Klokken var bare litt over 07:00 da jeg forlot kontoret til morgenen i dag og satt kursen nordover. Regnet var en trofast følgesvenn de første mila og gikk etterhvert over i noe mere håndfast – sludd!
Årstiden vi nå har entret svikter ikke sitt rykte og veiene ble etterhvert ganske glatte og sleipe. Over Dovre var det glatt, men trolig var det npk bare jeg og et par biler til som oppdaget det. Trailere og biler kom bakfra i stor hastighet og dro forbi og da lå jeg allerede på fartsgrensa. De slang litt hit og dit, men pytt, de holdt seg på veien og forsvant i snødisen foran. Godt å bli kvitt dem.
Plutselig og uten noe forvarsel så jeg denne skapningen i veien. Heldigvis lå kameraet klart på setet ved siden av meg og jeg fikk sakket farten helt ned og tok et par bilder gjennom ruta. En møkket frontrute er ikke beste utgangspunkt for et bilde, men jeg fikk foreviget elgen som stod og slikket på veibanen.
I det jeg nærmet meg elgen tittet den opp og luntet inn i skogen igjen.
Pensjonisten 