Foto, reiser og diverse
Slik så det ut for en uke siden. Nå er det storm og regn i stedet.
I dag kom naboen over og fortalte at takpappen på det lille hageskuret vårt hadde blåst av. Jeg ser ikke taket på den selv uten spesielt å titte etter. Det var bare å finne frem hammer, spiker og stige. Problemet var bare at jeg ikke hadde pappspiker, men det kom naboen med. Godt naboskap.
Kona tar av og til også noen bilder og det blir mest av kattene våre. Prinsessa og Rampus er to herlige dyr som vi storkoser oss med. Kjærligheten, hengivenheten og gleden de sprer er utrolig. Når jeg kommer hjem på helga kommer og skal sitte i fanget. Under ligger Rampus på gelenderet ned til kjelleren og Prinsessa har funnet seg et sted for å strekke ut kroppen også. Sjelen har det godt når de kommer og setter seg i fanget og maler så det durer. Rampus liker å stange, akkurat som en geit. Han setter seg i fanget og setter bena på brystet mitt, deretter titter han på meg og stanger meg på nesa og i munnen. Slik kan han holde på lenge mens han maler av hjertens lyst. Man kan jo ikke jage ned en katt som koser seg slikt. At de stoler på er lett å se om natta. Det hender man må stå opp på natta og da er det mørkt i rommet. Når jeg setter bena på gulvet gjør man det alltid forsiktig og ganske ofte merker man myk, varm og levende pels under bena. Da er det bare å la de skli pent ned på sidene av katten. Forunderlig er det likevel at den blir liggende og ikke flyr avgårde. Den bare krommer seg sammen og kjeler med bena dine. Dette gjelder begge kattene våre og de må føle seg trygge. Kattene elsker å ligge på soveromsgulvet da det er kledd med reinskinn. Pels og skinn er behagelig, deilig å sette bena på.
Kona er i Strømstad i kveld, hun skal på teater med syforeninga, eller skal vi kalle de mobilgjengen? De syr jo ikke lenger, de bare sender meldinger til hverandre via mobil. Jeg sitter her hjemme og slapper av.
Tidligere i dag var jeg på Litteraturhuset og holdt et foredrag i rommet der Anne B. Ragde brøt seg inn og satt klistrelapper på veggen med alle portrettene. Hun var jo ikke avbildet og var nok litt skuffet for det. Portrettene var faktisk meget bra laget.
Vel hjemme i Tistedal lå det en ny dekoder fra Viasat og ventet på meg, men den ble det ikke noe bilde i. Det kommer bare en melding på skjermen at kortet mitt må kobles mot denne dekoderen og det prøvde jeg uten resultat. Deretter har det blitt over tre timer i telefon med Viasat, men de skjønner heller ikke hvorfor jeg ikke får bilde. Jeg ga opp det hele og sa opp abonnementet. Vi har Canal Digital også og det virker bra.
Vær: Noe mere snø
Vekt: aner ikke, kost meg litt i helga så det er nok ingen reduksjon.
Jeg har akkurat vært ute og måket bilen for kona. Rebekka ringte og lurte på om vi kunne hente henne i byen. Hun og Mia har vært ute i hele natt virker det som. Kona kjørte og hentet mens jeg slappet av her hjemme igen. Nå står Travel på og Ian Wright er i Australia.
Senere på dagen gikk kona ut og måkte rundt bilene. Hun er alltid rask til å gjøre ting og få det fort unna.
Vær: Totalt manglende fornuftig vær. Regn og litt over null.
Spilte i dag, Øystein ledet og koret sang. Vi startet med øvelse kl. 10:00. Anne Grethe og Turid sang duett på to sanger.
Etter møtet dro vi en tur bortom mor for der var søstra mi med familie.
Vi ble bare en times tid for vi var begge slitne og ville hjem for å slappe av.
Det har gått i ett i hele jula og vi har ikke hatt en eneste hjemmedag den siste uka. Senere på ettermiddagen kom Jeanett og Robert innom. Det er venner av Rebekka. Robert jobber som kokk på Kurtisen, det eneste brukbare stedet i byen.
På kvelden skulle kona og Rebekka se på film og det ble filmen Pride & Prejudice. Filmen var faktisk meget bra og selv jeg likte den.
Tor har akkurat vært innom en tur og vi har byttet gaver:-) Kona er på jobb og jeg sitter her alene med kaffe og kransekake.
De skal også være med til Wing nyttårsaften og det blir første gang vi feier nyttår i Oslo.
Jeg kunne tenkt å ta meg en tur til Skeikampen jeg, Hadde vært moro med et par dager der oppe. Dumt å ha en campingvogn stående som man benytter så lite.
Denne reima er jeg gift med:-), og i morgen torsdag har vi bryllupsdag. 33 år!!!!! Det er ikke få år det. Tenk å «holde» ut med den samme dama i så mange år. De fleste skiller seg og orker hverandre ikke, men jeg synes vi blir mer og mer knyttet til hverandre ettersom åra går. Hvorfor skulle jeg leve uten henne, eller omvendt?
 |
| Fra Min verden |
Jeg vil også ha en slik Transporter som dette. Dagbladet omtaler denne i dag og den får god kritikk. Fremtiden er snart her! Prisen var kanskje ikke helt julevennlig, men den blir sikkert bedre eller lavere om noen år.
DxO er navnet på software jeg benytter til å konvertere fra raw-format til tiff eller jpg. Programmet har akkurat kommet i versjon 4.1 både for MAC og PC. Nytt i denne versjonen er et tillegg som kan etterligne gamle kjente filmer. Velger du sort-hvitt kan du velge mellom mange klassiske filmer, som f.eks. TriX 400. Under farger kan du velge Kodachrome 64. Alt i alt følger det med 20 slike gamle filmer. Jeg prøvde det nå her i kveld og det ble faktisk meget bra. Bildet til høyre er konvertert fra raw til jpg med Trix filter. Resultatet ble meget bra.
Barns lek…
Det er Daniel, mitt ene barnebarn som hjelper til i kjelleren. Han og Christian, det andre barnebarnet holdt på å bygge noe merkelig som de sa. Det er viktig at unger for lov til å utfolde seg, det er vel nok eksempler på at de ikke får lov til å gjøre så mye. Kjelleren er et yndet sted med verktøy, hammer, spiker og mye annet spennende. Spikerpistolen min får de ikke bruke, men ellers går det meste bra. Ikke skjærer de seg og ikke ødelegger de så mye heller. Det gikk et bor nå i helga da de brukte batteridrillen for å bore en mengde hull. Plutselig kila det hele seg og boret ble litt bøyd. Problemet da er egentlig bare å vise dem stille og rolig hvordan de skal jobbe for at det ikke skal skje om igjen. Noe svinn må man regne med og barn lærer ikke uten å prøve. Litt verktøy har jeg råd til å spandere på to herlige barnebarn!
Jeg fyller år i dag. Tiden raser avgårde og jeg har blitt 53.
SMS og telefoner fra slekt og venner har tikket inn. Hyggelig at de tenker på en gammal krok.
Vi får besøk senere i dag og jeg har vært flittig med støvsugeren rundt hele huset.
Nå er det snart jul og nytt år, hvor ble året av?
Dette er et av de årene som ikke har vært spesielt bratt for meg og det er jeg glad for. Man trenger også slike år innimellom.
Pensjonisten 