Foto, reiser og diverse
Vi har et mål med våre Tyrkiaturer og det er å oppleve ett nytt sted ved hvert besøk. På denne turen besøkte vi Miletos som ligger syd for Priene og nord for Didim langs vestkysten av Tyrkia. Stedet ligger ikke så langt fra der vi bor, nemlig Kusadasi.
Ett nytt sted ved hvert besøk.
Vi liker gamle historiske steder og med den interessen er jo Tyrkia ett fint sted å reise rundt i. Her er det ruiner og historie rundt hver eneste sving.
Her er det Rainbow Balloon som er ute og flyr.
En kveld vi var ute og gikk tur fikk jeg se dette fine motivet. Overalt i Tyrkia ser du slike montere med baklava og andre deilige søtsaker, men her i kveldsmørket virket det enda mer fristende enn vanlig.
Her har to bilder fra samme sted ned i gangen under Agoraen. Her ser vi også det gamle navnet på Izmir som var Smyrna som vi kjenner fra bibelhistorien.
Kona er glad i katter og vi har hatt flere hjemme gjennom en del år. Når vi er ute og reiser dukker det alltid opp en eller annen katt som følger trofast etter henne. Slik var det her i Agoraen i Izmir også. Katten fulgte henne og strøk seg av til mot bena hennes for deretter å gå en halvmeter bak igjen.
Jeg har hatt noen fine, men meget travle dager i Finland denne uka. Tre forskjellige byer har jeg rukket innom og det er lange strekninger mellom hver av dem. Snitt i kjøretid er ca. 4 1/2 mellom hver av stedene og det betyr at man kommer sent frem til hotellet når møtene gjennomføres i vanlig kontortid. Kveldene har vært tilbrakt med god middag og forberedelser til neste dags møte.
Rykende varm kaffe kl. fire om morgenen er helt ok.
Nå er dette over for denne gangen og jeg sitter her 04:34 på flyplassen i Helsingfors med en rykende varm kopp kaffe og venter på flyet som skal ta meg til Oslo. Fordelen ved å dra så tidlig er jo selvfølgelig at dette er et direktefly med Norwegian til Oslo. De neste avgangene i formiddag går via Arlanda/Stockholm og da ta reisen plutselig flere timer. Ergo er det mye bedre å stå opp midt i natten og hotell Cumulus, som jeg alltid benytter her, serverer frokost fra 04:00 lokal tid (03:00 norsk tid). Dessuten er jeg hjemme i Norge rett før 08:00 norsk tid og det er greit for da rekker jeg kontoret i dag også. Alltid noe å gjøre der:-)
Flyplassen her i Helsingfors er en travel plass og allerede nå så tidlig på morgenen er det mye folk her. Likevel virker det som om alt glir greit unna og det er meget sjelden jeg opplever at ting tar tid.
Jeg har sittet her og ryddet litt i «gamle» bilder i dag, dvs. fra 2012/13. Sommeren 2012 var første gang vi prøvde å fly med ballong og det ga mersmak så det ble gjentatt i 2013 og vil antagelig bli gjentatt i 2014 også.
Det er ganske mange ballonger i lufta samtidig på morgenen. Vi greide å telle ca. 90 ballonger den ene morgenen og det er sikkert ikke noe korrekt tall, noen ble oversett og andre tatt med to ganger, men det viser at det er populært. 
Landskapet i denne delen av Tyrkia, Kappadokia, er ganske spesielt og det er utrolig å henge der oppe i kurven og se ned på terrenget.
I dag stod vi opp i Antalya og går til sengs i Denizli. Været er ikke av det beste, ihvertfall man ikke ønsker seg mest når man drar på ferie, men vi storkoser oss.
Dagen startet med tordenvær, lyn og stormvask av Antalya. Enkelte av tordenskralla var så sterke at selv bil- og husalarmer i området satt i gang.
Trykkvask av byen og deretter blitzfoto
Til tider var det et ganske stort lurveleven før alarmene ble slått av. Vi kom oss vel til Otogar – den store bussplassen i utkanten av Antalya – og kunne nyte noen rolige timer i behagelige seter på vei til Denizli.
Det er moderne flotte busser som trafikkerer Tyrkia på kryss og tvers, Vi reiste også denne gangen med Pamukkale Turizm.
Vi kom vel frem til Denizli og ble hentet av vennene våre på bussholdeplassen.
Den har stått her noen år nå – tydligvis, men det hadde vært moro å vite litt om dens historie. Hvor gikk den, hvor mange har den fraktet gjennom sin karriere, osv.?
Når man rusler rundt på en slik bilkirkegård som dette så er det lett for tankene å vandre og spørsmålene er alltid utrolig mange flere enn svarene man kan få eller finne på selv. Det hadde sikkert vært mulig å dikte opp en liten novelle om dens livsløp og på den måten bidratt til å gi den en historie, men det blir fake. Her står den og naturen tar råstoffene tilbake. Om noen år er kretsløpet fullført og den er tilbake i naturen.
Pensjonisten 