutten av ferien nå og det liker jeg sånn passe. Å komme hjem igjen er alltid ok når man må, men jeg skulle gjerne ha vært her litt lenger. Vi har akkurat komme tilbake fra en tur til Ladies Beach og i kveld spiste vi på Halikarnas, et sted vi pleier å gå innom en gang i blant. Problemet er at det blir for mye mat for sent, magen er litt i opprør og jeg stønner og føler meg altfor mett. De andre har gått til byen og jeg sitter her som «barnevakt» for mine egne barnebarn. På TV bak meg er det fotball som surrer og de tyrkiske kommentarene skjønner jeg ikke, men ungene følger med mens jeg skriver dette.
14 dager har gått fort, det er jo ikke lenge siden vi landet og kom hit. I morgen skal vi slappe av ved hotellet og pakke. Egentlig hadde sønnen min og jeg planlagt et dykk til, men pga. ustabil mage fant vi det best å bli ved hotellet i morgen.
Nå skal jeg ta kvelden straks og det er tydelig at barnebarna også trenger å legge seg.
Pensjonisten 