Kategori: Dagbok

Normalt er avgangene til syden ganske fulle, men å oppleve nesten å fly alene i et 737-800 er ikke vanlig. Jeg talte ca. 20 mennesker i flyet. Det var ikke mange hodene å se nei.

På en slik tur må nok selskapet tape mye penger vil jeg tro. Det kan umulig svare seg å fly 20 personer fra Oslo til Izmir?

Vi koser oss. Flyværet virker OK og ute skinner sola over skyene som vanlig. Vi kommer til å lande litt over midnatt og da er det mørkt i Tyrkia. Da blir det å finne bussen som skal ta oss til Kusadasi. Denne gangen kommer vi veldig sent frem til hotellet, men det skal nok gå bra.

Det er august, det er ferie og da hender det at vi tar en tur innom Gardermoen. I dag går turen til Izmir med Solfaktor.no og målet er som vanlig Kusadasi. «Vårt» hotell – AliBabam Hotell har blitt oppført i deres guide som reisemål i Kusadasi og vi slo til. Prisen var helt fornuftig og i samme område som vi normalt greier å skaffe til veie selv. Det pussige er at hotellet er merket som 5 stjerner hos Solfaktor. Stakkars nordmenn som kommer til det hotellet og tror det er 5 stjerner. Det er muligens 2 stjerner, men vi elsker hotellet og har besøkt det nesten 30 ganger gjennom de siste 12 årene.

Nå er det tid for litt mat her på Gardermoen før turen går sydover til Izmir og videre til Kusadasi.

Har satt meg på benken i dag og Stella ligger i skyggen her. Familien handler på Tistasenteret og dit inn kan ikke hunder være med.

Det ble en uke med ferie til Hellas og Tyrkia nå i mai. Først dro vi til Samos og deretter ble det ferge over til Kusadasi i Tyrkia. I Pythagorion hadde vi leid oss in på Zephyros, som er et enkelt leilighetshotell med topp service. Rommene var lyse og fine, så dette er et sted vi vil dra tilbake til.

Flotte dager i Vilnius.

I dag skiftet vi over til mars og det var vårstemning ute. Nå spørs det hvor lenge det kommer til å vare for vi vet jo at mars kan være svært skiftende.
Uansett så går det mot lysere tider og varmt vær. Jeg merker god forskjell på dagens lengde når jeg går til toget om morgenen. Jeg skal ikke mer enn vel en uke tilbake før det var virkelig mørkt ute når jeg gikk hjemmefra rett over 4:30. Nå er det faktisk antydning til lys på den tiden av døgnet og innen jeg har kommet til jernbanestasjonen har det lysnet ytterligere. Deilig tid vi går i møte.