Ut i natten

Hver utpust skapte et stort hvitt skimmer foran ansiktet idet strålen fra hodelykta ble truffet. Ellers var det mørkt, veldig mørkt og stien var knapt synlig der han ruslet målbevisst gjennom natten. Ute i mørket lyste det plutselig opp i to glødende punkter idet hodet virret litt frem og tilbake for å kunne følge med på hvor stien gikk. Rev, grevling eller kanskje ulv? Det er jo alle slags dyr i dette området, men det var nok sikkert bare en katt. Stien buktet seg sterkt oppover og pusten ble kortere og tyngre, kondisjonen er nok ikke helt der den bør være. Toppen ble nådd og et hvileminutt ble lagt inn. Om å gjøre å ikke stå for lenge for da vil målet ikke bli nådd i tide.Pusten kom langsomt tilbake og herfra gikk det bare nedoverbakke. Med brodder på skoa og hodelykta godt festet forsvant personen ut i mørket som tettet seg bak ham. Til høyre, langt der nede dukket det opp lys og bebyggelse kom til syne. Etterhvert som stien langs fjellsiden ble forsert kunne han se hele byen under seg og skjønte etterhvert at målet kunne nås denne natten også. Stien buktet seg frem og tilbake og han kom stadig dypere ned i dalen. Sti ble til vei og hodelykta kunne kuttes ut. Takten ble økt litt på de siste hundre meterne og der stod plutselig målet for denne ekspedisjonen: 05:31-toget til Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s