Praten surrer dempet og monotont i matsalen og utenfor henger månen stille og rolig på himmelen og kaster av svakt skinn over Sunndalsøra. Jeg nyter mine to løskokte egg og litt fisk til frokost. Kaffen smaker godt og et glass med eplejuice skyller det hele ned. Igjen hører jeg praten sive mellom bordene, russisk?. Jo det er det. To unge damer ved et bord litt bortenfor snakker sammen på russisk. De skifter til engelsk da en tredje person kommer og setter seg ned. Alle er kledd i litt uniformsaktig klesdrakt og jeg hører noe om trainee osv. Straks etterpå forlater alle tra matsalen og vi tre gubbene som sitter tilbake er hensunket i våre egne tanker. iPhonen min ligger oppslått på dagens aviser og jeg får med litt fra dem. En ny abonnent på Twitter har jeg også fått i dag. Det er faktisk en av bibliotekarene jeg besøkte i går. Jeg synes faktisk det er moro med den muligheten vi i dag har for å holde kontakt med andre og samtidig være oppdatert på ulike saker. Nerdete, javel, men hva så? Jeg orker ikke å henge på en tribune å skrike meg hes for å heie på et overbetalt lag av unge som springer rundt på matta i febrilske forsøk på å sparke til en ball. Jeg synes jo de er ganske nerdete da:-) Selvom nesten hele «verden» er som dem.
Etter frokost rusler jeg opp på rommet for å begynne pakkinga, men det blir til at jeg tar med kameraet og går ut på taket i fjerde. Stativet ligger i bilen og jeg går ikke ned etter det. Rekkverket her oppe får duge og samtidig får det blitt med på bildet det også.
Store kuler i landskapet, såkalte fjell ruver over sentrum og hindrer litt av det første dagslyset i å nå ned i byen. Her oppe ser jeg godt utover, det er stille før en ny dag bryter løs med all sin egen plage eller lykke.
Ikke en bil passerer de minuttene jeg står der oppe. Kaldt er det ikke heller, hadde ventet lavere temp idag for Yr.no meldte -11 i Sunndalsøra i dag onsdag.
Høyt der oppe henger den og ser veldig liten og puslete ut, noe den også er. I går kveld da jeg var ute stod den bak meg og i løpet av natten har den vandret rundt og skint ned på Sunndalsøra. Mulig at en eller annen nattevandrer har tittet opp på den undret seg over at folk har hoppet rundt der oppe. Man må jo hoppe på månen, er visst gøy det.
Nå vil den snart tape i styrke mot storebroren og den går en diffus skjebne i møte inntil en ny natt hvor den atter en gang kan speile noe av lyset fra kilden i vårt solsystem.
Kanskje jeg får se den i Molde også i kveld?
Pensjonisten 