En gang var jeg ung

Allerede som barn var jeg ung, yngre enn de fleste. Det utsagnet hørte jeg i et radiokåseri en gang, men aner ikke hvem som sa det, uansett så benytter jeg det her.

Bildet er fra barneåra i Sponvika utenfor Halden hvor vi bodde noen år før ferden gikk videre til Sarpsborg og mange skoleår der. Her har Anne-Cathrine og jeg akkurat vært hos Flingtorp på Korterød for å hente melk ser det ut som. Jeg kan selv ikke huske at bildet ble tatt, men vi er på vei inn i gården fra gategrinda som ligger bak oss og derfor regner jeg med at vi var på vei hjem. Turen til bondegården var alltid hyggelig. Der borte var det kuer og de hadde en hest også. Kuene traff vi jordet nedenfor oss hele dagen og vi måtte gå forbi dem når vi skulle ned på brygga hvor faktisk det meste av dagene ble tilbrakt.

Når jeg tenker tilbake på de rolige åra der og det hysteriet vi har i dag ang. unger, brygger, flytevester o.l., så brøt vi alle regler i boka og overlevde til og med.

Flytevester var aldri i bruk og vi kunne svømme fra vi nærmest krøp. En gang vi lekte med jolla ute ved odden mot Svalerødkilen var det noen som hadde spurt mormor om hun ikke var redd for at vi ute i båten alene, men hun hadde svart at det var ikke farlig, hun så jo oss fra vinduet hele tiden. Vi kunne jo ha druknet mange ganger innen de hadde rukket frem, men slike bagateller var det ingen som tenkte på den gang. Vi lærte å ta ansvar og greide oss bra med det. Jeg kan ikke huske at vi hadde en eneste ulykke med drukning eller annen større skade i alle de åra jeg vokste opp som barn ute i Sponvika, så det var nok ikke så farlig.

Bildet fra gården til mormor og bestefar setter i gang en del minner og i dag er de begge borte og mye av det man opplevde har gått i glemmeboka. Heldigvis kom jeg nylig over en god del bilder fra den tiden og disse blir nå skannet inn slik at jeg kan prøve å bevare noe av det for ettertiden.

Kart over Sponvika