Daguerreotypi er ikke så vanlig lenger, men slik kunne det ha sett ut den gang de holdt på med den teknikken. For dem som ikke er kjent med stedet så er det Fredriksten Festning som ligger på høyden bak i bildet.

Foto, reiser og diverse
Daguerreotypi er ikke så vanlig lenger, men slik kunne det ha sett ut den gang de holdt på med den teknikken. For dem som ikke er kjent med stedet så er det Fredriksten Festning som ligger på høyden bak i bildet.

Jeg har tilbrakt en dag eller rettere sagt et døgn i Hallingdal. Kjørte oppover i går utpå dagen og tilbrakte natten på Thon Hotell Hallingdal i Ål sentrum. Kjøreværet været var meget bra.
19 stk. Tesla
I går på vei opp Hallingdal begynte jeg å telle møtende biler. Fra Hønefoss (hvor jeg startet tellingen) og til Ål kom jeg til hele 19 stykker. Ikke mange synes du sikkert, nei for trafikken nedover var endeløs, men jeg tittet bare etter ett spesielt merke – Tesla. Det betyr jo at det begynner å bli noen av den modellen på veiene når jeg en søndag klarer å telle 19. Det kan til og med være at noen forsvant for meg også. Kanskje på tide å skaffe en slik?
Vel fremme på hotellet bestilte jeg middag og fikk et greit måltid, men det er for salt. Hvorfor salter man så mye?
Husets vin skulle de ha 490,- for, det er ikke billig.
Grunnen til mitt besøk var at jeg skulle holde kurs for Hallingdalsbibliotekene. Det ble innkjøpskurs og oppsett av maler i systemet. Det ble en travel dag, men vi rakk gjennom det vi skulle. Nå er jeg tilbake i Oslo og forbereder meg til å dra til Lillehammer i morgen. På onsdag er det kurs der og til søndag blir det å dra til Evenes igjen. Ingen problem med å få dagene til å gå.
Vi har et mål med våre Tyrkiaturer og det er å oppleve ett nytt sted ved hvert besøk. På denne turen besøkte vi Miletos som ligger syd for Priene og nord for Didim langs vestkysten av Tyrkia. Stedet ligger ikke så langt fra der vi bor, nemlig Kusadasi.
Ett nytt sted ved hvert besøk.
Vi liker gamle historiske steder og med den interessen er jo Tyrkia ett fint sted å reise rundt i. Her er det ruiner og historie rundt hver eneste sving.
Kona er glad i katter og vi har hatt flere hjemme gjennom en del år. Når vi er ute og reiser dukker det alltid opp en eller annen katt som følger trofast etter henne. Slik var det her i Agoraen i Izmir også. Katten fulgte henne og strøk seg av til mot bena hennes for deretter å gå en halvmeter bak igjen.
Jeg har hatt noen fine, men meget travle dager i Finland denne uka. Tre forskjellige byer har jeg rukket innom og det er lange strekninger mellom hver av dem. Snitt i kjøretid er ca. 4 1/2 mellom hver av stedene og det betyr at man kommer sent frem til hotellet når møtene gjennomføres i vanlig kontortid. Kveldene har vært tilbrakt med god middag og forberedelser til neste dags møte.
Rykende varm kaffe kl. fire om morgenen er helt ok.
Nå er dette over for denne gangen og jeg sitter her 04:34 på flyplassen i Helsingfors med en rykende varm kopp kaffe og venter på flyet som skal ta meg til Oslo. Fordelen ved å dra så tidlig er jo selvfølgelig at dette er et direktefly med Norwegian til Oslo. De neste avgangene i formiddag går via Arlanda/Stockholm og da ta reisen plutselig flere timer. Ergo er det mye bedre å stå opp midt i natten og hotell Cumulus, som jeg alltid benytter her, serverer frokost fra 04:00 lokal tid (03:00 norsk tid). Dessuten er jeg hjemme i Norge rett før 08:00 norsk tid og det er greit for da rekker jeg kontoret i dag også. Alltid noe å gjøre der:-)
Flyplassen her i Helsingfors er en travel plass og allerede nå så tidlig på morgenen er det mye folk her. Likevel virker det som om alt glir greit unna og det er meget sjelden jeg opplever at ting tar tid.
Jeg så et program på TV om dette museet som Ed Leedskalnin har bygget med egne hender. Store tunge steinblokker har blitt flyttet rundt og samlet til en borg. Mannen som gjorde dette, Ed Leedskalnin benyttet seg av gammmel byggeteknikk og selv i dag er de ikke helt sikre på hvordan han fikk til alt. Dette er et museum jeg gjerne skulle ha besøkt.
Så er tiden her igjen og nasjonen er litt på styr når det nå skal være noe som kalles sport, vintersport og som blir arrangert i subtropisk område i en by som heter Sotsji. De siste åra har interessen for sport forsvunnet totalt og selv vintersport som jeg tidligere elsket har mistet all sin tiltrekning på meg. Hva som er grunnen er det nok ikke lett å vite, men alt styret rundt sport med mektige organisasjoner, doping og reklamehysteri har nok bidratt mye. Sport er ikke lenger idrett, men ren forretning.
Jeg har flaks og er utenlands en del av perioden
OL har et budsjett som virker totalt sykt og jeg tror ikke innvesteringene lønner seg, heller ikke med tanke på såkalt etterbruk. Ved de siste lekene har kostnadene eskalert noe helt utrolig og at Norge på nytt vil søke virker på meg ganske pussig. Arrangørlandene bruker enorme summer på dette, så for deres skyld håper jeg virkelig de kan få noe igjen og at det ikke bare blir utgifter og tomme areaner senere.
Jeg har sittet her og ryddet litt i «gamle» bilder i dag, dvs. fra 2012/13. Sommeren 2012 var første gang vi prøvde å fly med ballong og det ga mersmak så det ble gjentatt i 2013 og vil antagelig bli gjentatt i 2014 også.
Det er ganske mange ballonger i lufta samtidig på morgenen. Vi greide å telle ca. 90 ballonger den ene morgenen og det er sikkert ikke noe korrekt tall, noen ble oversett og andre tatt med to ganger, men det viser at det er populært. 
Landskapet i denne delen av Tyrkia, Kappadokia, er ganske spesielt og det er utrolig å henge der oppe i kurven og se ned på terrenget.
