Ferie – Side 10 – Pensjonisten

Lunsj i Denizli

Lagt ut av Jens-Chron 14. august 201021. august 2010in FerieLegg igjen en kommentar

Vel fremme i Denizli møtte vi vennene våre ved Hotell Akkan. Denizli har ca. 400.000 innbyggere og er på størrelse med Oslo. Nå har jeg vært der noen ganger og vet sånn omtrent hvor jeg skal kjøre, men lett er det ikke. Hotellet vi har pleid å bo på samt stedet hvor våre venner bor går det greit å finne frem til. Etter å ha utvekslet hilsninger, klemmer og alt det vanlige bar det avgårde til lunsj. Det ble et flott måltid. Stedet som Cagdas hadde valgt for oss var nyoppusset og fremstod som meget bra. Maten var utsøkt.

Deilig ved poolen

Lagt ut av Jens-Chron 12. august 201024. mars 2014in Blog, Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Været har vært utrolig bra i dag også. Vi ble ved hotellet i formiddag for dattera vår og forloveden skulle komme nedover sammen barnebarnet til sønnen vår.

Tirsdag i Tyrkia

Lagt ut av Jens-Chron 10. august 201024. mars 2014in Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Tirsdag er ikke noen dum dag. Tyrkere finner alltid på en grunn til å ha marked, slik også på en tirsdag. Da er det lokalt marked rett ved hotellet og utvalget kan ingen klage på. Her var det ferskner fra Sirince som det gikk tre stk av på en kilo. Altså litt større enn dem du vanligvis ser hjemme. Luktene er som en eksplosjon i hjernebarken. Det var vel Aukrust som brukte uttrykket «som å slå selters rett i hjernbarken»? Nå spraker det ikke så mye her, men luktkaoset er herlig. Klær, frukt og grønnsaker forenes i en forykende rapsodi hvor det ropes «Üç kilo bir million»(3 kg for en 1 TRY) i den ene enden til noe totalt atonalt og uforståelig i den andre enden. Ikke skal jeg ha det heller.

Denne selgeren ropte ikke stort, her var det helt stille. Hun hadde sovnet i varmen og støyen – godt gjort.

Enkelte kjøpte mer en andre og syklet ivrig avgårde med fangsten.

Litt senere på dagen dro kona og jeg en tur ut til de nye basarbygningene ved Long Beach for å titte litt. Det var mye bra å velge i her, men for første gang måtte hun bite i det sure pruteeplet. Hun tapte! Hun hadde plukket varer for 32 1/2 TRY og begynte på 25, men selgeren stod på sitt. Han gikk ikke en «øre» under 30 og Stine stoppet på 28. Det ble ingen handel. Selgeren var så gjennomført sur at selv andre tyrkere i butikken gikk uten å handle med ham, så det var nok ikke bare kona som sparte penger her.

Is på havna

Neida, det har ikke blitt vinter, men med temperaturer langt oppe på 40-tallet kan det være greit med litt kunstig innvendig avkjøling. Vi ruslet ned til en av de mange kafeene på brygge og jeg bestilte «Iki Nescafe sade». I menyen fant vi også noen is-oppsatser som så lovende ut og kaloriene inntok våre mager. Deilig i slik varme.
På vei hem fra byen tutet en bil veldig på oss og da vi så nærmere etter så var det kjentfolk. Dørene for opp og vi fikk skyss hjem til hotellet. Selv i turiststrømmen ble vi gjenkjent, ikke dårlig.
Resten av kvelden har vi tilbrakt i hyggelig selskap her på hotellet med kokken og hans kone, samt de som eier hotellet og deres venner. Gjestfriheten er stor.
Tidligere i dag tilbrakte kona noen timer på hotellets kjøkken sammen med kokkens kone, hvor hun lærte å lage Gözleme på ekte tyrkisk vis. (Jeg filmet det hele og senere kommer det med i filmen fra oppholdet her).
Resultatet ble topp og vi satt her på verandaen og nøt det hele før vi la ut på resten av dagens eventyr som er litt beskrevet ovenfor.
Nå er det natt og i morgen begynner Ramadan her nede.

