Nordover

Over Dovre var det bra vær i dag. Ikke noe snøvær, men litt grått hvor sola av og til tittet frem. Jeg stoppet midt oppe på vidda og tok dette bildet og man kan se at sola så vidt synes gjennom skyene.

Trærne var fulle av frost og rim og så kalde ut. Temperaturen var ikke lav, bare ca. -6, men det var nok til å legge et skikkelig rimdekke på trærne.

Turen startet tidlig i dag og det var ikke mye lys da jeg slepte vesker og koffert ut i bilen for en 14-dagers tur. Selv Oslo var stille da klokka tippet over 06:00. En og annen bil rullet avgårde, men det var mindre trafikk enn ellers på den tiden av døgnet. Selv gjennom Carl-Bernerkrysset gikk turen greit i dag.
Første stopp i dag var Hundtorp i Sør-Fron kommune og det tok litt lenger tid enn normalt å kjøre dit pga veibygginga oppover E6. Veien blir sikkert bra når den blir ferdig, men nå for tiden er det mye ekstra kø og omkjøringer.
På veien nordover ble jeg ledsaget av Min Kamp nr. 5. Nå venter jeg bare på den siste boka i serien. Karl Ove er nok en litt merkelig fyr, han skriver, ja som en dyktig forfatter, men jeg har vel ikke alltid full forståelse for hvordan han utleverer seg og sine omgivelser. Etter bok nr. 2 hadde jeg bestemt meg for å stoppe «lesingen», men etter noen måneder tok jeg opp igjen tråden og har fått med meg alle fem så langt. Jeg har også lest det andre han skriver og skildringene hans er utrolig bra. Ofte kan jeg se hele scenen for meg når jeg hører boka lest opp.
Opplæringen i Sør-Fron gikk bra og etter to timer med tilpassninger og kursing fro jeg videre nordover til Oppdal hvor natten skal tilbringes. I morgen er det møte her i kommunen før jeg skal over fjellet til Nesset. Jeg får håpe at været holder seg sån passe.


iPhonetest

Prøve på wordpressinnlegg via epost fra min iPhone.

Kveld i Oslo og litt Begjær

Tollbugaten

Zebrafotografene hadde åpning av sin utstilling Begjær i Posthallen i kveld. Det  kom mange mennesker, mange fler enn de hadde ventet. Det var en kvinnelig arbeidskollega som gjorde meg oppmerksom på det og lurte på om jeg ville bli med ned.

Nå er det en stund siden jeg har beveget meg ut på slike vernissager så jeg slo til og dro til byen. Jeg gikk tidlig ned og takk for det. Selv om de ikke hadde åpnet enda var det bare å gå inn. Jeg fikk en halvtime alene med bildene og kunne beskue de i fred og ro. Alle fotografene, 14 i alt hadde jobbet med temaet begjær og hadde brukt ca. ett år på dette. Da klokken nærmet seg ble lokalet fyllt og det i bokstavelig mening. Det ble helt umulig å titte på bildene og sild i tønne begrepet er vel anvendt i dette tilfellet. Her er det bare å gå en tur ned senere for å se ordentlig på bildene. Etter ca. 1 1/2 time ruslet jeg hjemover igjen. Da stod køen fortsatt stille foran bildene. Morten Krogvold holdt en liten tale og fortalte om sitt inntrykk og hvordan han hadde «bidratt» til dette. Alle fotografene er elever av han og har deltatt på workshopene han pleier å ha på Vågå.

På veien ut tok jeg dette bildet. Håndholdt på 1/8 sek. med en liten Canon G10. Blir ikke så gale bilder med det lille kameraet.

Litt lenger bort i gata fant jeg et motiv som kan representere kjøp og kast-samfunnet vårt.

Kast her

Kantineplass

Om sommeren sitter vi her og spiser lunsj, hvis det er pent vær da vel og merke. Ser ikke særlig fristende ut på denne tiden av året.
Det ble heller ikke så mange lunsjer der i sommer, kaldt vær og litt motvillig sol bidrar ikke til den helt store spiseutelunsjmoroa.


Onsdag kveld – uten Leonider

Jeg hadde håpet på klart vær i kveld slik at jeg hadde kunnet følge med på Leonidene som jorda «treffer» i kveld. Det hadde vært et flott show på himmelen, men med det gråværet som er ute nå blir det nok liten sjanse for å studere meteorer som lyser opp nattehimmelen.

