Matlaging

er gøy. Jeg har alltid likt mat og fikk i unge år interesse for fremmed mat. Mye på grunn av en kamerat som hadde bakgrunn fra andre verdenshjørner pga foreldres arbeid og som dermed tok med seg fremmed matskikk til Norge på 60-tallet. Nye smaker har alltid fristet og jeg smaker heller på en ting for mye enn en for lite. Tenk om jeg glipp av noe:-)

 

Forretten er straks klar

Gjennom årene har det blitt mange flotte matopplevelser, men jeg elsker fortsatt også norsk sikringskost som f. eks. poteter, saus, kjøttkaker og kålstuing. Det er ingen snobberi i matveien. Gjennom årene har jeg vel gått litt lei den designermaten som ofte er så populær. Stor tallerken og lite mat lagt opp som en labyrint slik at du egentlig ikke skal vite hva som er pynt og hva som skal spises. Etter måltidet, som gjerne koster en 1000-lapp så leter du etter nærmeste pølsebod.

 

Jeg kan bruke tre timer på en middag og 1 1/2 time på å redusere en saus til rett konsistens, men benytter også gjerne 15 minutter til å frese opp noe man finner i skapet.

På bildet holder jeg på med en forrett som består av ruccula, most aubergine og kamskjell.  Det hele toppet med et salatblad:-)

Kamskjell er en herlig rett, men ikke alltid like enkel å få bra. Jeg fikk et tips av kokken på Solastrandhotell en gang.Han tok fryste kamskjell og damkokte de i ca. 6 min for deretter å frese de noen sekunder i panna for å gi de farge. De var saftige møre og noe av det bedre jeg har smakt.

 

 

Tyrkisk i Oslo

Tyrkisk marked på Slurpen

På Slurpen var det et yrende liv i dag og jeg ruslet ned for å se på markedet. Da jeg dro hjem på fredag så jeg at det var tyrkisk mat- og håndverksmesse der, men hadde ikke trodd at det varte helt til i dag, noe det gjorde.

Det ble akkurat som å gå rundt nede i Tyrkia. Overalt summet det i tyrkisk og jeg følte meg nesten «hjemme» i denne kakafonien av lyd.

Her satt damene og kjevlet ut deig til ekmek, gözleme, börek og alt det andre tyrkerne er vant til. Ekmek er forresten brød på tyrkisk, Gözleme er som en stor pannekake som de fyller med salat, feta og kanskje litt kjøtt. De finnes i mange varianter og er kjempegode. Börek har etterhvert blitt vanlig også i Norge.  Luktene var nesten som i Tyrkia. Her ble det grillet og servert tyrkisk mat. Spennende, bare synd at jeg ikke visste om dette tidligere slik at jeg kunne ha satt av skikkelig tid til det.

Tyrkisk kebab smakte godt

Ayran

Ayran er en god youghurtdrikk

I Tyrkia har jeg blitt veldig glad i Ayran, en youghurtlignende drikk. Du får kjøpt den over alt og mange lager sin egen også. Drikken passer utmerket til den tyrkiske maten og smaker meget godt i varmen der nede. Jeg er ingen melkedrikker, men denne drikken går ned på høykant.

Daglig drikke

Ja slik lød reklamen for Freia Selskaps Chokolade en gang i tiden:-)
Jeg fant plakaten på veggen i Vikgården i Mosjøen. Det er nok noen år siden den hang ute og man drakk kanskje ekte chokolade den gangen? Jeg husker jeg fikk det i oppveksten, men daglig kan jeg ikke erindre at det ble inntatt. Kakao, som det så fint heter i dag er vel heller ikke nå noen vanlig drikk slik jeg har inntrykk av at det var før. Brus og kaffe har vel overtatt for alt?