Morgen siste dag for denne gangen. Slike trange gater og handelsboder blir det en stund til vi får se igen. Jeg liker den avlsappende stilen her nede, den passer meg utmerket. På 14 dager har jeg igjen greid å få kroppen ned i turtall, men nå spørs det hvor fort det går å komme opp i normalt norsk turtall igjen. Et godt eksempel på å ta ting rolig fikk vi se godt i går kveld. Avslutningsmiddagen skulle begynne mellom 19 og 20, men maten kom ikke på bordet før nærmere 22:30. Det var alltid noe som skjedde og vi hadde det gøy. Litt småretter dukket opp og plutselig dro Cem til byen for å handle noe til damene. Cem er egentlig ikke kokken på hotellet, men er flink til å lage mat og skulle hjelpe til med måltidet vårt. Mens han sprang frem og tilbake mellom kjøkken og bordet vårt snakket han med damene om et eller annet luktevann som skulle være bra, stakk han plutselig en tur til byen og handlet noen flasker til de. Slik ordning er vi ikke vant til ved norske restauranter. Kanskje det er noe av grunnen til at jeg trives så godt her.
-
Følg meg
Følger
Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
Pensjonisten 