Nå legger nok vi mennesker veldig forskjellige betydninger i et slikt uttrykk som overskriften her lyder. Noe har virkelig betydning for den globale historien, men det jeg ser for meg her og tenker på er nok i mye mindre skala, om enn det kan bli mye av det gjennom årene. Ofte har vi mennesker lett for å la oss fascinere av de store hendelsene og lar ofte den dagligdagse historien passere ubemerket. Tenk om vi av og til senket blinket, uten å bli navlebeskuende, for å se på historien i de nære ting? I dag trekker vi i snora og aner kanskje ikke hva som skjer i det hele tatt der avfallsproduktene raser gjennom PVC-rør på vei mot en rensende løsning.
Hvis veggene kunne snakke
er kanskje et litt slitt gammelt ordtak, men…
Jeg lurer på hva toseteren her har vært med på gjennom årene den har stått til tjeneste her?
Her inne satt man i all slags vær, varme og kulde, snø og regn. De hadde ikke oppvarmet bad med alle fasiliteter, noe vi tar for gitt i vår del av verden. Her satt kanskje ektefellene for å diskuterte hvordan de skulla ha råd til å forsørge ungene, om de fikk grøden i hus tidsnok til å redde den før høsten og kulda satt inn, osv. Det var nok ikke den store lystige samtalen om den neste ferieturen hvor man skulle være litt influencer for folka på nabogården. De hadde visst ikke så mye «influenca» den gangen, de jobbet uansett tilstand da. Her gikk kanskje de minste ungene sammen for å slippe å være alene i vintermørket. Ute hylte vinden og kanskje ulven, hvem vet?
Vår attityd til slike innretninger som en do har blitt veldig tabubelagt og her er man i full isolasjon i dag. Opp gjennom århundrene, kanskje tusener for den saks skyld, så satt man i lange rekker og pratet om løst og fast, gjorde forretninger samtidig som sitt fornødne, noe som er helt utenkelig for oss såkalte «kultiverte» skapninger. Jeg har flere ganger ruslet gatelangs i Efesus(bare 14km fra der vi holder til i Tyrkia) og der kunne de dette med å fornødne seg i lange rekker. Er ikke helt sikker på at verbet «å fornødne» seg står i ordboka vår, men pytt…
Når jeg først nevner Efesus så er det utrolig å se hvordan deres «vannklosetter» fungerte. Vannet rant under setene, 12 i rekke og alt avfall ble skylt vekk umiddelbart. Romerne kunne det her med VVS allerede den gangen.
I denne avkroken her var det ingen bilder på veggen. Stedet er kanskje fra tiden før vi fikk konger og dronninger:-)
Glasset har sprukket nå, så det blir nok litt ekstra trekk.
Når jeg langsomt løfter opp kroken og åpner døra, hører jeg lyden fra skrikende hengsler. Jeg er nesten tilbake i tid i et lite øyeblikk – nordavinden og høstmørket jager meg og jeg skynder meg inn for å…
Her var det ikke bare å etterlate seg alt det kroppen ikke lenger trengte, men av og til måtte man også rydde i etterlatenskapene. Var ikke bare å trekke i snora her nei. Mest sannsynlig passet de på å tømme dritten – der kom ordet du sikkert har ventet på – før vinteren satt inn, slik at de slapp å gå tom for lagringsplass under setene i den kalde årstiden. Skrekk og gru for en tanke.
Det er faktisk mange tanker som surrer rundt i hodet når man ser dette og jeg tenker over vår innstilling til kroppens funksjoner i dag. Vi er faktisk på en anne planet.
Mange synes sikkert det er fryktelig dumt å ta bilder av en gammel utedass, men for meg er det en del av vår historie.
Pensjonisten 