Kveld langs Long Beach

Lagt ut av Jens-Chron 10. august 201024. august 2010in FerieLegg igjen en kommentar

Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Long Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.

Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.

Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.

Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.

Kveld langs Long Beach

Lagt ut av Jens-Chron 10. august 2010in FerieLegg igjen en kommentar

Mandag kveld kan benyttes til mye og vi bestemte oss for å rusle langs strandpromenaden på Ladies Beach. Jeg vet ikke hvor lang den er, men noen kilometer er den jo. Egentlig hadde vi tenkt å ta Dolmus, men tok en taxi dit i stedet. Det tar ikke mange minuttene og det var manga mennesker langs stranda. Lokalbefolkningen søker også ut i kveldsvarmen og nyter brisen fra havet. På ettermiddagen hadde vi 46 grader og nå på kvelden var det bare litt mindre varmt. Kaldt er ikke et ord man bruker i utrengsmål her nede.

Ved en av restaurantene var det tydligvis et par som ville feire et eller annet for restauranten hadde rigget til et bord nede på stranda for de. Levende lys og et festdekket bord skaper stemning, østens eksotiske stemning.

Etter å ha ruslet langs stranda i ca. 2 timer kom vi til enden og i mellomtiden hadde det blitt mørkt og en smule svalere. Vi bestemte oss for å ta en Dolmus tilbake til byen. Disse går hele tiden og det er bare vente ved veien og rekke ut hånda når du ser en. Taxi til Long Beach kostet 25 TRY, Dolmus tilbake bare 5 TRY. Når du kjører Dolmus får du også en lokal omvisning, den kjører innom alle de kriker og kroker som finnes og det tok nesten en time tilbake inn til byen.
Inne i Kusadasi var det nesten kaos med mennesker. Jeg kan ikke huske å ha sett det så fullt her noen gang. Overalt var det total språkforvirring så det var tydelig at et par cruisebåter hadde kommet til byen. Amerikansk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk og andre språk svirret i luften og vi fant ut at nå var det bare å finne et rolig sted å få seg en matbit.
Det fant vi, nede på havna for alle andre hadde visst trukket opp i byen.

Vi hadde topp utsikt fra restauranten og kunne se rett ut på denne flotte «seilskuta». Jeg aner ikke hvilken båt det var, men en staselig seiler var det i allefall.
Jeg avsluttet kvelden med å spise en typisk tyrkisk rett – Lammekotletter. Kona spiste kylling. Til det hele fikk vi også en tyrkisk Meze og det ble en hyggelig smaksopllevelse. Gode og mette rakk vi ut handa og stoppet en Dolmus som tok oss bakken til hotellet. Enda en perfekt dag i Tyrkia og Kusadasi.

Tyrkia

Lagt ut av Jens-Chron 6. august 201024. mars 2014in Ferie, Tyrkia2 kommentarer

Reisa begynte ganske tidlig og vi dro fra Oslo 03:00. Bilen ble parkert på Gardermoen Parkering som er det billigste alternativet der oppe. 590,- for to uker med fri transport frem og tilbake er bra.

Innsjekkingen startet 04:30 og her har vi slått oss til for å vente på ombordstiging.

I Izmir ventet bussene fra Star Tour på oss og vi hadde også bestilt reise med dem til Kusadasi. Vår svenske guide ombord var meget hyggelig og ga en lang og meget god innføring om Tyrkia.

Vi hoppet av bussen nede i sentrum og tok en taxi opp til «vårt» hotell. Der ble vi ønsket hjertelig velkommen og rommet stod klart, det samme vi alltid har. Varmen her nede fremstod som noe høyere enn hjemme og det tok oss ikke lang tid å finne frem badetøyet. Kona koser seg i vannet her og det ble en del timer ved bassenget utover ettermiddagen.