Det har vært en lang kveld med bilderedigering pg jeg har fått ryddet masse i bildebasen min. Det er nok en jobb som aldri blir ferdig og det kan være greit å ha noe å gjøre når man blir pensjonist om noen år også.
Stadig nye bilder blir tatt, men jeg skanner også inn gamle album med negativer og bilder. Dias har jeg også en del tusen av og innimellom tar jeg en boks. Da får jeg meg en reise tilbake i livet, for det er moro å se gamle bilder og minnene fra den gangen dukker opp igjen.


Tyrkia igjen

Ordet igjen brukes som regel hvis det er noe man gjør regelmessig og ferie har man som normalt et par ganger i året her hjemme. Vi reiser regelmessig til Tyrkia etter å ha «oppdaget» dette landet for noen år siden. Vanligvis reiser vi for å komme oss fortest mulig til Kusadası, men denne gangen skal vi fly med Norwegian til Antalya og deretter luffe opp til Kusadasi med buss og Dolmus. Ryggsekker blir tingen denne gangen, Koffertene kan få ligge hjemme og vente til sommerferien. Norwegian flyr jevnlig til Tyrkia og med priser på noen hundrelapper for en tur er det billig å komme dit.

Nyttårsferie
«Denne gangen» betyr nyttår. Første uka i januar skal tilbringes i landet vi har lært å sette pris på og som vi vil lære å kjenne mye bedre enn det vi gjør i dag. En uke er ikke mye for å oppleve noe, men siden dette på ingen måte er badeferie går all tid med til å oppleve steder og plasser vi vil se. Vennene våre skal vi besøke i helga før vi skal hjem igjen. De er på jobb i uka også så det er helt utmerket at vi benytter de første dagene til en egen sightseeing langs vei E87 opp gjennom Tyrkia.
I Kusadası kommer vi til å besøke pensjonatet som familien Saybay driver hele året. Hotell Ali Babam, som de også eier er åpen kun fra mai til oktober og der er vi om sommeren.
Vi kommer heller ikke til å bestille noe hotell på forhånd denne gangen bortsett fra Akkan Hotel i Denizli hvor vi skal tilbringe helgen.
Tiden frem til årsskiftet går fort og siden vi har venner der nede er det lett å finne frem til steder det kan være aktuelt å besøke. Språket er ikke noe problem selvom vi ikke snakker tyrkisk. Vi har lært oss masse enkeltstående ord og dem kommer man utrolig langt med. Når alt står fast ringer jeg kameraten min på mobilen og gir den til en tyrker jeg treffer på gata. De prater sammen og på den enkle måten er det utrolig lett å få hjelp og tyrkere er hjelpsomme i utgangspunktet også.

Kurban Bayramı

Jeg ville gjerne ha vært i Tyrkia denne uka hvor det er årets største muslimske høytid, Kurban Bayramı(offerfestivalen) som feires. Det er i slike situasjoner man ser mer av det virkelige landet og folket. Turist om sommeren kan være ok, men det gir ofte et ganske skjevt bilde av hvordan det egentlig er. Vi var nede i påska i år og opplevde da for første gang Tyrkia utenom den vanlige turistifiserte sesongen. Gatene hadde et annet folkeliv, sesongbutikker var stengt, restauranter var pakket sammen osv.
Vi koste oss og fikk bra kontakt med folk. Nå har vi heldigvis lett for å komme i kontakt med folk og er heller ikke redde for å ta kontakt med ukjente. På den måten blir vi bedt med på mye og får oppleve noe man ikke får som vanlig turist.
Dagene går fort og planlegginga av hva vi vil se har allerede begynt. Google Earth og folk med lokalkunnskaoer gjør det greit å legge opp en rute. Vi er ikke avhengig av klokkeslett og faste rutiner og når vi er alene kan vi improvisere alt vi orker når vi er på tur. Ta det som kommer og det er mye nytt å se som man helt sikkert hadde gått glipp av om man planla alt til minste detalj.