August er på plass

Lagt ut av Jens-Chron 1. august 20101. august 2010in FerieLegg igjen en kommentar

Bildet er faktisk fra i går kveld, men høstfølelsen er like sterk i dag som i går her i Halden.
Det som gjør denne måneden bra er at jeg har ferie, kona også heldigvis. På bordet foran meg ligger det en billett med destinasjon Izmir. Skal ikke bli vondt det nei. Fra Izmir er det bare en kort kjøretur til Kusadasi og vårt faste hotell – AliBabam. Det skal bli late dager med spaserturer, dykking og god tyrkisk mat. Efes eller Altintepe hører også med til kosen. Etter en uke får vi besøk av barn og barnebarn med respektive. Moro når familien samles på ferie. Da blir det tur til Efesus, Pamukkale og diverse andre steder.

Jeg ser også frem til å gå på slike markeder. Lukta av frukt og grønt flyter ut over plassen iblandet duften fra kryddersorter av alle slag. Her er det solmodne tomater og appelsiner. Smaken blir ikke helt som den «perfekte» frukten vi har i våre disker hjemme, men pytt det får gå. I hagen på hotellet vokser det bananer og store klaser tynger ned grenene. De siste åra har det blitt noen turer hit og jeg føler virkelig at dette er et slikt sted jeg kunne tenke å slå meg ned som pensjonist. Relativ kort vei hjem til Norge også.

Klasserommet

Lagt ut av Jens-Chron 25. juli 201024. mars 2014in Dagbok, Ferie, Reise, TyrkiaLegg igjen en kommentar

Tidligere i våres da vi var en tur i Denizli fikk kona en liten «time» på skolebenken. Birsen underviser i tyrkisk på barneskolen og vi var ute på hennes skole for å se hvor hun arbeider. Vi ble hilst velkommen av rektor og fikk en fin omvisning på skolen. Her var det unger i skoleuniform, videokanoner i taket på romma og god orden. Kontrasten til mange norske skoler jeg besøker i jobbsammenheng var enorm. Ofte får jeg høre at Tyrkia er jo litt annerledes, Videokanoner i taket på klasseromma fikk jeg en artig bemerkning fra en her hjemme, men Tyrkia er da ikke så moderne? :-))

Land med kontraster
Tyrkia er nok kontrastenes land med et mystikkens skjær(1001-natt inntrykket) over seg og kommer man ut på landsbygda rusler jo fortsatt sauer og geiter løst i gatene, men gjør det ikke det i Norge også? Forskjellen her nede er at vi ser gjetere som passer dyra. I Norge slippes de ut og blir noen kjørt i hjel vanker det erstatning til bonden og fy i trynet på den som drepte en sau i 80-sona på riksveien. Alt er ikke like byråkratisert i Tyrkia og man har en mer avslappet innstilling til mange ting, noe som passer meg utmerket.
Her hjemme får tyvene nærmest herje fritt og politiet har ikke folk å sende ut (Røros 25 juli 2010 i VG om hotelleieren som tok tyven på fersk gjerning), i Tyrkia er det politi overalt og de er synlige. De kan sikkert være tøffe og ha litt mindre silkehansker på seg enn det våre hjemlige har, men den store tilstedeværelsen demper nok en del på lysten til å gjøre hyss hele tiden.
Parkeringsvaktene har en noe artig arbeidsmetode. De går opp og ned langs gata og blåser i fløyta si. På den måten får de som har parkert feil og da mener jeg virkelig feil tid på seg til å flytte bilen før en bot skrives ut. Om det er slik over hele Tyrkia aner jeg ingenting om, men i Kusadasi ser og hører jeg det hele tiden.
Tyrkia er et moderne land og fremstår på mange måter som et mer moderne land enn Norge. Flere av kjøpesentera og andre butikker vi har besøkt har en kvalitet som ligger foran det meste av det jeg har opplevd her hjemme. Rent og pent og vektere ved inngangene. Selvsagt finnes det mye i den andre enden av skalaen og vil man lete etter dritt så finner man det. Igjen, Norge er intet unntak i så måte.