 

Internasjonalt matmarked

Halden hadde et lite snev av utland i gågata i dag. I øvre del mot Busterudparken var det rigget til boder fra forskjellige land i Europa og her kunne man få se en litt annen smaling av mat enn hva man er vant til i hjemlige butikker osm for det meste er formet av en kjede med et snevert tilbud.

Her bugnet det av oster og pølser og lukten av liflig moden ost strømmet mot meg da jeg nærmet meg bodene.

Stabler med salami som ikke er vanlig å få tak i her hjemme. Prisene var ikke som i utlandet og prisskruen hadde nok blitt grundig skrudd på her i landet hvor man nok visste på forhånd at alt er dyrt.

Paella er populært i Spania og de hadde laget opp en masse her i dag også. Det gikk nok sikkert unna i løpet av dagen.

MMM, man blir sulten av slike syn. Ost er herlig. Bare synd at osten her hjemme kastes før den er moden.

Jeg kjøpte en del slike oster og nå lukter det godt i skapet hjemme:-)

Ikke noe vanlig syn fra Rimi eller Rema dette.

Kurt Øraas fra Curtisen hadde slått seg til utenfor hos bokhandler Andersen og serverte hønsefrikassé i et stort «paellafat». Det smakte nydelig, men han hadde glemt prisskruen hjemme tror jeg. 10,- tok de for en romslig porsjon med høne:-) Det smakte fortreffelig.


Erlandsen Conditori

En fristende kakedisk møtte meg da jeg ankom lokalet i går kveld for å være med på konserten til Claes Neeb. Jeg skulle ta bilder og filme for ham. Konditoriet har også begynt med tilstelninger på kvelden og på den måten hatt en kraftig utvidelse av tilbudet sitt. Konserter på kveldstid med alle rettigheterogså konditorvarer er ikke dårlig det.

De har også et interessant tilbud av andre varer der så det er vel verdt å avlegge stedet et besøk når du er i byen.


Fredag og hurtigmat

Nesten hver dag kan man lese i avisene om hurtigmat for den travle husstand og jeg har kommentert det her i bloggen min tidligere i uka også.
Da jeg kom hjem fra Oslo i dag(ukependler), lagde jeg middag til oss to, noe jeg vanligvis gjør på fredagene. Hele måltidet tok 15 min å tilberede og det smakte fortreffelig i følge min kone.
Jeg begynte med en stor husløk og en rødløk. Begge ble grovhakket og lagt i panna sammen med litt smør. Bruk gjerne olje også, ta det du har. Deretter gikk det med en paprika og litt gulrot.
Når det hadde godgjort seg noen minutter med litt krydder, salt, pepper og noe asiatisk, slang jeg opp i to biffer. Over det hele brukte jeg safta fra en sitron både til å steke biffene samt ha i grønnsaksblandingen i panna. Deretter ble en pose med pinjekjerner strødd over.
Biffene ble snudd og fikk seg en omgang på den andre siden også. Svakt gyldenbrune etter noen minutter ble maten lagt på to skåler sammen med frisk salat og slangeagurk. Resten av sitrona ble presset over skåla og sitronrestene ble lagt i glasset med vann som vi drakk til denne kulinariske retten.
Tidsforbruk – i underkant av 15 minutter. Hvem trenger ferdiglaget hurtigmat?


Kveld i Oslo

Etter å ha jobbet med bilder og ryddet på disker her i kveld tok jeg med kameraet ut på verandaen for å dokumentere hvordan det er her nå på kvelden. Guffent vær, ikke noe å rope hurra for, men jeg er glad vi har årstider. På bilde nr.1 ser man sydover Trondheimsveien og man kan lett kjenne igjen Plaza nede i byen.

Her ser man nordover Trondheimsveien og det er Helgesensgate som går på tvers ved lyskrysset.
Det er ikke mye snø enda, bare så vidt det blåser litt i lufta og et tynt lag har lagt seg, men det er nok borte i morgen tidlig. Får håpe at jeg har rett angående det. Da jeg var yngre elsket jeg vinter og snø, men må bare innrømme at den elskoven har forsvunnet ganske betraktelig.
Hver vinter reiser jeg rundt i vårt lange land og får oppleve en del vinterveier og forhold og når vinteren er bra så er det ok, men det slapset vi opplever her i regionen kan ikke kalles for annet en deprimerende opplevelser.