Service
Service er noe de kan og mange mener nok at servicen er for «høy». De er ivrige etter å selge og har vært kjent for å være i overkant ivrige når de nærmest sleper deg inn i butikken med «Special price for you my friend»:-) I fjor sommer (2009) innførte tyrkiske myndigheter en regel som skal hindre dette og vi merket enorm forskjell da dette ble innført. Servicen ellers burde mange norske butikkansatte lære av. Er man først på jakt etter noe og spør er det ingen måte på hjelsomheten og de henviser deg gjerne til en naboforretning om de ikke har selv. På de store turistfellene er nok dette litt forskjellig og de gjør alt de kan for å melke turistene i de sommermånede trafikken pågår. Kommer man vekk bodene i gågata og oppsøker butikker i sidegater eller på de store lokale kjøpesentra får man en service som jeg sjelden har møtt her hjemme.

Dreining mot EU
Tyrkia er på ingen måte perfekt og det gjenstår mye for det landet, som for så mange andre land å rydde opp i, sett med europeiske øyne. De vil gjerne innlemmes tettere mot Europa og de har en utfordring med å få det til, men de er på vei.

Nå er det straks tid for Tyrkia igjen og språkkurset spilles jevnlig her hjemme. Det skal bli godt å komme ned i varmen, selvom det for tiden ligger jevnt over 40 i Kusadasi, men det gjør ingenting.
Noe jeg ser veldig frem til er den lille hyggelige kafeen på hjørnet hvor jeg får meg en kopp te og et glass vann. Bare det å sitte der og nyte er ferie på sitt beste.
Så, joda videokanoner i taket på et tyrkisk klasserom er ikke uvanlig selv på en skole som ligger i Karahisar, langt ute på landet fra nærmeste storby, i dette tilfellet Denizli.

Rektor på skolen kom for å ønske oss velkommen til Birsens arbeidsplass.

Litt fuktig

Lagt ut av Jens-Chron 20. juli 2010in Ferie3 kommentarer

Fuktig by
Jeg kom meg greit avgårde til morgenen i dag og det var opphold da jeg syklet til jobben. Vel fremme begynte det å regne og nå når jeg sitter her med en kaffekopp og titter ut av vinduet virker Oslo veldig bløt. Alt er grått, det er det perfekte bløte fotolyset som er helt kontrastløst når du trenger slikt lys, men akkurat nå når datoen er 20. juli, altså midt på sommeren, hadde det vært deilig med noe mer kontrastrikt lys.

Snart er det ferie
Heldigvis ligger ferien foran meg og dit vi skal er det nesten garantert sol og sommer, kanskje litt i overmål for enkelte også. AliBabam hotell i Kusadasi har blitt vår faste utenlandsplass og det blir to uker i august dette året også. Igjen blir det familie med nedover og vi blir en liten delegasjon fra Halden som inntar hotellet. Kona og jeg snakker stadig med dem via nettet og i løpet av de siste åra har vi blitt gode venner med de som eier hotellet. Eget stambord har de til og med satt opp til meg. Grunnen til det er at jeg hjelper de med hjemmesidene og når vi er nede blir det jo litt «jobbing».

Her er et bilde fra fiskemarkedet. Hotellet har aldri fisk på kjøla. Skal vi ha fisk til middag sier vi ifra tidligere på dagen og da kjører Cem eller Ali ned til fiskemarkedet (1 km) for å hente fersk fisk. Jeg lurte litt på det første gangen vi var der nede og de skjønte faktisk ikke spørsmålet, Fisk oppbevarer man ikke, den hentes rett fra båtene som kommer inn og deretter spises den. Ingen lagring på kjøla her nei. Kom ikke vi fra en fiskenasjon?

Fiskemarkedet her nede hadde fått Mattilsynet til å, ja jeg vet ikke hva, men resultatet hadde nok vært klart. Alt stenges! Her finnes ingen godkjente fliser på gulvet osv. Samtidig så virker det allikevel ryddig og rent. De skrubber og vasker. Du skal helt inn i lokalet før du kjenner fiskelukt så her blir det ikke liggende rester å råtne som skaper stank i området. Markedet er omkranset av flere restauranter, deriblant noen meget fine fiskerestauranter.

Gleder meg til å komme nedover igjen.